Hjertesykdom eller hjertefeil er en fellesbetegnelse på en rekke sykdommer på hjertet. Blant de vanligste finner vi atrieflimmer (hjerterytmeforstyrrelse), endokarditt (bakterieinfeksjon på hjerteklaffene og overflaten på innsiden av hjertekamrene), hjerteinfarkt og hjertesvikt. Ifølge Store medisinske leksikon tiltar hyppigheten av hjertesykdommer kraftig etter 40-årsalderen.
- Unge voksne merker første gang at de har et hjerte ved at de kjenner hjertebank, det vil si at de kjenner et «urolig hjerte». Dette er vanligvis uskyldig og krever ikke legekontroll. En sjelden gang er symptomene så uttalte at det kan være grunn til å gi legemidler, da er betablokker et naturlig valg, sier kardiolog Odd Johansen.
LES OGSÅ: Blodtrykk - hva er normalt?
Smerter ut i venstre skulder - angina pectoris og hjerteinfarkt
Kardiologen forteller at i perioden 50 til 70 år får mange smerter i brystet og halsen når de anstrenger seg.
- Dette er smerter som forsvinner etter få minutters hvile, og som kan være symptomer på angina pectoris (hjertekrampe). Om smertene er uttalte og pasienten får sykdomsfølelse, kvalme, blir blek, svett og smertene stråler ut i venstre skulder, kan dette være hjerteinfarkt, mener Johansen.
Tungpustenhet - problemer med hjerteklaff eller svekket pumpefunksjon
Fra 70-årsalderen får mange klaffefeil.
- I Norge er trang aortaklaff et problem. Dessuten får mange lekkasje av mitralklaffen. Disse to lidelsene må regelmessig følges av hjertespesialist og når tiden er inne kan det bli aktuelt med ny, kunstig klaff eller reparasjon av den syke klaffen, sier han.
- De eldste blir ofte plaget av forkammerflimmer. De må ha blodfortynnende legemidler for å unngå hjerneslag. De må ofte også ha noe som bremser farten på hjertet. Tungpustenhet plager de eldste mest, hos hjertepasienter skyldes det redusert pumpefunksjon som kan skyldes svekket hjertemuskel, klaffefeil og forkammerflimmer.
LES OGSÅ: Symptomer på blodpropp
Kostvaner og livsførsel har innvirkning
Antallet tilfeller av hjertesykdommer har tiltatt jevnt i de siste årtiene, ifølge Store medisinske leksikon gjelder dette særlig hjerteinfarkt og hjertekrampe, som er meget hyppige dødsårsaker i alle industrialiserte land. Årsaken til dette er kanskje først og fremst befolkningens stigende levealder. Men da man også kan påvise tiltagende hyppighet av disse hjertesykdommene hos 40–50-åringer, må andre faktorer være medbestemmende. Som sannsynlige risikofaktorer har man blant annet merket seg befolkningens endrede kostvaner og livsførsel.
- Det er spekulert i at koronarsykdom som gir hjertekrampe og hjerteinfarkt blant annet skyldes transfett i kosten. Det er ikke tvil om at tobakksrøyk gir slik sykdom, sier Johansen.
Ifølge Norsk helseinformatikk øker røyking risikoen for å utvikle koronarsykdom både hos menn og kvinner. Risikoen øker med antall røykte sigaretter. Sammenlignet med ikke-røykere er risikoen mer enn fordoblet. Selv få antall sigaretter per dag er farlig.
I Norge fikk omtrent 1500 mennesker hjerteinfarkt i 2013.
- 30 prosent av dem hadde skikkelige hjerteinfarkt, såkalt ST-elevasjonsinfarkt. Heldigvis er nå dødeligheten helt nede i fire til fem prosent ved slike infarkt i dag. Dette skyldes moderne behandling, blant annet ballong-utblokking av den tette kranseåren, sier Johansen.
Er du i faresonen for å få hjertesykdommer?
Her er noen risikofaktorer:
- Arvelige faktorer
- Diabetes
- Økt alder
- Røyking
- Kosthold
- Lite fysisk aktivitet
- Høyt kolesterol
- Høyt blodtrykk
- Stress
Kilde: LHL
LES OGSÅ LEGESVAR: Stress eller hjertesykdom?
- Har du spørsmål om hjertesykdommer? Send inn ditt spørsmål til Brynjulf Barexstein, sjefssvarlege på Lommelegen.