aHva er ekstrasystoler
En ekstrasystole er et ekstra hjerteslag som avviker fra den normal hjerterytme. En ekstrasystole kan derfor kjennes som at hjerterytmen forandrer seg litt, som kortvarig hjertebank, et uregelmessig hjerteslag eller som at hjertet hoppet over et slag. Men ofte forekommer ekstrasystoler uten noen symptomer.
Hjertefriske kan ha mange ekstrasystoler i døgnet uten å legge merke til dette. Ekstrasystoler er normalt og som regel helt ufarlig. Men i enkelte tilfeller kan ekstrasystolene være en del av hjertesykdom, og en lege bør derfor alltid gjøre en vurdering.
Ekstrasystoler må ikke forveksles med atrieflimmer, eller ventrikkelflimmer, som kan være en mer alvorlig form for hjertearytmi. (1, 2)
Hjertebank: Hva kan være årsaken?
Hva er en normal hjerterytme
Den normale hjerterytmen styres av sinusknuten. Sinusknuten er hjertets pacemaker og sender ut elektrisk aktivitet slik at hjertet trekker seg sammen. Sinusknuten sitter i høyre forkammer som også kalles høyre atrium.
Den normale elektriske impulsstrømmen i hjertet har en fast rute. Fra sinusknuten går den elektriske aktiviteten gjennom forkamrene – slik at de trekker seg sammen. Videre passerer den AV-knuten som er lokalisert i skilleveggen mellom forkamrene og hjertekamrene – også kalt ventriklene. Den elektriske aktiviteten går så til de to store hjertekamrene, som trekker seg sammen.
Dette fine systemet med elektrisk aktivitet får hjertet til å trekke seg sammen i rett rekkefølge og med riktig frekvens. Og når hjertet trekker seg sammen på rett måte får vi en effektiv pumping av blod ut til kroppen. Det er sinusknuten som setter pulsen vår. I hvile hos en voksen utløser sinusknuten rundt 50–80 elektriske pulser i minuttet, i døgnet utgjør dette hele 72 000 til 115 200 pulsslag.
Det elektriske systemet til hjertet er komplisert og kan påvirkes av flere faktorer. Blant annet har hjertet et nervesystem og en rekke hormoner kunne påvirke hjerterytmen. Dette er grunnen til at man kan kjenne at hjertet slår raskere i en rekke situasjoner, eksempelvis når man er redd, stresset eller begeistret. (1, 2)
LES MER OM: Hva er normal puls?
Er det farlig når hjertet slår et ekstra slag?
Andre navn
Ekstrasystoler kan deles inn i supraventrikulære ekstrasystoler som forkortes SVES, og ventrikulære ekstrasystoler som forkortes VES.
Årsak
Ekstrasystoler er et hjerteslag der den elektriske impulsen ikke skjer i sinusknuten som normalt, det er rett og slett et ekstra hjerteslag som kommer imellom hjertets normale slag. Ekstrasystolen avviker fra den normale regelmessige rytmen i hjertet, og det ekstra hjerteslaget vil derfor gi en ineffektiv pumping av blod ut i kroppen, ekstraslaget kan derfor kjennes som svakere enn vanlige hjerteslag, og ofte kjenner man det ikke i det hele tatt. Det påfølgende hjerteslaget etter en ekstrasystole kan føles som kraftigere enn et vanlig hjerteslag. Årsaken til dette er at det blir en liten pause etter ekstraslaget som gjør at de store kamrene i hjertet fylles med større mengder blod enn vanlig.
Ekstrasystoler deles inn i to avhengig av hvor i hjertet det ekstra hjerteslaget finner sted. Ekstrasystolen kan være supraventrikulær eller ventrikulær. (1, 2)
LES MER OM: Hjertet
Hvilke typer ekstrasystoler finnes
Man kan dele inn ekstrasystoler i to grupper, avhengig av hvor de elektriske impulsene kommer fra.
- Supraventrikulære ekstrasystoler: Ekstrasystoler som blir utløst av elektriske impulser i eller i nærheten av forkamrene til hjertet.
- Ventrikulære ekstrasystoler: Ekstrasystolene blir utløst av elektriske impulser i de store hjertekamrene.
Både supraventrikulære og ventrikulære ekstrasystoler er vanlige hos begge kjønn i alle aldre. (1, 3, 4)
Utbredelse
Ekstrasystoler er svært vanlig i et friskt hjerte og forekommer mange ganger i døgnet. De fleste ekstrasystolene er asymptomatisk – altså uten symptomer, så vi legger ikke merke til dem. Ekstrasystoler forekommer både hos barn, voksne, gravide og eldre. (1, 3, 4)
LES OGSÅ: Hjertesykdom
Symptomer på ekstrasystoler
Ekstrasystoler er ofte helt symptomfri. Det er vanlig for hjertefriske mennesker å ha flere ekstrasystoler i løpet av et døgn, og mange av disse merker man ikke. Noen av symptomene som kan merkes ved ekstrasystoler er:
- En følelse i brystet av at hjerterytmen forandrer seg i styrke og rytme.
- Uregelmessig hjerteslag.
- En følelse av et tapt hjerteslag.
- En rar følelse i brystet som at hjertet hopper rundt eller banker hardt. (1, 2, 3, 4)
Supraventrikulære ekstrasystoler
Supraventrikulære ekstrasystoler forkortes SVES. Ved supraventrikulær ekstrasystole dannes den elektriske impulsen ikke i sinusknuten, men i eller i nærheten av forkamrene til hjertet. Dette gjør at hjerterytmen blir uregelmessig, og man kan føle et uregelmessig hjerteslag. Ekstrasystolen følges av en pause, som kan føles som et "tapt" hjerteslag.
Hjertefriske har flere hundre supraventrikulære ekstrasystoler i døgnet, de fleste uten symptomer. Hjertesyke har også forekomst av supraventrikulære ekstrasystoler, og det kan være strukturelle endringer ved hjertet som gir økt forekomst av ekstrasystolene.
Supraventrikulære ekstrasystoler gir altså sjeldent problemer, men de kan tyde på økt fare for å utvikle atrieflimmer. (3, 5, 6)
Dette er hjerteflimmer
Hva er egentlig hjerteflimmer?
Ventrikulære ekstrasystoler
Ventrikulære ekstrasystoler forkortes VES. Ved ventrikulære ekstrasystoler dannes det elektriske impulser i de store hjertekamrene, disse elektriske impulsene forstyrrer hjertes vanlige rytme, og man vil derfor oppleve symptomer som at hjertet hopper over et slag, uregelmessig hjertebank, eller ekstra kraftige hjerteslag.
Ventrikulære ekstrasystoler er vanlige, også i den hjertefriske befolkningen. Hos hjertefriske opplever rundt 80 % sporadiske VES i løpet av døgnet. Men hyppige ventrikulære ekstrasystoler kan øke risikoen for å utvikle alvorlige hjerterytmeforstyrrelser, og kan skade hjertet, man bør derfor vurderes hos kardiolog – legespesialist på hjertet hvis man har hyppige VES.
Forekomsten av ventrikulære ekstrasystoler øker med alderen og hos dem som er hjertesyke. Hos hjertesyke kan, særlige hyppige, VES noen ganger føre til alvorlige rytmeforstyrrelser. (2, 4, 5, 7)
Flere utvikler atrieflimmer og mange overser symptomene
Ekstrasystoler hos barn
Både supraventrikulære- og ventrikulære ekstrasystoler er vanlig hos barn. Supraventrikulære ekstrasystoler er sjeldent assosiert med sykdom, og ventrikulære ekstrasystoler som oppstår i et normalt, friskt hjerte hos et friskt barn er også som regel ufarlige.
Ved supraventrikulære ekstrasystoler eller ventrikulære ekstrasystoler skal symptomene ikke forverres eller forekomme når barnet er i fysisk aktivitet. Ved økte symptomer i aktivitet, og/eller symptomer på svimmelhet, besvimelse, nærbesvimelse, tungpust eller smerter i brystet skal lege alltid kontaktes. (1, 7, 8)
LES OGSÅ: Hjerterytmeforstyrrelser (arytmier)
Risikofaktorer
- Økende alder.
- Høyt blodtrykk.
- Hjertesykdommer.
- Forstyrrelser i kroppens saltbalanse og mineralbalanse – elektrolyttforstyrrelser.
- Medisiner, blant annet digoksin.
- Alkohol og rusmidler.
- Angst og stress.
Undersøkelse
Legen vil typisk ta en sykehistorie og familiehistorie på hjertesykdommer. Videre hører det med at legen lytter på hjertet og kjenner på pulsen. Måling av puls, blodtrykk og et EKG er typisk en naturlig del av utredningen.
Det kan være aktuelt å gjøre langtidsregistrering av hjerterytmen – såkalt Holter monitorering. Ved Holter monitorering måler man hjerterytmen i ett døgn eller lengre. Hvis fastlegen ikke kommer i mål med utredningen kan det være aktuelt å henvise til en kardiolog – hjertespesialist, som kan gjøre ytterligere utredning. (2)
Stikking i brystet – hva kan årsaken være?
Hjerteinfarkt – forskjell på symptomer hos menn og kvinner
Oppsøke lege
Ekstrasystoler er altså vanlig forekommende i den hjertefriske befolkningen. At man av og til kjenner et ekstraslag er altså ikke uvanlig. Hvis man har mange ekstraslag, plagsomme symptomer eller er bekymret for annen tilstand er det lurt å rådføre seg med lege.
Ved hjertebank og ledsagende symptomer som brystsmerter, besvimelse, nærbesvimelse, svimmelhet, tungpustet eller andre uvanlige symptomer skal lege alltid kontaktes. Symptomer som blir verre ved fysisk aktivitet er også mer bekymringsverdige og skal undersøkes av lege. De som har en underliggende tilstand i hjertet fra før av og de med familiehistorie på hjertesykdommer og plutselig hjertedød, bør også kontakte lege ved tilkomne symptomer fra hjertet. (2)
Prognose
Hos hjertefriske mennesker er ekstra systoler et vanlig fenomen og prognosene er gode.
Behandling
Personer uten underliggende hjertesykdom trenger som regel ikke behandling. Hvis ekstrasystolene er plagsomme og kommer hyppig er det flere medisiner som kan forsøkes, blant annet en medisin som heter betablokker.
Enkelte kan være i behov av ytterligere behandling i form av ablasjon. Ved ablasjon går man inn i hjertet via et kateter i blodårene og svir bort området som gir den feilaktige elektriske impulsen.
Ved underliggende hjertetilstand kan det være aktuelt med andre typer medisiner, og ved stor fare for utvikling av alvorlige rytmeforstyrrelse – arytmi, kan implanterbar hjertestarter være aktuelt. (2, 3, 4, 7)
LES OGSÅ: Hjertesvikt
Revisjon
Artikkelen er oppdatert i sin helhet 03.06.21 av Anneli Moholt, lege. Artikkelen er opprinnelig skrevet av Nina Bryhn, lege/indremedisiner.
Kilder
Kilder ved oppdatering 03.06.21: 1) Store medisinske leksikon, Ekstrasystole 2) Mayo Clinic, Premature ventricular contractions (PVCs) 3) Legevakthåndboken, Supraventrikulære ekstrasystoler 4) Legevakthåndboken, Ventrikulære ekstrasystoler 5) Fürst, EKG-tolkning og kommentarer 6) Store medisinske leksikon, Supraventrikulære ekstrasystoler 7) Norsk legemiddelhåndbok, Ventrikulær ekstrasystoli 8) Blaufox AD. Irregular heart rhythm (arrhythmias) in children, UpToDate
Kilder opprinnelig artikkel: Uptodate, SML
