Brystsmerter - hva kan årsaken være?

Brystsmerter kan være uttrykk for psykiske årsaker, muskelplager eller mer alvorlige sykdommer i hjerte, lunge og mage.

SMERTER I BRYSTET: Brystsmerter arter seg forskjellig ut fra årsak. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SMERTER I BRYSTET: Brystsmerter arter seg forskjellig ut fra årsak. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Brystsmerter er en svært vanlig plage hos både unge og eldre. Noen har smerter over lengre tid, andre har kortvarige og mer akutte smerter. Smertene kan være sviende, trykkende, skjærende, dunkende, og smertene kan sitte hvor som helst i brystkassen.

Alt etter årsaken kan smertene stråle ut i armene, opp i halsen, ned i magen, og av og til ledsages av tung pust, kvalme, hjertebank og ikke minst angst.

De fleste med brystsmerter har ikke hjerteproblemer!

Alle har hørt om hjerteinfarkt og sett dramatiske bilder på TV eller film av middelaldrende menn som trekker pusten dypt, holder seg for brystet og faller bevisstløse om på gaten. Heldigvis er på langt nær alle brystsmerter hjerteinfarkt - det viser seg faktisk at de fleste med brystsmerter IKKE har hjerteproblemer.

Kardiolog Wasim Zahid svarer på spørsmål fra en ung mann som opplever stikkende smerter i brystet ved trening. Hva kan årsaken være? Er det alvorlig? Og er det risiko for hjertestans? Vis mer

Brystsmerter hyppig årsak til legekontakt

Både hos fastleger, på legevakt og på sykehus er brystsmerter et vanlig symptom, og det kan være en utfordring for legen å plukke ut de som har hjertesykdom og som skal behandles for dette. Noen brystsmerter er helt harmløse, andre er alvorlige og farlige, og felles for alle typer brystsmerter er at de som regel gjør pasienten engstelig.

Hos en allmennpraktiker har halvparten av pasientene som kommer med brystsmerter ikke hjertesykdom. Brystsmertene skyldes psykisk årsaker eller muskelplager. Hjertesykdom, lungesykdom og magelidelser utgjør omtrent 15% hver.

...og de fleste går ikke til legen. Vi vet dessuten at kun 5-10% av de som har brystsmerter tar kontakt med legen sin for å finne årsaken. Jo yngre personen er, jo mindre er sannsynligheten for at dreier seg om hjertesykdom. Hos unge voksne og ungdom er muskelplager og psykiske årsaker hyppige, men hos eldre øker frekvensen av hjertesykdom, sykdom i lunger og mage.

Risikogrupper

De fleste som har hjertesykdom fra før vil kjenne igjen smerter fra hjertet når de dukker opp. Dessuten er det slik at personer som er friske fra før, men som har hjertesykdom i familien, diabetes eller høyt kolesterol bør være ekstra oppmerksom på brystsmerter.

NINA BRYHN: Indremedisiner Foto: privat
NINA BRYHN: Indremedisiner Foto: privat Vis mer

Undersøkelse hos lege

Når du kommer til legen din med brystsmerter, er det svært viktig både for deg og legen at han kan utelukke de alvorligste årsakene, spesielt de som må behandles raskt. Hjertesykdom, blødende magesår, blodpropp i lungene, alvorlig lungebetennelse og gallestein kan være eksempler på slike alvorlige lidelser. Når de alvorlige lidelsene er avklart har man bedre tid på seg til å lete etter mindre farlige årsaker.

Sykehistorien er svært viktig. Symptomer som kommer svært brått på, som oppstår i forbindelse med fysisk aktivitet, tungpust, kvalme eller dårlig allmenntilstand bør få legen til å mistenke at det er noe mer enn muskelsmerter. Mange lidelser har typiske smertemønstre og typisk forløp, og en erfaren lege kan ofte identifisere pasientene som er mistenkelige med tanke på hjertesykdom. Har man hatt hjertesykdom tidligere, eller er man disponert for hjertesykdom, skal legen ha lavere terskel for å undersøke hjertet enn ellers.

Etter at legen har spurt deg ut om sykehistorien vil du bli undersøkt kroppslig. Legen din vil vurdere puls, temperatur, blodtrykk, pustingen din og hvor smertepåvirket du er. Han vil lytte på lunger og hjerte, selv om et hjerteinfarkt ikke kan høres så kan slik lytting utelukke eller bekrefte andre diagnoser. Legen vil trykke på brystkassen din og lete etter ømme punkter, utslett eller ribbensbrudd.

Tilleggsundersøkelser

Et EKG hører også med, og et typisk hjerteinfarkt er synlig på en slik prøve. Hvis smertene har gitt seg, vil det sjelden vise noe galt, men man kan noen ganger se rester etter tidligere infarkter på slikt EKG. Noen ganger kan imidlertid EKG være normalt selv om det er hjertesykdom som forårsaker smertene.

Blodprøver kan bekrefte eller avkrefte et hjerteinfarkt, men som regel tar det litt tid å få svar på en slik prøve. CRP kan si noe om eventuell bakterieinfeksjon (for eksempel lungebetennelse). På sykehus vil man gjerne undersøke deg med røntgenbilde av lungene eller nakken.

SMERTE FRA HJERTET? Brystsmerter kan også stamme fra andre organer eller sykdommer. Foto: NTB Scanpix
SMERTE FRA HJERTET? Brystsmerter kan også stamme fra andre organer eller sykdommer. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Likt symptom på flere diagnoser

Det er mange årsaker til brystsmerter, noen farlige, noen alvorlige, noen harmløse og noen ganger finner man ikke årsaken. Listen som følger under er en kortfattet oversikt over forskjellige årsaker. Trykker du på linkene kan du lese mer om hver enkelt tilstand.

Psykiske årsaker

Psykiske årsaker Dette er en svært vanlig årsak, og er ofte det man står igjen med hvis ingen annen årsak påvises. Psykiske årsaker kan noen ganger ha en klar utløsende årsak, men ikke alltid.

Muskel og skjelett

Muskel-skjelettplager kan også gi brystsmerter. Slike brystsmerter er også svært vanlige, spesielt hos unge. Er også en diagnose man må vurdere hvis ingen annen årsak påvises.

Smertene kan komme fra muskulatur, nakke, ribbebrudd, prolaps i nakke eller brystryggrad.

Gallestein

Gallestein gir smerter som kjennes under høyre ribbeinsbue, men kan stråle opp til brystkassen. Gjerne takvise smerter, og svært intense.Dette er sjeldnere hos unge enn hos eldre, og sees hyppigere hos kvinner. Feber kan være tegn på at galleblæren er betent.

Lungebetennelse

Lungebetennelse gir symptomer som hoste med gult eller grønt oppspytt, feber, dårlig allmenntilstand, tung pust, smerter ved pusting. Blodprøven CRP kan gi mistanke om infeksjon, lytting på lungene kan ofte påvise lungebetennelsen. Et røntgenbilde kan bevise at det foreligger en lungebetennelse (men ikke alltid).

Punktert lunge

Punktert lunge (pneumothorax) kan skje i forbindelse med skade eller slag mot brystkassen, noen ganger oppstår dette uten noen spesiell utløsende årsak. Gir akutt pusteproblemer og smerter i brystet og er en potensielt dødelig tilstand. Røntgenbilde vil vise at lungen er punktert.

Halsbrann

Halsbrann gir sviende smerter bak brystbenet er typisk for slike plager, hvor magesyren kommer opp i spiserøret. Disse plagene kan være vanskelige å skille fra hjertesykdom. Smertene kan bli bedre hvis man tar syrenøytraliserende medisin.

Blodpropp

Blodpropp i lungene gir også brystsmerter. Tilstanden kan ha mange grader, alt fra dramatiske symptomer til nesten ingen symptomer i det hele tatt. Intensiteten ved lungeemboli avhenger av størrelsen på blodproppen. Tung pust og brystsmerter er typisk. Denne diagnosen er vanskelig å stille, og som regel må det gjøres spesialundersøkelser som CT eller scintigrafi av lungene.

Helvetesild

Helvetesild er et herpes-utslett (gamle vannkoppe-virus som "våkner til live") på brystkassen, ofte belteformet, rødflammet utslett med små blemmer. Ekstremt smertefullt. Som regel er denne diagnosen lett å stille.

Magesår

Magesår kan gi akutte smerter øverst i magen eller nederst i brystkassen. Et blødende magesår kan gjøre pasienten svært syk og dette er potensielt dødelig.

Angina pectoris

Angina Pectoris skyldes trange blodårer til hjertemuskulaturen, men ikke avstengte blodårer som ved infarkt. Smerter som dukker opp ved fysisk aktivitet og som går over i hvile er typisk. Smertene oppleves som et trykk like bak brystbenet, og kan stråle ut i venstre arm, ned til magen eller opp mot halsen. En EKG-undersøkelse mens smertene er til stede kan vise typiske forandringer. Ellers kan man gjøre et såkalt arbeids-EKG hvor man måler hjerteaktiviteten når man sitter på sykkel og trener.

HJERTEINFARKT: Vanlige symptomer Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
HJERTEINFARKT: Vanlige symptomer Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hjerteinfarkt

Hjerteinfarkt rammer oftest med en middelaldrende eller eldre person. Smertene er identiske med anginasmertene, men kan være mer intense og går ikke over av nitroglyserin. Smertene skal vare over 30 minutter for at de defineres som hjerteinfarkt. Noen har tung pust, kvalme, angst. EKG og blodprøver viser typiske infarktforandringer.

Hjertesvikt

Hjertesvikt Også mest vanlig hos eldre, men kan skje hos unge etter narkotika bruk eller infekjsoner.

Infeksjon i hjerteposen

Akutt perikarditt er infeksjon i hjerteposen. Disse pasientene har ofte smerter i lungene, pleuritt, når de puster inn og lener seg tilbake, man kan høre en skrubbelyd over hjertet, og EKG viser ST-T forandringer i alle ledningene.

Akurr aorta disseksjon

Akutt aorta disseksjon er en alvorlig tilstand som kan oppstå når det er en rift i aorta og blodstrømmen baner seg vei i en ny kanal. Man kan så få en sprekk eller ruptur gjennom hele aorta, og utgangen er ofte fatal fordi pasienten mister mye blod veldig fort ut av aorta


LES MER OM DETTE: Anuerismer - utposning på pulsårer.

Det finnes mange flere, sjeldnere årsaker til brystsmerter. Lidelsene nevnt ovenfor er de vanligste i Norge.

Denne saken ble opprinnelig skrevet i 2004 av RoarP. Saken er i sin helhet oppdatert av lege Nina Bryhn 17.08.2016.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer