Fortsatt anginasmerter etter stenting?

Spørsmål

For ca.10 mnd siden fikk jeg et kraftig og kortvarig smerteanfall i venstre skulderledd,venstre side av halsen og oppe til venstre i brystet mens jeg satt i ro.Diagnosen ble ustabil angina pectoris,og det ble lagt inn 2 stent. Dessuten satte man i gang med Selo-Zok,Albyl-E,Simvastatin,Plavix og Cozaar.I alle disse månedene har jeg kjent verk,klem eller sting på de samme stedene som nevnt over. Riktignok ikke så sterke,men veldig ubehagelige. I selve hjertet har jeg ikke kjent noe. Det må vel også nevnes at disse følelsene er helt uavhengige av hva jeg gjør. De kommer omtrent daglig og flere ganger. Jeg har hatt ny angiografi i januar og dessuten belastning-EKG tre ganger. Hjertemarkører har vært negative og det samme med de andre undersøkelsene. Det er altså ikke funnet noen forandringer siden stentene ble satt inn i mai 2007. Jeg er kjent med at man kan ha uspesifiserte smerter i brystet. Men siden mine plager er lokalisert til samme steder som da anginaen slo til og de dessuten ligner på dem,tenker jeg at det fortsatt er en forbindelse her. Hva kan du si om dette? På forhånd takk. Relevante sykdommer/medisiner: Tidligere fjernet halve skjoldbruskkjertelen

Mann, 71 år

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Hei og takk for spørsmålet ditt!

Jeg forstår godt din frustrasjon i at du har vedvarende smerter selv etter du har vært igjennom omfattende utredning og behandling. Det blir dessverre ikke enkelt å gi deg noe fasitsvar over internett, men jeg skal prøve å komme med noen tanker rundt problemstillingen. Jeg er usikker på hva du har fått av informasjon i løpet av den tiden du har blitt utredet, så jeg vil derfor begynne med å gi deg litt generell informasjon om angina pectoris. Deretter vil jeg forsøke å knytte denne informasjonen opp mot dine plager.

-------------------------------------------------------------
Hjertet er en stor muskel som arbeider hele tiden med å pumpe blodet rundt i kroppen. For å klare dette behøver hjertet kontinuerlig tilførsel av oksygen og næring. Denne tilførselen skjer via blodet. Fra første del av hovedpulsåren avgår to kransårer (høyre og venstre koronararterie) som forløper på utsiden av hjertemuskulaturen. Koronararteriene deler seg etter hvert opp i stadig mindre grener som "dukker ned" i muskulaturen og sørger for blodforsyningen til alle deler av hjertet.
Når vi anstrenger oss, må hjertet pumpe kraftigere og raskere for å bringe nok blod rundt til muskulaturen og de andre organene i kroppen. For å klare det, trenger hjertet mer næring og oksygen, derfor må også blodforsyningen til hjertet øke.

Koronararteriene kan med årene bli trangere på grunn av avleiringer på innsiden av blodkarene (arteriosklerose). Det betyr at mindre blodmengder kan strømme gjennom arteriene. I hvile eller når vi ikke anstrenger oss noe særlig, er ikke dette som regel ikke noe problem. Derimot om vi anstrenger oss mye, kan blodstrømmen bli for liten til at hjertet får nok oksygen og næring. Noen arterier er som regel trangere enn andre, det betyr at områder av hjertet som får sin blodforsyning fra disse eller denne arterien, får for lite oksygen. Når det blir et misforholdt mellom oksygentilførsel og okysgenbehov i deler av hjertemuskelen kan dette gi brystsmerter.

Angina pectoris er anfallsvis opptreden av brystsmerter av inntil 15 minutters varighet, som skyldes redusert blodforsyning til hjertemuskelen. Anfallene utløses av anstrengelser eller sterke følelsesmessige reaksjoner, avtar raskt og forsvinner etter noen minutters hvile. Inntak av Nitroglycerin som smelter i munnen, gir smertelindring i løpet av 1-3 minutter. En annen betegnelse på angina pectoris er stabil koronarsykdom.
Smertene beskrives vanligvis som klemmende og sammensnørende. De kjennes bak brystbeinet og kan stråle ut i venstre skulder og arm, noen ganger opp i kjeven. Anfallene kommer lettere når det er kaldt og etter et stort måltid.

Flere faktorer gjør deg mer utsatt for å utvikle angina pectoris: høyt blodtrykk, høyt kolesterol, røyking, sukkersyke, lite mosjon, arvelige faktorer og høy alder. Menn får gjerne angina i yngre alder enn kvinner. Diagnosen stilles vanligvis på bakgrunn av de typiske symptomene som foreligger. Ved usikker diagnose eller for å vurdere alvorlighetsgrad bør det gjøres et belastnings-EKG. Dette er en undersøkelse der en registrerer de elektriske signalene i hjertet mens du sykler på en ergometersykkel. Noen ganger går en videre med en røntgenkontrast-undersøkelse av blodårene (hjertekateterisering), som viser nøyaktig hvilke blodårer som er tette. Behandlingen av angina har som hensikt å lindre smertene og forebygge hjerteinfarkt. Ved et hjerteinfarkt tilstoppes blodåren helt. Den delen av hjertemuskelen som dermed mister blodforsyningen, dør og erstattes med bindevev som mangler evnen til å arbeide som en pumpemuskel.
-----------------------------------------------------

Diagnosen du fikk var ustabil angina, dette er en betegnelse som blant annet brukes når anginasmerter opptrer i hvile. Du har vært igjennom hjertekateterisering (angiografi) to ganger. Den første gangen ble i hvert fall påvist to trange partier i koronararteriene, og det ble lagt inn to stenter i disse områdene for å holde blodårene åpne. Den andre gangen du var til hjertekateterisering ble det ikke påvist noen ytterligere forandring. Det som ikke kommer frem fra spørsmålet ditt, er om de påviste andre partier der det var trange forhold i koronararteriene dine. Dette blir rene spekulasjoner, men det er godt mulig at du har andre små partier med trange forhold, som ikke er tilgjengelig for behandling. Som jeg sa tidligere så deler koronararteriene seg opp i stadig mindre blodårer som forsyner hjertemuskulaturen. Du har muligens fått lagt stenter i et par større grener, som gjør at du har åpnet opp blodsirkulasjonen for et større område av hjertet. Dette gjør at smertene dine blir mindre, og at risikoen for et stort alvorlig hjerteinfarkt er betydelig mindre. Allikevel kan blodårene noen steder lenger ut fortsatt være trange og dermed sørge for dårligere oksygenforsyning i disse områdene, og dette kan gi smerter. Selv om dette skulle være tilfellet, og de ikke har klart å åpne opp de minste arteriene, så har du fått veldig god medikamentell behandling for dette. Selo-Zoken er en betablokker som reduserer belastningen på hjertet, dermed reduserer oksygenbehovet som igjen da reduserer smertene dine. Albyl-E og Plavix er blodfortynnende, og Simvastatin er kolesterolsenkende, som alle hemmer ytterligere fortetning av blodårene dine. Det du ikke nevner noe om er om du bruker Nitroglycerin som behovsmedisin når du får smerter. Dersom denne medisinen lindrer smertene, kan jo det peke i retning av at det fortsatt er anginasmerter du har. Hvis denne teorien stemmer vil smertene dine ikke bli borte før en av to ting skjer: Det første er at det lille området med fortsatt trange blodårer kan gå helt tett, og du får et lite hjerteinfarkt i dette området, som ikke trenger å gå noe særlig utover hjertefunksjonen din. Hvis dette området blir dødt, vil det ikke lenger gi deg smerter. Det andre er at andre blodårer i hjertemuskelen øker sitt blodforsyningsområdet over tid, slik at de kan dekke det området som ikke får nok oksygen, og da vil brystsmertene forsvinne på sikt.

Det ble en lang avhandling som jeg håper er forståelig. For å finne ut av dette, kan du høre litt med fastlegen din. Han vil sannsynligvis ha fått en beskrivelse av angiografien, og dermed kunne svare deg på om det finnes flere trange partier i koronararteriene. Du kan jo også høre om du kan forsøke Nitroglycerin, hvis du ikke allerede har det.

Det finnes også en rekke andre mulige årsaker til smerter i brystet. Interkostalmyalgi betegner en tilstand med smerter fra muskulaturen som ligger mellom ribbena. Smertene kan minne om smerter fra hjerte eller lunger, og kan derfor være skremmende, men tilstanden er ufarlig. Smertene kan også komme fra en tilstand i lungene, ofte er plagene da ledsaget av følelse av tungpust. En annen mulighet er at smertene i brystet egentlig kommer fra mage- tarmsystemet, deriblant tilstander i spiserøret, magesår og reflukssykdom. Disse smertene har ofte en sammenheng med måltider, og kan gjerne ledsagende plager med f.eks. sure oppstøt og brystbrann. Psykogene smerter er også en vanlig årsak til brystsmerter. En emosjonell reaksjon med en eller annen stor psykisk belastning, eller sterk angst, kan gi kraftige smerter i brystet.

Til avslutning vil jeg si at jeg ikke synes du skal slå deg til ro med at du har disse smertene. Det er kjempefint at du tar initiativ selv for å søke svar på plagene dine. Jeg vil anbefale deg fortsette med dette, og ta kontakt på nytt med fastlegen din. I første omgang for å finne ut av om smertene dine fortsatt er anginasmerter. Hvordan ser koronararteriene dine ut? Er det flere trange partier som ikke ble blokket ut eller stentet? Kan du forsøke Nitroglycerin? Deretter må dere se på andre muligheter til dine brystsmerter, kommer det fra mage- tarm systemet eller et annet organ?

Håper du kan ha nytte av svaret, og jeg ønsker deg lykke til!

Har du spørsmål om Allmennmedisin?

Spør en av våre spesialister og få svar innen 1 – 3 virkedager.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Pris fra 259,-