Kolesterol er et fettstoff, og når det transporteres i blodet er det bundet til store transportmolekyler.

• Når kolesterolet er bundet til molekylet LDL, kaller man det for ”det dårlige kolesterolet”.
• Når det er bundet til HDL-molekylet kalles det for ”det gode kolesterolet”.

For å måle kolesterolet tar man blodprøver, disse kan tas hos fastlege eller på noen apotek. Blodprøvene må tas fastende, det vil si at du ikke kan spise eller drikke etter midnatt dagen før blodprøvene tas.

LES OGSÅ: Arvelig forhøyet kolesterol - Familiær Hyperkolesterolemi (FH).

Kolesterol måles i nivåer for:

Brynjulf Barexstein, allmennlege og sjeflege på Lommelegen, forteller at kolesterolet måles ved flere målinger:

• Totalkolesterol
• HDL ("det gode kolesterolet")
• LDL ("det dårlige kolesterolet")
• Triglyserider ("vanlig fett" oppløst i blodet).

- En regner ut hvor stor andel det gode (HDL) utgjør av totalen. Ideelt sett bør HDL utgjøre minst 25 prosent av totalkolesterolet. Da har man en såkalt "god profil" på kolesterolet, hvilket beskytter mot hjerte- og karsykdommer, forklarer Barexstein.

- Høy andel HDL er forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdommer, mens lav andel HDL gir høyere risiko. Med LDL er det omvendt. Høye verdier gir økt risiko for hjerte- og karsykdom, lave verdier gir lavere risiko, sier Barexstein.

Ifølge LHL er det anbefalt at totalkolesterolet skal være lavere enn 5 mmol/l. Norske helseundersøkelser viser at om lag 8 av 10 menn og 6 av 10 middelaldrende kvinner har totalkolesterol over anbefalt nivå.

LES OGSÅ: Overspisingslidelse (tvangsspising)

Ønskelige kolesterolverdier:

• Totalkolesterol: Lavere enn 5 mmol/l
• Forhold mellom totalkolesterol og HDL-kolesterol bør være mindre enn 4 mmol/l
• LDL: under 3 mmol/l
• HDL: Over 1 mmol/l for menn og over 1,3 mmol/l for kvinner
• Triglyserider: Lavere enn 2 mmol/l
• HDL-kolesterol bør utgjøre minst 25 % av totalkolesterolet. Eksempel: Du har 6 i totalkolesterol. Da bør HDL være minst 25 % av dette, altså 1,5 eller høyere.

Hva sier kolesterolet om din helse?

For høye verdier av totalkolesterol, LDL-kolesterol og triglyserider gir økt risiko for hjerte- og karsykdom senere i livet. Det samme gjelder et for lavt forholdstall mellom HDL og totalkolesterol, det vil si om dette er under 25%.

- Hvor uheldig dette er, avhenger i svært stor grad av hvor mange andre risikofaktorer man har samtidig. Om man er overvektig, utrent, har diabetes, høyt blodtrykk og røyker, så er en kolesterolverdi på for eksempel 7 en langt verre situasjon enn om man er slank, ikke har diabetes og ikke røyker, sier Barexstein.

Han forteller at hvor stor risiko en forhøyet kolesterol er for den enkelte, er individuelt, og avgjøres på bakgrunn av en samlet risikovurdering.

- Genetiske forhold, for eksempel opphopning av hjertesykdom i familien, spiller også sterkt inn.

Og i høyere aldersgrupper er situasjonen en annen - En frisk 90-åring får ikke noen redusert risiko for fremtidig hjerte- eller karsykdom, ved å senke sitt kolesterol.

LES OGSÅ: Gode råd for lavere kolesterol

Hvorfor får man høyt kolesterol?

Ifølge LHL kan høyt kolesterol ha arvelige årsaker, men de fleste tilfeller av høyt kolesterol har klar sammenheng med livsstilen. Mye mettet fett i kostholdet, lite mosjon, røyking og overvekt øker kolesterolet. Høyt alkoholforbruk øker spesielt triglyseridnivået.

Ulike sykdommer som diabetes, lidelser i skjoldbruskkjertelen som hypotyreose, lever- og nyresykdommer kan også gi høyt kolesterol. Flere legemidler kan også bidra til en ugunstig sammensetning av kolesterol i blodet, for eksempel gjelder dette betablokkere, enkelte vanndrivende medisiner, østrogen og kortison.

LES OGSÅ: 6 spørsmål om kolesterol

Behandling av høyt kolesterol

Enkelte har høyt kolesterol allerede som barn, eller i ung voksen alder. Mange får moderat forhøyet kolesterol ettersom de blir eldre. Med livsstilstiltak og medisiner kan kolesterolnivået senkes og hjertesykdom forebygges.

- Dersom en har forhøyede verdier, skal totalrisikoen vurderes individuelt, og så vil en eventuelt iverksette tiltak for å få det redusert. I første omgang bør ikke-medikamentelle metoder forsøkes, som kostholdsendringer og vektnedgang, og som hovedregel fungerer dette. I beste fall fungerer det bedre enn medikamentell behandling, om viljen og motivasjonen og evnen til å gjennomføre er god nok. Fører ikke dette frem, vil medikamentell behandling være aktuelt. Vi snakker da om kolesterolsenkende medisiner, sier Barexstein.

Ifølge Helsenorge.no kan du gjøre ulike tiltak for en sunnere kolesterolbalanse.

• Kostholdsendringer
• Slutte å røyke
• Moderat alkoholinntak
• Fysisk aktivitet
• Vektreduksjon

SPØR EN LEGE: Har du et helsespørsmål? Spør en av våre leger!