Er kaffe bra for helsa?

Svaret er både ja og nei. Kaffe kan ha både positive og negative konsekvenser for helsa.

KAFFE FOR HELSA? Kaffe er en drikk laget av brente kaffebønner, som kommer fra kaffeplantens frukt. Foto: NTB Scanpix / Reuters / Benoit Tessier
KAFFE FOR HELSA? Kaffe er en drikk laget av brente kaffebønner, som kommer fra kaffeplantens frukt. Foto: NTB Scanpix / Reuters / Benoit TessierVis mer

Kaffe er en drikk laget av brente kaffebønner, som kommer fra frukten fra kaffeplanten. Det vi kaller kaffebønner er kjernen fra frukten, som så tørkes, brennes og males - dette blandes så videre med varmt vann, for å lage drikken kaffe. Kaffe har vært drukket av mennesker i hundrevis av år, og har i omtrent like lang tid blitt knyttet til ulike helseeffekter, ofte negative, igjennom tidene.

LES OGSÅ: Dette gjør koffein med kroppen din.

Så mye kaffe drikker nordmenn

Norge er et land omtrent så langt unna verdens kaffeproduserende områder som man kommer, men vi har virkelig tatt til oss den oppkvikkende drikken siden den først ble introdusert i landet på slutten av 1600-tallet, og nordmenn har i dag verdens nest høyeste kaffeforbruk, kun slått av våre finske naboer.

Gjennomsnittlig inntak av kaffe i Norge er rundt hele 3 kopper daglig, med et litt høyere forbruk hos menn, og det høyeste inntaket sees hos de over 40 år. Et gjennomsnittlig inntak av 3 kopper daglig er høyt, og derfor vil selv små eventuelle helseeffekter av kaffe kunne ha en betydning for nordmenns folkehelse.

Kilde for antioksidanter

Moderne forskning viser at kaffe faktisk har flere ulike helseeffekter, og noen av disse sammenhengene har ganske nylig blitt funnet. At kaffe kan påvirke helsen vår på ulike måter, er kanskje ikke så rart med tanke på at drikken inneholder over 1000 forskjellige stoffer som aktivt virker i kroppen vår - kaffe er faktisk nordmenns viktigste kilde til antioksidanter, blant annet. Mest kjent av stoffene som kaffe inneholder er koffein, som trolig er den viktigste komponenten med tanke på kaffens vanedannende effekt.

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Redusert risiko for tidlig død

Helt generelt kan man si at et moderat inntak av kaffe (man sier vanligvis opp til 5 kopper daglig), er assosiert med en redusert risiko for tidlig død og en redusert risiko for å rammes av hjerte- og karsykdommer. De personene som drikker mest kaffe har rundt 14% mindre sjanse for å dø, i forhold til de som drikker minst.

“Kaffe” er dog i dag et bredt begrep - kaffe inntas på flere ulike måter, både med tanke på ulike preparasjonsmåter, type bønner, men også spesielt med tanke på tilsetning av betydelige mengder sukker eller mettet fett som kan bidra til å gjøre et høyt kaffeforbruk til en adskillig mindre sunn vane, med opptil flere hundre kalorier per kopp i noen tilfeller - i forskningen, og i denne saken, fokuserer vi på helseeffekter av selve kaffen, uten andre tilsetninger.

Kaffe kan inntas på en rekke ulike måter - ikke alle er like sunne! Foto: NTB Scanpix / Rex Shutterstock / Helmut Meyer Zur Capellen
Kaffe kan inntas på en rekke ulike måter - ikke alle er like sunne! Foto: NTB Scanpix / Rex Shutterstock / Helmut Meyer Zur Capellen Vis mer

Forebygger sykdommer

En stor del av de mange stoffene kaffen inneholder er mulig helsefremmende. Kaffe har blant annet vist seg å være gunstig for å kunne bidra til å forebygge hjertesykdom, hjerneslag, Parkinsons sykdom, redusert insulinsensitivitet og diabetes type 2, leversykdom, betennelse i kroppen, visse typer kreft, depresjon og redusert kognitiv funksjon. Man tror også at psykososiale faktorer kan spille en rolle med tanke på kaffens helseeffekter - de som drikker mest kaffe, drikker gjerne kaffe sammen med andre og bruker kaféer som møtesteder - å være sosial på denne måten kan i seg selv potensielt være helsefremmende.

Blodtrykk - hva er normalt?

Blodtrykk - hva er normalt?

Kan kaffe være skadelig?

Man trodde lenge at kaffe kunne være skadelig, både med tanke på den akutte forhøyende virkningen kaffen har på blodtrykket, og også fordi fettstoffer i kaffen er assosiert med økte kolesterolverdier. Noen tidligere studier kunne også ha svakheter, som at de ikke tok høyde for at personer med et høyt inntak av kaffe også i større grad kunne bedrive helsemessig høyrisikoatferd, og i større grad røyke og være mindre aktiv enn de som ikke drakk like mye kaffe. I dag tyder forskningen på at kaffens negative helseeffekter for det meste oppveies av positive helseeffekter, ved et normalt inntak av kaffe. I kostholdsråd for forebygging av hjerte- og karsykdommer anbefaler Helsedirektoratet å være forsiktig med visse typer kaffe. Årsaken til dette er at noen typer kaffe fører til økte kolesterolnivåer, som er ugunstig for hjertehelsen. Videre omtales kaffens effekter på kolesterolet vårt. (1) (2) (3)

Kaffe og kolesterol

Forskning på 1980-tallet, blant annet med betydelige bidrag fra norske forskere, kunne vise til at et høyt inntak av kaffe var assosiert med høyere kolesterolverdier i blodet. Man fant ut at kaffebønner inneholdt bestemte fettstoffer, og at disse kunne frigjøres fra malt og kvernet kaffe når kaffen ble utsatt for kokende vann. Disse fettstoffene er med på å danne “skummet” man kan se på toppen av kaffen. Slikt skum ser man dog ikke på filtrert kaffe, og dette er fordi kaffefiltre av papir effektivt fjerner fettstoffene - filterkaffen inneholder altså svært lite av de kolesteroløkende fettstoffene i kaffe, som er kjent som cafestol og kahweol, der det førstnevnte er det fettstoffet som øker kolesterolet mest.

Hva er egentlig kolesterol?

Hva er egentlig kolesterol?

Det viste seg at disse fettstoffene kunne bidra til å øke kolesterolnivået i blodet betydelig, og da spesielt LDL-kolesterolet, som regnes som den ugunstige typen. LDL-kolesterolet viste seg å kunne øke med så mye som 30% i løpet av noen få uker med inntak av ufiltrert kaffe. I tillegg er inntak av ufiltrert kaffe assosiert med en økning av nivået av triglyserider i blodet, en type fettstoffer som også er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Ufiltrert kaffes bidrag til økning av nivåer av ugunstig LDL-kolesterol er trolig enda større hos de som allerede har et høyt kolesterol fra før av.

Høye nivåer av ugunstig kolesterol vil bidra til åreforkalkning, fettavleiringer i blodårene som over tid vil kunne føre til at de blir for trange. Dette kan resultere i for lite oksygentilførsel til vevet, og vil ved affeksjon av henholdsvis blodårer til hjerne eller hjerte kunne medføre hjerneslag eller hjerteinfarkt. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock / 3487034
Høye nivåer av ugunstig kolesterol vil bidra til åreforkalkning, fettavleiringer i blodårene som over tid vil kunne føre til at de blir for trange. Dette kan resultere i for lite oksygentilførsel til vevet, og vil ved affeksjon av henholdsvis blodårer til hjerne eller hjerte kunne medføre hjerneslag eller hjerteinfarkt. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock / 3487034 Vis mer



LES OGSÅ: Hva er egentlig kolesterol?

Hvordan drikke kaffe uten å få økt kolesterolnivå?

Basert på kunnskapen om fettstoffene i kaffe kan man komme med visse anbefalinger hva gjelder kaffeinntak. Filtrert kaffe, som inneholder svært få av kaffens fettstoffer, bidrar trolig ikke signifikant negativt med tanke på kolesterolnivået, selv om noen få studier har vist en liten økning i kolesterolnivåene ved inntak av filtrert kaffe. Man bør være forsiktige med kokekaffe og presskannekaffe, som begge inneholder mye cafestol og kahweol, mens pulverkaffe omtrent ikke inneholder noe av dette.

Kaffe som lages av kaffemaskiner fra kvern kan også inneholde mye fettstoffer, men ved å sette et filter i koppen kan man redusere disse mengdene. Papirfilter er det absolutt beste - filtre av plast eller aluminium ikke er like effektive. Espresso inneholder omtrent halvparten av mengden fettstoffer i forhold til ufiltrert kaffe, men siden denne typen kaffe normalt serveres i såpass små mengder, har inntaket trolig ikke en signifikant effekt på kolesterolet, som ble påpekt i en italiensk studie fra 2015. Hvordan kaffebønnene brennes og type kaffebønne har også en viss betydning - det er mer cafestol i lysbrent kaffe, som er typen det drikkes mest av i Norge. Det er også mer cafestol i kaffe fra Arabica-bønner, framfor kaffe fra Robusta-bønner.

Oppsummering

Oppsummert kan man altså drikke kaffen sin med god samvittighet, gjerne flere kopper om dagen - men helst filtrert, og uten tilsatt for mye sukker eller fett. (1) (2) (3)

Kilder

1) LHL, Kaffe, hjertehelse og kolesterol 2) Helsedirektoratet, Forebygging av hjerte- og karsykdom 3) Coffee & Health, Cardiovascular health