I dag publiserte Hjerte- og karregisteret, ved Folkehelseinstituttet statistikk for 2020. Og resultatene viser at betydelig færre mennesker i Norge fikk registrert akutt hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt i 2020 enn året før.

– Det er vanskelig å si noe sikkert om årsaken til nedgangen i registrerte pasienter med hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt, men den kan ha sammenheng med tiltakene som ble satt inn for å bekjempe koronaviruset, sier overlege Rune Kvåle i Folkehelseinstituttets pressemelding.

Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i 2020 var den laveste som er registrert siden 1970, noe som er ganske oppsiktsvekkende.

Kvåle forteller at det også er en også en mindre nedgang i antall registrerte tilfeller av hjerneslag.

Kilde: FHI

Færre har oppsøkt lege

Spesielt månedene mars og april utpeker seg som de månedene med størst nedgang for hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt.

– Dette betyr at en del av nedgangen fra 2019 til 2020 kom etter at regjeringen satte inn omfattende tiltak for å bekjempe koronaviruset, konstaterer Rune Kvåle.

Den generelle nedgangen i planlagt aktivitet, og at færre har oppsøkt lege på grunn av andre årsaker, kan ha ført til at det er registrert færre pasienter med disse tilstandene. Det kan også tenkes at pasienter med milde symptomer ikke har oppsøkt lege i like stor grad som tidligere.

Kjetil ble brått hjertesyk av sjelden sykdom

Mindre influensa

Infeksjonssykdommer kan også ha indirekte betydning for hjerte og karsykdommer. I 2020 så vi en kraftig nedgang i antall som fikk influensa.

FHI skriver at det har vært diskutert om nedgangen i influensasykdommer, som kom etter at tiltakene ble satt inn i mars, kan ha hatt en betydning, men tall fra Dødsårsaksregisteret gir ikke grunn til å tro at disse endringene har påvirket dødeligheten som følge av hjerte- og karsykdommer samlet sett. Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i 2020 var den laveste som er registrert siden 1970.