De første symptomene på hjertesykdom

Brystsmerter, tungpustet eller betydelig hjertebank? Lær deg å kjenne igjen de første symptomene..

HJERTESMERTE: Smerter i brystet kan være tegn på angina pectoris (hjertekrampe). Foto: Plainpicture
HJERTESMERTE: Smerter i brystet kan være tegn på angina pectoris (hjertekrampe). Foto: Plainpicture Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hjertesykdom eller hjertefeil er en fellesbetegnelse på en rekke sykdommer på hjertet. Blant de vanligste finner vi atrieflimmer (hjerterytmeforstyrrelse), endokarditt (bakterieinfeksjon på hjerteklaffene og overflaten på innsiden av hjertekamrene), hjerteinfarkt og hjertesvikt. Ifølge Store medisinske leksikon tiltar hyppigheten av hjertesykdommer kraftig etter 40-årsalderen.

- Unge voksne merker første gang at de har et hjerte ved at de kjenner hjertebank, det vil si at de kjenner et «urolig hjerte». Dette er vanligvis uskyldig og krever ikke legekontroll. En sjelden gang er symptomene så uttalte at det kan være grunn til å gi legemidler, da er betablokker et naturlig valg, sier kardiolog Odd Johansen.

LES OGSÅ: Blodtrykk - hva er normalt?

Smerter ut i venstre skulder - angina pectoris og hjerteinfarkt

Kardiologen forteller at i perioden 50 til 70 år får mange smerter i brystet og halsen når de anstrenger seg.
- Dette er smerter som forsvinner etter få minutters hvile, og som kan være symptomer på angina pectoris (hjertekrampe). Om smertene er uttalte og pasienten får sykdomsfølelse, kvalme, blir blek, svett og smertene stråler ut i venstre skulder, kan dette være hjerteinfarkt, mener Johansen.

ØKNING: Antallet tilfeller av hjertesykdommer har tiltatt jevnt i de siste årtiene, dette gjelder særlig hjerteinfarkt og hjertekrampe,  Foto: Hindley
ØKNING: Antallet tilfeller av hjertesykdommer har tiltatt jevnt i de siste årtiene, dette gjelder særlig hjerteinfarkt og hjertekrampe, Foto: Hindley Vis mer

Tungpustenhet - problemer med hjerteklaff eller svekket pumpefunksjon

Fra 70-årsalderen får mange klaffefeil.

- I Norge er trang aortaklaff et problem. Dessuten får mange lekkasje av mitralklaffen. Disse to lidelsene må regelmessig følges av hjertespesialist og når tiden er inne kan det bli aktuelt med ny, kunstig klaff eller reparasjon av den syke klaffen, sier han.

- De eldste blir ofte plaget av forkammerflimmer. De må ha blodfortynnende legemidler for å unngå hjerneslag. De må ofte også ha noe som bremser farten på hjertet. Tungpustenhet plager de eldste mest, hos hjertepasienter skyldes det redusert pumpefunksjon som kan skyldes svekket hjertemuskel, klaffefeil og forkammerflimmer.

LES OGSÅ: Symptomer på blodpropp

Kostvaner og livsførsel har innvirkning

Antallet tilfeller av hjertesykdommer har tiltatt jevnt i de siste årtiene, ifølge Store medisinske leksikon gjelder dette særlig hjerteinfarkt og hjertekrampe, som er meget hyppige dødsårsaker i alle industrialiserte land. Årsaken til dette er kanskje først og fremst befolkningens stigende levealder. Men da man også kan påvise tiltagende hyppighet av disse hjertesykdommene hos 40–50-åringer, må andre faktorer være medbestemmende. Som sannsynlige risikofaktorer har man blant annet merket seg befolkningens endrede kostvaner og livsførsel.

- Det er spekulert i at koronarsykdom som gir hjertekrampe og hjerteinfarkt blant annet skyldes transfett i kosten. Det er ikke tvil om at tobakksrøyk gir slik sykdom, sier Johansen.

Ifølge Norsk helseinformatikk øker røyking risikoen for å utvikle koronarsykdom både hos menn og kvinner. Risikoen øker med antall røykte sigaretter. Sammenlignet med ikke-røykere er risikoen mer enn fordoblet. Selv få antall sigaretter per dag er farlig.

KARDIOLOG: Odd Johansen Foto: Privat
KARDIOLOG: Odd Johansen Foto: Privat Vis mer

I Norge fikk omtrent 1500 mennesker hjerteinfarkt i 2013.

- 30 prosent av dem hadde skikkelige hjerteinfarkt, såkalt ST-elevasjonsinfarkt. Heldigvis er nå dødeligheten helt nede i fire til fem prosent ved slike infarkt i dag. Dette skyldes moderne behandling, blant annet ballong-utblokking av den tette kranseåren, sier Johansen.

Er du i faresonen for å få hjertesykdommer?

UROLIG HJERTE: Unge voksne merker første gang at de har et hjerte ved at de kjenner hjertebank, det vil si at de kjenner et «urolig hjerte», sier kardiolog Odd Johansen. Foto: Pixtal
UROLIG HJERTE: Unge voksne merker første gang at de har et hjerte ved at de kjenner hjertebank, det vil si at de kjenner et «urolig hjerte», sier kardiolog Odd Johansen. Foto: Pixtal Vis mer

Her er noen risikofaktorer:

  • Arvelige faktorer
  • Diabetes
  • Økt alder
  • Røyking
  • Kosthold
  • Lite fysisk aktivitet
  • Høyt kolesterol
  • Høyt blodtrykk
  • Stress

Kilde: LHL

LES OGSÅ LEGESVAR: Stress eller hjertesykdom?

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer