Uansett om man oppholder seg i Syden eller om man blir hjemme i Norge, kan det forekomme hetebølger og høye temperaturer, som øker risikoen for å utvikle heteslag.
Hvilke tegn på heteslag bør man være oppmerksom på? Og når skal man søke lege?
Hva er heteslag?
Heteslag blir også kalt for solstikk. Det er en tilstand med sterkt økt kroppstemperatur (over 40 grader celsius), kombinert med lavt blodtrykk, nevrologiske symptomer, nedsatt bevissthet eller bevisstløshet. I alvorlige tilfeller kan det oppstå kramper, organsvikt og fare for livet.
Heteslag oppstår typisk etter langvarig opphold under den varme sola, eller ved hard trening i varmt klima.
Faktorer som kan medvirke til heteslag er alkoholinntak, da det påvirker kroppens evne til å regulere temperaturen, for lite væskeinntak eller for mange lag med klær.
Thea var 16 år da hun fikk føflekkreft. - Forby solarium!
7 tegn på heteslag
- Kroppstemperatur over 40 grader celsius, målt i endetarmen. Dette tegnet skal være til stede hvis det er snakk om heteslag.
- Forvirring, irritabilitet, påvirket tale, nedsatt bevissthet, bevisstløshet eller kramper.
- Økende utilpasshet med hodepine, svimmelhet, kvalme eller følelse av utmattelse.
- Høyere puls og hjertebank.
- Blussende rød og tørr hud. Typisk vil kroppen svette mindre, eller slett ikke.
- Mindre urinproduksjon med tiltakende mørk gul farge.
- Intens tørst.
Heteutmattelse er mindre alvorlig enn heteslag
Heteutmattelse forekommer når man har lett forhøyet kroppstemperatur (mellom 37,5 og 40 grader celsius), men ikke har nevrologiske symptomer eller påvirket bevissthet.
Symptomene kan likne de man får ved et heteslag, men er mindre alvorlige, og det er ingen nevrologiske symptomer. Motsatt heteslag vil man ved heteutmattelse typisk ha kjølig, fuktig og svett hud.
Dette er soleksem
Dette øker risikoen for heteslag
Det er flere faktorer som øker risikoen for å utvikle heteslag. Små barn og eldre mennesker har større risiko, da de oftere blir dehydrert, og har lettere påvirkelig nervesystem.
Også hvis man lider av kronisk sykdom, som for eksempel hjerte- eller lungesykdom, er risikoen for å utvikle heteslag større.
Mennesker som utøver hard fysisk trening i varmt vær har også ekstra risiko for heteslag. Det kan for eksempel dreie seg om militærtrening, fotball, maratonløp, triatlon eller langdistanseløp i varmt vær.
Under hetebølger, eller ved reiser til varme land, er kroppen ikke vant til det varme været, og man kan da oppleve symptomer på heteslag hvis ikke man er forsiktig og unngår overoppheting.
Enkelte medisiner øker i tillegg risikoen heteslag i varmt vær. Man bør være spesielt forsiktig i varmen hvis man får medisiner som gjør blodårene mer snevre (såkalte vasokonstriktorer), medisiner som regulerer blodtrykket ved å blokkere adrenalin (betablokkere), vanndrivende medisiner, medisiner som reduserer psykotiske symptomer eller antidepressiver.
I tillegg vil risikoen være større hvis man har drukket alkohol eller tatt narkotiske stoffer som MDMA eller kokain, samt hvis man har for varm påkledning.
Dehydrering: Årsaker, symptomer og behandling
Dette bør man gjøre ved tegn på heteslag
Ved symptomer på heteslag bør man søke lege umiddelbart. Hvis man ikke reagerer raskt ved heteslag, kan flere organer i kroppen bli permanent skadet, og i verste fall kan man dø.
Mens man venter på legehjelp bør man gjøre følgende:
- Oppsøk skygge eller gå innenfor i aircondition.
- Fjern tøy.
- Avkjøl kroppen så fort som mulig. Avkjølingen kan foregå på forskjellige måter avhengig av hva man har i nærheten. For eksempel kan man ta et kaldt bad, en kald dusj, eller spyle seg med hageslangen. Man kan også legge pakker med is, eller kalde, våte håndklær, på hodet og nakken, i lysken og under armhulene.
- Drikk rikelig med kald væske.
Førstehjelp ved heteslag: Dette kan redde liv
Hvis det dreier som heteutmattelse, kan man gjøre noen tiltak selv før man ringer til legen, for å se om det kan hjelpe tilstanden. Man bør stoppe all aktivitet, søke skygge og drikk kaldt vann eller annen kald væske.
Hvis symptomene blir verre, ikke går raskt over, eller man utvikler nevrologiske symptomer bør man kontakte legen.
