Overalt i kroppen har vi blodårer som er viktige for transport og kommunikasjon. Blodet hele tiden skal være hensiktsmessig fordelt til organer og kroppsdeler. Hver eneste celle i kroppen din er avhengig av å være i nærheten av en blodåre slik at den kan motta og kvitte seg med stoffer og varme. (1)

Visste du dette om blodet ditt?

Arterier

Arteriene (pulsårer) leder blodet fra hjertet og ut til alle deler av kroppen. Blodet i arteriene er friskt rødt og inneholder mye oksygen som kommer fra lungene. Oksygenet brukes i forbrenningen i kroppen, det gjøres om til energi. Trykket i arterier er høyere enn trykket i venene.

Når vi måler blodtrykker, er det trykket i arteriene vi måler.

Arterioler

Arterioler (arteriola), er den minste typen av arterier, sluttgrenen før kapillarene. Arteriolene danner forbindelsen mellom de større arteriene og kapillarnettet i organene. De spiller en hovedrolle for reguleringen av blodgjennomstrømningen, og har en kraftig ringmuskulatur. Blodtrykket er lavere i arteriolene enn i arteriene.

Kapillarer

Kapillarer kalles også hårrørsårer, og er kroppens minste blodkar. Kapillarene er fra 4–10 mikrometer brede – bare så vidt nok til at én blodcelle kan passere.

Kapillarene danner et finmasket nett mellom arteriene og venene i alle vev. I tillegg til å lede blod, er de ansvarlige for gassutvekslingen mellom vevene og blodbanen.

Kapillarene, som kan åpne og lukke seg etter behov. Dersom alle var åpne samtidig, ville de romme hele kroppens blodmengde, men vanligvis befinner bare 10–15 prosent av blodmengden seg i kapillarområdene.

Venoler

Blodet strømmer fra kapillærene over i venoler (små vener) og samles videre i de større venene.

Vener

Vener er årer som returnerer blodet fra kroppen tilbake til hjertet og lungene
Venene leder blodet fra alle deler av kroppen, tilbake til hjertet og lungene. Blodet i venene er mørkerødt og inneholder mye karbondioksid (CO2). CO₂ er avfallstoff som oppstår i forbrenningsprosessen. Trykket i venene er mindre enn i arteriene

Bruk av muskelne i bena øker blodtrykket i venene og letter dermed blodets tilbakestrømning til hjertet. Dette kalles muskel-vene-pumpa. Klaffer i venene i armer og bein sørger for at blodet strømmer i riktig retning – mot hjertet. (1)

Skader i blodårene

Hvis en eller flere blodårer blir skadet vil det medføre blødning. Tapet av blod kan være ut av kroppen (ekstern blødning) eller internt i kroppen (indre blødning).

Hvor mye man blør avhenger av om man blør fra arterier eller direkte fra vev, og hvor god evne blodet har til å levre seg. Sykdom og medikamenter kan påvirke blodets evne til å levre seg. (2)

Eksterne blødninger kan i mange tilfeller minskes eller stanses ved direkte trykk mot det blødende området. Et voksent friskt menneske vil normalt tåle et blodtap på opptil 0,5–1 liter uten at det er behov for å gi blod til vedkommende. (2)

Sykdommer i blodårene

Her er noen sykdommer som kan forekomme i blodårer:

• Arteriosklerose
• Åreknuter
• Blodpropp
• Arterielle leggsår
• Venøse leggsår
• Angina Pectoris
• Hjerteinfarkt
• Aortadisseksjon
• Andre typer arteriell disseksjon
• Anurisme
• Røykebein (Vinduskikker sykdom)
• Lungeemboli

Kilder:

Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet av legene Cecilie Arentz Hansen og Kåre Moen. Revisjon og utvidelse 25.10.2018 av sykepleier Elisabeth Lofthus. Kilder ved revisjon: 1) NDLA 2) StoreMedisinskeLeksikon