Aortadisseksjon

Aortadisseksjon betyr rift i hovedpulsåren og er en alvorlig tilstand som plutselig gir intense og skjærende brystsmerter.

AORTA: Aorta er den store hovedpulsåren (rød) som frakter oksygenriktblod til resten av kroppen. Ved rift i aorta oppstår alvorlig sykdom. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
AORTA: Aorta er den store hovedpulsåren (rød) som frakter oksygenriktblod til resten av kroppen. Ved rift i aorta oppstår alvorlig sykdom. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Rift i hovedpulsåren, på det medisinske fagspråket kalt aortadisseksjon, er en sjelden, men livsfarlig tilstand der det oppstår en rift på innsiden av blodåreveggen i hovedpulsåren - blod kan så strømme inn under dette tynne laget hjulpet av det høye trykket i hovedpulsåren, og “dissekere” seg langs karet mellom det innerste og det midterste laget i karveggen.

De klassiske symptomene på aortadisseksjon er plutselig oppståtte intense, skjærende brystsmerter.

RIFT I BLODÅREVEGGEN: Aorta har flere lag. Når det blir rift mellom det innerste og ytterste laget, fylles mellomrommet med blod. Resultatet kan være at åren tilstoppes delvis eller helt. Dette er aortadisseksjon. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
RIFT I BLODÅREVEGGEN: Aorta har flere lag. Når det blir rift mellom det innerste og ytterste laget, fylles mellomrommet med blod. Resultatet kan være at åren tilstoppes delvis eller helt. Dette er aortadisseksjon. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Hva er aortadisseksjon, og hva skyldes det?

Hovedpulsåren, eller aorta, er navnet på det store blodkaret som utgår fra hjertets venstre hovedkammer som frakter oksygenrikt blod ut i kroppen til organene. Aorta utgår fra hjertet og beveger seg oppover initialt, for så å danne en bue, aortabuen, før den fortsetter nedover i brystkassen og videre ned i magen - aorta avgir flere viktige blodkar på veien, som til hodet, armene, organer i brystkassen og ryggmargen, bukorganene og bena.

Blodårer som frakter oksygenrikt blod, arterier, består av flere anatomiske lag: et tynt indre lag, et muskulært lag i midten, og et bindevevslag ytterst. Det tynne indre laget, kalt intima, er det som det oppstår en rift i ved en aortadisseksjon.

Riften i det innerste laget oppstår ved en skade som for eksempel skyldes høyt blodtrykk, en medfødt svakhet i veggen, åreforkalkninger, eller ved et traume eller medisinsk prosedyre. Når denne riften først oppstår, vil blodet som pumpes ut i kroppen med høyt trykk kunne finne en annen vei å gå, nemlig inn under denne riften, altså mellom det innerste og det midterste laget i aortaveggen.

Det høye trykket som blodet presser seg inn med kan gjøre at denne riften blir større og større, blodet “dissekerer” seg på langs i karveggen, og dette nye “rommet” mellom de to lagene fylles med mer og mer blod. Dersom denne disseksjonen strekker seg til viktige karavganger eller til hjertet, eller rommet mellom blodårelagene fylles med så mye blod at det tar opp all plassen i selve blodåren, vil dette kunne gi stopp i blodtilførselen til det affiserte området og symptomer på dette.

Ved påvirkning av vitale blodårer kan aortadisseksjon være fatalt - ubehandlet dør de aller fleste av tilstanden, og rundt 50% allerede i løpet av 2 døgn.

Andre komplikasjoner til aortadisseksjon er ruptur av hovedpulsåren eller uttalt hjertesvikt. (1) (3)

Dette er normalt og unormalt blodtrykk

Årsaker og risikofaktorer

Sjansen for å få en rift i den innerste veggen i hovedpulsåren er forbundet med flere risikofaktorer. Til de viktigste av disse hører følgende:

Hvor vanlig er sykdommen?

Det er vanskelig å estimere hvor vanlig aortadisseksjon er. Tilstanden forveksles ikke sjelden med andre årsaker til akutte brystsmerter, og diagnosen stilles noen ganger først ved obduksjon. Et estimat er at aortadisseksjon rammer 2 - 3,5 av 100.000 personer hvert år. (1)

Er det arvelig?

Noen av risikofaktorene for aortadisseksjon vil være spesielt arvelig betingede, noen mer enn andre, som fra en familiær tendens til å utvikle åreforkalkning til klart arvelige bindevevs- og hjertesykdommer. (1)

BRYSTSMERTER: Ved aortadisseksjon er plutselige, sterke brystsmerter symptomet. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
BRYSTSMERTER: Ved aortadisseksjon er plutselige, sterke brystsmerter symptomet. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Hvilke symptomer gir aortadisseksjon?

Symptomene ved aortadisseksjon kan være forvekslende like symptomene ved et hjerteinfarkt, som er en svært mye vanligere tilstand, og som kan vanskeliggjøre diagnostikken. De vanligste symptomene på aortadisseksjon innebærer plutselig oppståtte brystsmerter som ofte er rivende i karakter, og kjennes enten fremme i brystet, opp i kjeven og halsen, eller bak mot ryggen. (1) (3)

Hvordan stilles diagnosen?

Symptomene ved aortadisseksjon vil ofte kunne gi en mistanke om tilstanden, men ikke alltid. For å bekrefte diagnosen kreves det billedmessig fremstilling av disseksjonen i hovedpulsåren som skiller lagene i karveggen fra hverandre. Flere bildemodaliteter kan brukes til dette, blant annet MR, CT, koronar angiografi og ultralyd gjennom spiserøret, men CT-undersøkelse med kontrast er som vanligvis brukes til å påvise tilstanden. Ved en slik CT-undersøkelse, en såkalt CT angiografi, settes kontrast inn i blodet og undersøkelsen gjøres når denne kontrasten befinner seg i hovedpulsåren - man vil da kunne se at kontrasten, som er synlig på undersøkelsen, trenger seg inn imellom de to lagene i hovedpulsåreveggen og skiller de fra hverandre.

LES OGSÅ: Alt om MR-undersøkelser

Hva annet kan det være? (differensialdiagnoser)

Symptomene ved aortadisseksjon kan som nevnt ligne på symptomene ved hjerteinfarkt. Differensialdiagnosene ved akutte brystsmerter er mange. Noen av de mer alvorlige differensialdiagnosene til aortadisseksjon inkluderer:

Kardiolog Wasim Zahid svarer på spørsmål fra en ung mann som opplever stikkende smerter i brystet ved trening. Hva kan årsaken være? Er det alvorlig? Og er det risiko for hjertestans? Vis mer

Når bør man oppsøke lege?

Akutt oppståtte sterke brystsmerter kan være et symptom på potensielt livsfarlig sykdom og skal alltid undersøkes av lege snarest. Ved slike symptomer, ring 113!

LES OGSÅ: Atrieflimmer - symptomer, årsak og behandling

Behandling

Behandlingen av aortadisseksjon er avhengig av hvor i hovedpulsåren riften sitter og hvordan disseksjonen brer seg utover. Det vanligste klassifikasjonssystemet deler disseksjoner inn i: Type A (disseksjoner som affiserer delen av hovedpulsåren nærmest hjertet, kjent som den ascenderende aorta), mens type B er de som ikke gjør det.

Type A aortadisseksjon er en kirurgisk akuttilstand og krever snarlig operasjon da disse pasientene er utsatt for livsfarlige komplikasjoner som hjerteaffeksjon og hjerneslag. Type kirurgi kan variere med lokalisasjon og flere andre faktorer, fra åpen kirurgi til såkalt endovaskulær behandling.

Type B aortadisseksjon vil normalt behandles medikamentelt. Medikamentell behandling innebærer hovedsakelig reduksjon av blodtrykket og hjertets pumpearbeid, for å minimere hvor mye blod som presses inn mellom lagene i åreveggen. (2)

Prognose og dødelighet

Aortadisseksjon er en livstruende tilstand som er dødelig uten behandling. 10-års overlevelse etter utskrivelse fra sykehuset varierer noe i den medisinske litteraturen, men ligger mellom 30-88%. Dette kan forklares med at de som allerede har hatt en aortadisseksjon er utsatt for å få det på nytt, og er også disponert for å utvikle utposninger på hovedpulsåren i ettertid. Overlevelse er også påvirket av eksisterende risikofaktorer som alder, røyking, høyt blodtrykk med mer. (1) (2)

Kilder: 1) Uptodate.com 2) Uptodate.com 3) Lvh.no

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer