HJERTEFLIMMER: Legene og brødrene Wasim og Naeen Zahid forklarer sykdommen. Tung pust, smerter i brystet og svimmelhet er vanlige symptomer.Vis mer Vis mer Vis mer Vis mer Vis mer

Atrieflimmer: Symptomer, årsak og behandling

Atrieflimmer kan være kronisk eller komme i anfall. Atriet er hjertets forkammer og hjerteflimmer betyr at det slår raskere enn normalt og uregelmessig.

Atrieflimmer er en hjerterytmeforstyrrelse som også kalles hjerteflimmer.

Atrieflimmer er relativt vanlig, særlig hos eldre. Noen får det behandlet og blir friske, noen får flere anfall med atrieflimmer og noen må leve med det kronisk. Atrieflimmer kan blant annet øke risiko for hjerneslag.

Hva skjer i kroppen?

Atriet er hjertets forkammer og flimmer betyr at det slår raskere enn normalt og uregelmessig. Altså betyr atrieflimmer at hjertets forkamre slår raskere enn normalt og uregelmessig.

Den normale rytmen kalles sinusrytme og starter opp i den såkalte sinusknuten i høyre forkammer av hjertet. Ved atrieflimmer blir denne rytmen "overstyrt" av andre rytmer.

Hovedkamrene (ventriklene) slår ikke like raskt som forkamrene ved atrieflimmer, men uregelmessigheten ledes videre til hovedkamrene og gir derfor uregelmessig puls.

Pulsen man kjenner på for eksempel håndleddet, er trykkbølgen som forflytter seg i pulsårene når hjertets venstre hovedkammer pumper blodet ut i hovedpulsåren. Sammentrekning av forkamrene kjennes ikke som puls på håndleddet.

FORSTYRRELSE I DET ELEKTRISKE LEDNINGSSYSTEMET: Ved atrieflimmer er det en forstyrrelse i Sinusknuten og AV-knuten Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
FORSTYRRELSE I DET ELEKTRISKE LEDNINGSSYSTEMET: Ved atrieflimmer er det en forstyrrelse i Sinusknuten og AV-knuten Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Er atrieflimmer farlig?

Hjertet slår aller best og mest effektivt når alle deler av hjertet gjør som de skal. Derfor kan en hjertesvikt oppstå eller forverres av atrieflimmer. Da er det hensiktsmessig å gjøre noe med atrieflimmeret.

Det er også sånn at når forkamrene står slik og “skjelver”, det vil si slår med en frekvens på 350-600 per minutt, økes risikoen for at det dannes levret blod inne i forkamrene. Hvis biter av en slik trombe, blodpropp, løsner og går ned i venstre hovedkammer, pumpes blodproppen ut i hovedpulsåren. Fra hovedpulsåren går det blodårer opp til hjernen, slik at blodproppen kan gå opp via disse blodårene og opp til blodårene i hjernen. Derfor øker atrieflimmer risikoen for hjerneslag. Rundt en tredjedel av blodpropper i hjernen kommer fra hjertet.

GIR RISIKO FOR HJERNESLAG: Ved atrieflimmer kan det dannes blodpropper i forkamret av levret blod. Disse kan føres med blodstrømmen til hjernen og forårsake slag. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
GIR RISIKO FOR HJERNESLAG: Ved atrieflimmer kan det dannes blodpropper i forkamret av levret blod. Disse kan føres med blodstrømmen til hjernen og forårsake slag. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hvor mange har det og hvem får det?

Omtrent 10% av befolkningen over 80 år har det, men tilstanden er ganske sjelden før 50 års alder. De som har kronisk atrieflimmer har ofte sykdom fra før, slik som hjertesykdom, KOLS, eller forhøyet stoffskifte. Man kan få “anfall” med atrieflimmer, men ha normal hjerterytme mellom eller man kan ha atrieflimmer vedvarende. De som får av og til anfall med atrieflimmer, er ofte hjertefriske fra før.

LES OGSÅ: De første symptomene på hjertesykdom

Hvordan merker man at man har atrieflimmer?

Det skilles på om atrieflimmeret kommer i anfall eller om man har det kronisk.

Anfall med atrieflimmer:

Hvis man får det som anfall, får man gjerne hjertebank (at man kjenner hjertet slår hardt i brystet) og ved atrieflimmer også raskt og uregelmessig hjerterytme, tungpust, smerter i brystet og svimmelhet. Når hjertet slår på denne måten jobber det ikke like effektivt med å pumpe blodet videre. På grunn av den raske frekvensen i forkamrene, som gjør at også hovedkamrene slår for raskt (selv om de ikke slår like raskt som forkamren) pumpes ikke blodet godt nok videre. Dessuten fungerer ikke forkamrene slik de skal heller med atrieflimmer. Plagene forverres ved anstrengelse. Man kan også besvime, selv om dette er ganske sjelden. Noen hjertesykdommer kan gjøre at hjertet tåler svært dårlig atrieflimmer.

Kronisk atrieflimmer

Ved kronisk atrieflimmer, kan man ha lite symptomer i hvile. Ofte kommer plagene med tungpust og slitenhet ved anstrengelse. Opplevelsen av hjertebank kan være helt fraværende. Kanskje er det følelsen av at man er mer tungpusten når man går opp en bakke enn det man var for noen måneder siden som gjør at man tar kontakt med lege og således oppdager atrieflimmeret. Noen ganger blir det også oppdaget tilfeldig ved en rutinekontroll.

LES OGSÅ: Hva er normalt antall pust i minuttet?

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Hans Thorbjørn Rydningen

Hans Thorbjørn Rydningen

HJERTE- OG KARSYKDOMMER

Send inn spørsmål

Bør man gå til lege?

Hvis man tror at man kan ha atrieflimmer bør man gå til lege. Hvis atrieflimmeret er nyoppstått og man kan gjøre rede for tidspunktet det oppsto, kan man gjøre et behandlingsforsøk raskt. Hvis man er usikker på hvor lenge man har hatt plagene, er det også viktig å oppsøke lege, slik at man kan se på om det kan behandles, årsakene kan behandles og eventuelt om risiko for komplikasjoner, slik som hjerneslag, kan reduseres. Hvis plagene som gjør at man lurer på om man kan ha atrieflimmer er brystsmerter og tungpust, så er det jo også en rekke andre tilstander som kan være årsaken. En av disse er hjerteinfarkt eller et truende hjerteinfarkt. Derfor er kontakt med lege svært viktig.

Hastegraden vil variere med en rekke faktorer, men nyoppståtte plager med tungpust og brystsmerter bør alltid føre til rask vurdering av lege. Aktuelle steder å kontakte, avhengig av hastegrad og tid på døgnet er fastlege, legevakt og 113. Ved akutte plager bør man ringe legevakt eller 113.

LES OGSÅ: Supraventrikulær Takykardi

Diagnosen

Legen vil ofte ta EKG og eventuelt blodprøver og lytte til hva som er plagene og undersøke med blant annet å lytte på hjertet. Det kan også være aktuelt å henvises videre til en kardiolog (spesialist i hjertemedisin). En kardiolog vil ofte også gjøre andre undersøkelser, blant annet ultralyd av hjertet (ekko). Atrieflimmer som slår seg av og på og som kanskje ikke er der når man er hos legen, kan oppdages ved at man går med målerutstyr på seg i ett døgn.

Det kan jo også hende at det man kjenner ikke er atrieflimmer, men noe annet. Uregelmessig puls kan skyldes andre tilstander i hjertet, og det er vanskelig å finne ut hva slags type rytmeforstyrrelse det dreier seg om uten undersøkelse med EKG og vurdering av lege. Ekstraslag for eksempel er noe mange opplever, uten at det er farlig. Tungpusthet, brystsmerter og svimmelhet kan ha mange andre årsaker.

EKG: EKG brukes som et viktig verktøy i diagnostisering av atrieflimmer. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
EKG: EKG brukes som et viktig verktøy i diagnostisering av atrieflimmer. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hva kan man gjøre med atrieflimmer?

Hvilken behandling man velger vil avhenge av om det er kronisk eller anfallsvis atrieflimmer og om det er årsaker til atrieflimmeret som kan behandles. Dersom man har plager slik som tung pust og brystsmerter, er det ofte aktuelt å legges inn på sykehus for behandling.

Anfallsvis atrieflimmer som man er sikker på når oppsto og hvor dette tidspunktet er mindre enn 48 timer siden, vil ofte kunne behandles effektivt med elektrostøt mot hjertet eller medikamenter. Dersom atrieflimmeret har stått en stund og man skal gjøre et planlagt forsøk på å stanse det med enten medisiner eller elektrostøt, må man først stå på blodfortynnende medikamenter, for å redusere risiko for blodpropp og dermed blant annet risiko for hjerneslag. Man må da bruke blodfortynnende medikamenter i 3-4 uker før, og 3-4 uker etter behandlingen. Også hvis anfallet startet for under 48 timer siden, men hvor det foreligger risikofaktorer for blodpropp, kan det være aktuelt å bruke blodfortynnende medikamenter. Mange tilfeller av anfallsvis atrieflimmer kan gå over av seg selv, men vil ofte komme tilbake i form av et nytt anfall. Også anfallene som behandles med elektrostøt eller medikamenter vil ofte komme tilbake. Man kan bruke medikamenter som reduserer risiko for nytt anfall med atrieflimmer og det kan være hensiktsmessig å behandle risikofaktorer for å få nytt anfall. Noen opplever også at atrieflimmeret utløses av for eksempel alkohol eller uttalt stress (fysisk eller psykisk), og da kan man kanskje prøve å gjøre noe med dette.

Ved kronisk atrieflimmer kan det være aktuelt å benytte medikamenter som bremser hjerterytmen og forøvrig behandling som tar sikte på å behandle risikofaktorer for å få atrieflimmer og annen hjertesykdom. Forhøyet blodtrykk og forhøyet kolesterol er noe av dette. Forhøyet stoffskifte, dersom man har det, bør også behandles.

Ved atrieflimmer hos barn og unge eller hos voksne der man ikke lykkes med å behandle atrieflimmeret på annen måte, kan det være aktuelt å gjøre et inngrep som heter ablasjon. Dette går ut på å brenne bort ledningssystemer inne i hjertet som forårsaker atrieflimmeret.

LES OGSÅ: Pacemaker

Blodfortynnende medikamenter

Blodfortynnende medikamenter har en sentral plass hos de med atrieflimmer. Hvorvidt man skal bruke dette eller ikke, avhenger av risikofaktorer. Blant annet vurderes alder, om man har hatt slag eller annen blodproppsykdom før, om man har diabetes, høyt blodtrykk og annen hjertesykdom, samt om man er kvinne.

Både de som har kronisk og de som har anfallsvis atrieflimmer bør vurderes for bruk av blodfortynnende medikamenter for å redusere risiko for blodpropp og dermed blant annet hjerneslag. Tidligere var det kun Warfarin (Marevan) som var tilgjengelig. Nå har det kommet flere andre typer nyere medikamenter som kan være aktuelle.

Prognose

Anfallsvis atrieflimmer vil ofte komme tilbake gjentatte ganger og etterhvert får mange det kronisk. Atrieflimmer i seg selv er ikke en farlig sykdom så lenge man får regulert hjertefrekvensen til et akseptabelt nivå. Det som kan være farlig, er særlig risikoen for blodpropp. Derfor er det hos mange anbefalt å bruke blodfortynnende medikamenter, selv om disse også medfører risiko. Avveiningen om hvorvidt man skal bruke dette eller ikke er en vurdering som gjøres i samråd med lege på grunnlag av flere risikofaktorer.

Denne artikkelen er ikke ment som erstatning for kontakt med lege. Skrevet 20.05.17 av Katharina Eimind, lege. Kilder: Sml.no 20.05.17, legemiddelhandboka.no 20.05.17