Hudlege svarer:

Derfor har noen blodårer «utenpå» huden

Å ha tydelige blodårer utenpå huden kan ha tre ulike årsaker.

SYNLIGE VENER: Bilde til venstre av underarm til ung mann, til venstre hånden til en kvinne. Begge med tydelige vener. Foto: V: Elan Havrilyuk / Shutterstock / NTB, H: Philip Arno Photography / Shutterstock / NTB
SYNLIGE VENER: Bilde til venstre av underarm til ung mann, til venstre hånden til en kvinne. Begge med tydelige vener. Foto: V: Elan Havrilyuk / Shutterstock / NTB, H: Philip Arno Photography / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Synes du det er flott, eller synes du det er stygt med blå og slyngede hevelser eller formasjoner utenpå huden? I så fall har kroppsbyggere og eldre dette felles: synlige blodårer i huden, særlig på armer og ben. Men hvorfor er det slik? La oss ta en reise inn i kroppens rørsystem!

Hjertet er en pumpestasjon

Hjertet pumper enorme mengder blod gjennom kroppen i løpet av døgnet. Et voksent menneske har 5–6 liter blod, og dette pumpes gjennom kroppen, tilsvarende 7000 liter i døgnet!

Arterier og vener

Det finnes et eget rørsystem i kroppen, både for lymfeapparatet og for blodet. Men la oss holde oss til blodrørene. De rørene som frakter blod fra hjertet ut i kroppen kalles arterier, og inneholder friskt og rødt blod som skal levere oksygen til alle vev i hele kroppen, til den minste avkrok. Disse rørene er plassert i dypet av kropp og ekstremiteter, godt beskyttet.

Veien tilbake for blodet går via vener, også kalt samleårer, som samler sammen og frakter dette oksygenfattige blå blodet tilbake til hjertet.

Mens arterier kun er lokalisert i dypet, går veneblodet to veier; delvis parallelt med arteriene, og delvis finner veneblodet veien rett under huden, i de samleårene som vi ser som blå svingende slynger, gjerne ytterst på armer og bein. Hvorfor det? Jo, fordi disse ytre samleårene avgir varme, og derfor er viktige for kroppens temperaturregulering.

FITNESS gir kraftige samleårer. Foto: ALL best fitness is HERE / Shutterstock / NTB
FITNESS gir kraftige samleårer. Foto: ALL best fitness is HERE / Shutterstock / NTB Vis mer

Fitness

Du har sikkert sett det i forbindelse med trening, at de blå blodårene i huden blir tydelige og hever seg fra huden. Du har jo blitt glovarm, og varmen må ut av kroppen, ellers så dør du av overoppheting!

Ved mye pumping av muskler over lang tid blir også samleårene bokstavelig trykket utover, samtidig som de skal drenere den økede muskelmassen, som har behov for mye blod. Hvorvidt tydelige samleårer er et skjønnhetsideal, på samme måte som tatoveringer, skal jeg ikke mene noe om, men de er i alle fall en bieffekt av mye pumping og fitness.

TYDELIGE SAMLEÅRER på fotrygger hos en ung voksen kvinne. Foto: Udacha 1972 / Shutterstock / NTB
TYDELIGE SAMLEÅRER på fotrygger hos en ung voksen kvinne. Foto: Udacha 1972 / Shutterstock / NTB Vis mer

Aldring

Det meste går nedover med huden etter tremåneders alder. Huden blir gradvis tynnere, og når bindevevet stadig mister sin elastisitet i tillegg, blir samleårene stadig tydeligere, særlig på hånd- og fotrygger. Hvem kan ikke huske å ha sittet på bestemors eller bestefars fang som liten, og lurt på hva de blå strekene på huden var for noe? Det er uvegerlig tiden og kroppens forfall som forteller sitt tydelige språk.

I tillegg gir solen tynn hud, og derfor tydeligere samleårer, særlig den del av strålingen som brukes i solarier, såkalt ultrafiolett lys av typen A (UVA).

ÅREKNUTER er samleårer som er overbelastet. Foto: Troyan / Shutterstock / NTB
ÅREKNUTER er samleårer som er overbelastet. Foto: Troyan / Shutterstock / NTB Vis mer

Åreknuter

Når samleårene blir overbelastet, oppstår det åreknuter. Da svikter klaffene i samleårene, og blodet stuves i de årene som er nederst i kroppen, fjernt fra hjertet, typisk legger og lår. Vi får en stående blodsøyle og trykket er høyest nederst.

Åreknuter forsterkes av stillestående arbeid, lite fysisk aktivitet, overvekt og gjennomgått blodpropp i ekstremitetene. Arvelige forhold spiller også en viktig rolle.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer