Åreknuter

Åreknuter er utvidelse i venene som ligger rett under hudoverflaten. De oppstår hyppigst på leggene og bak på lårene, og kan gi plagsomme symptomer. Det finnes flere ulike behandlinger.

ÅREKNUTER: Åreknuter på leggene er en vanlig tilstand som hyppigere rammer kvinner enn menn. Foto: vasara / NTB
ÅREKNUTER: Åreknuter på leggene er en vanlig tilstand som hyppigere rammer kvinner enn menn. Foto: vasara / NTB Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er åreknuter?

Åreknuter oppstår når venene - en type blodåre, som ligger rett under huden blir utvidet og ofte mer slyngede. Åreknuter er blå eller mørk lilla i farge og fremstår som lokale hevelser eller klumper i huden. Ofte kan man se at det er blodkar som har en eller flere slynger. Åreknuter er hyppigst lokalisert på leggen og kan også forekomme på låret.

Hva skjer i kroppen?

Blodårene våre består av arterier som frakter oksygenrikt blod fra hjertet og ut til vevet. Venene er blodårene som frakter blodet tilbake til hjertet. Når blodet skal pumpes tilbake til hjertet eksempelvis fra føttene, må blodet gå oppover mot hjertet - venen jobber altså mot tyngdekraften for å få fraktet blodet tilbake. Venene og kroppen har flere mekanismer for å få til dette til.

Blant annet har venene klaffer som åpner seg slik at blodet kan strømme mot hjertet, klaffene vil lukke seg slik at blodet ikke kan strømme bakover. Når klaffene i venene er svekket og ikke fungerer slik de skal, vil blodet kunne strømme bakover og bli stående i venene. Blod som blir stående i venen utøver et trykk mot blodkarene som medfører at blodårene utvides og kan bli vridd og slynget, og man utvikler åreknuter.

LES MER OM: Blodårene - anatomi

NORMALE VENER OG ÅREKNUTER: Bildet til venstre illustrerer hvordan normale vener fungerer. Normale vener har fungerende klaffer som gjør at blodet strømmer oppover og ikke tilbake i beina. Bildet til høyre viser vener med åreknuter. Klaffene fungerer dårlig som gjør at blodet kan strømme tilbake i beina og man får utvidelser av venene. Foto: Solarisys / NTB
NORMALE VENER OG ÅREKNUTER: Bildet til venstre illustrerer hvordan normale vener fungerer. Normale vener har fungerende klaffer som gjør at blodet strømmer oppover og ikke tilbake i beina. Bildet til høyre viser vener med åreknuter. Klaffene fungerer dårlig som gjør at blodet kan strømme tilbake i beina og man får utvidelser av venene. Foto: Solarisys / NTB Vis mer

Hvor på kroppen?

Åreknuter oppstår oftest på leggene, gjerne på baksiden eller innsiden, samt at de kan forekomme oppover låret. Når man snakket om åreknuter i dagligspråket snakker om ofte om åreknutene man får på leggene/låret.

Åreknuter kan også oppstå andre plasser i kroppen, eksempelvis i spiserøret, men dette er ofte ledd i andre sykdommer, og denne artikkelen vil omhandle åreknuter i beina. (1, 2)

Hemoroider er også en form for åreknuter som du kan lese mer om her.

Andre navn

Åreknuter kalles i medisinene for variser eller varicer. På engelsk kalles tilstanden varicos veins.

Bilder av åreknuter

Klikk på bildene for større versjon.

Årsak

Årsaken til åreknuter er, som beskrevet ovenfor, svakhet eller skade i klaffene til venene som medfører at blod blir stående i venen slik at blodkaret utvides og blir mer slyngete. Siden disse blodkarene ligger helt overfladisk under huden vil utvidelsen og det slyngete forløpet vises igjennom huden. Det finnes en rekke faktorer som gjør at man har økt sannsynlighet for å utvikle tilstanden, du kan lese mer om disse risikofaktorene i avsnittet under.

Risikofaktorer

Det er flere faktorer som øker sannsynligheten for å utvikle åreknuter, noen av disse risikofaktorene er:

  • Kjønn: Kvinner har større sannsynlighet for å få åreknuter enn menn.
  • P-piller? P-piller kan gi økt risiko for å utvikle åreknuter, årsaken er relatert til hormoner.
  • Graviditet.
  • Alder: Forekomsten av åreknuter øker med alder. Som mye annet i kroppen vår blir også venene våre slitt etter mange år, og klaffene i venen vil da kunne fungere mindre optimalt.
  • Overvekt: Overvekt vil kunne gi økt trykk på venen som kan disponerer for åreknuter.
  • Blodpropp: Åreknuter kan oppstå som et resultat av blodpropp. Blodpropp er en tilstand som rammer de dype venene. (1, 2)

Kvinner har økt forekomst av åreknuter

Kvinner har større sannsynlighet for å få åreknuter enn menn. Årsaken er i stor grad relatert til hormoner. De hormonelle endringer kvinner gjennomgår i livet, både under menstruasjon, svangerskap og menopause, medfører en økt risiko for å utvikle åreknuter. (1, 2)

LES OGSÅ: Sprukne blodkar

Graviditet og åreknuter

Det er flere faktorer som gjør at gravide er mer utsatt for å få åreknuter. Graviditet gir ikke bare endringer i hormoner, men vil også føre til at kroppen får et økt volum av blod. Økt blodvolum i forbindelse med svangerskapet er helt nødvendig slik at fosteret kan vokse og få næring, men dette vil også kunne gi en økt belastning på venene. I tillegg vil livmoren kunne utøve et trykk på venen i bekkenet som gjør at blodet har vanskeligere med å passere forbi.

I motsetning til åreknuter som oppstår ellers i livet kan åreknuter som oppstår under graviditet forsvinne når svangerskapet er over. (1, 2)

LES MER OM: Åreknuter hos gravide

Arvelighet

Hvis man har familiehistorie på åreknuter kan man ha en økt risiko for å selv utvikle tilstanden. (2)

Utbredelse

Åreknuter er en vanlig tilstand, men det er store forskjeller i hvor plaget man blir av tilstanden.

LES MER OM: Hormonsystemet

Symptomer

Det er store variasjoner i hvor mye symptomer og plager man får fra åreknuter. Enkelte opplever bare at de kan se åreknutene, mens andre får ledsagende symptomer. Små åreknuter vil ofte gi lite symptomer.

  • Synlige åreknuter, hyppigst lokalisert på leggen og kan også forekomme på låret.
  • Tyngdefølelse, smerter eller pulsasjon i beina. Åreknuter kan gi en rekke sensasjoner i beina, slik som tyngdefølelse, smerter eller pulsasjon. Man kan også oppleve tretthetsfølelse.
  • Ømhet: Åreknutene kan være ømme.
  • Kløe.
  • Hevelse: Noen opplever at beina kan hovne opp i løpet av dagen, særlig hvis man står eller sitter mye. (1, 2, 3)

Forløp og varighet

Åreknuter forsvinner som regel ikke av seg selv, oftest vil de vedvare og kan utvikle seg til det verre, men denne utviklingen skjer som regel sakte og over lengre tid (år). Unntaket er åreknuter som har oppstått i forbindelse med graviditet, disse åreknutene kan avta eller forsvinner når svangerskapet er over. (1, 3)

Hva annet kan det være

Oppsøke lege

Ved åreknuter som gir plagsomme symptomer, samt ved mistanke om en annen tilstand som kan ligne på åreknuter, er det naturlig å oppsøke lege.

LES OGSÅ: Derfor får du kramper i beina

Diagnostisering

Diagnosen åreknuter gjøres i stor grad ved visuell inspeksjon og undersøkelse. Det kan være aktuelt med supplerende undersøkelser, slik som ultralyd for å utelukke andre tilstander, eksempelvis blodpropp, og for å se om klaffene i venen fungerer eller ikke. (2)

ULTRALYD AV LEGG: Undersøkelsen er aktuell å gjøre både for å utelukke andre tilstander og for å se på hvordan klaffene i venene fungerer. Foto: YURII MASLAK / NTB
ULTRALYD AV LEGG: Undersøkelsen er aktuell å gjøre både for å utelukke andre tilstander og for å se på hvordan klaffene i venene fungerer. Foto: YURII MASLAK / NTB Vis mer

Behandling

Det finnes flere typer behandlinger mot åreknuter. Hvis man ønsker behandling av åreknuter som bare gir kosmetiske plager må man sannsynligvis betale denne behandlingen selv, behandlingen gjøres da hos en privat klinikk. Åreknuter som gir vedvarende symptomer og plager kan oppfylle kravene til å få behandling i det offentlige helsevesenet. Prisene på behandlingen vil variere mellom de forskjellige formene for behandling og i mellom de forskjellige aktørene. Noen av behandlingsformene som tilbys er:

  • Kirurgi: Ved kirurgi fjerner man ofte den venen som gir plagene, såkalt "stripping". Dette vil kunne hjelpe både på det kosmetiske og på andre symptomer, slik som tyngdefølelse og smerter. Det er flere aktuelle operasjonsmetoder.
  • Laserbehandling via kateter: Ved denne type laserbehandling føres en laser inn i venene gjennom huden via et lite kateter. Laseren vil varme opp venen noe som medfører at venen lukker seg igjen.
  • Laser- eller radiofrekvensbehandling via kateter: Både laser og radiofrekvensbehandling kan gjøres ved at et kateter føres inn i venen gjennom huden. Inn i kateteret føres enten en laser eller en radiofrekvens. Varmen fra laseren eller radiofrekvensen vil få venen til å lukke seg igjen.
  • Laserbehandling: Laserbehandling kan også gjøres ved at laseren settes på hudoverflaten og sender stråler inn i venene. Ved denne type laserbehandling er det ingenting som føres inn i huden. Behandlingen egner seg best for mindre åreknuter.
  • Sklerosering: Ved sklerosering settes et stoff inn i venen gjennom en tynn nål som går igjennom huden. Stoffet får venen til å klappe sammen. Stoffet kan være både i skumform og flytende.
  • Mikroflebektomi/heklenålsteknikk: Enkelte åreknuter som ligger rett under huden kan trekkes ut gjennom en liten åpning i huden. Prosedyren gjøres med lokalbedøvelse (1, 2, 4)

Sykemelding etter behandling

Behovet for sykemelding etter behandling vil variere etter hvilken type behandling man har fått, samt vil det varierer fra person til person. Flere av behandlingsformene vil ikke gi behov for sykemelding. (4)

Egenbehandling

Det er flere tiltak man selv kan gjøre både for å forebygge og lindre plager fra åreknuter.

  • Støttestrømper: Støttestrømper kan i lette tilfeller av åreknuter gi lindring av symptomer. Støttestrømper/kompresjonsstrømper vil motvirke trykket som oppstår i venen ved åreknuter og hjelper blodårene å føre blodet tilbake til hjertet.
  • Både det å sitte og stå i lengre perioder er ugunstig med tanke på åreknuter.
  • Stramme bukser, særlig i knehasen, eller å sitte med beina i kors, kan gi økende plager fra åreknutene.
  • Overvekt kan forverre åreknuter. (1, 2, 3)

LES OGSÅ: Leggsmerter: Hva kan årsaken være?

Komplikasjoner

Åreknuter er i seg selv ikke farlige, men de kan som nevnt tidligere gi plagsomme symptomer, samt at de noen ganger kan medføre komplikasjoner. Noen av komplikasjonen som kan oppstå er:

Prognose

Åreknuter forsvinner som regel ikke av seg selv, oftest vil de vedvare og kan utvikle seg til det verre, som regel skjer denne utviklingen sakte og over lengre tid (år). Unntaket er åreknuter som har oppstått i forbindelse med graviditet, disse åreknutene kan avta eller forsvinner når svangerskapet er over. (1, 3)

LES MER OM: Graviditet: Normale hudforandringer

Kilder

1) Helsenorge.no, Åreknuter. 2) Mayo Clinic, Varicose veins 3) Felleskatalogen, Åreknuter 4) Volvat, Åreknuter

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer