På norsk kalles angina pectoris for hjertekrampe. Angina pectoris er latin og betyr «trangt bryst». Det er nettop sånn hjertekrampe føles: som en knugende eller trykkende smerte, eller sammensnørende følelse, i brystet.
Hvor vanlig er angina pectoris?
Hjertekrampe er en vanlig lidelse i den vestlige verden. I Norge er det omkring 15 000 og 20 000 nye tilfeller hvert år. Forekomsten øker med alderen. Sykdommen starter vanligvis tidligere hos menn (50-60 årsalderen) enn hos kvinner (etter 65 år).
Symptomene på hjertekrampe
Symptomene på hjertekrampe er klemmende, sammensnørende, knugende eller trykkende smerter i brystet. Smertene er lokalisert like under eller bak brystbeinet, ofte i venstre side. Smertene stråler ofte til halsen eller den venstre armen, men kan også stråle ut i høyre arm, skuldrene, ryggen, ned i den øverste delen av magen eller opp i kjeven. Det er vanlig at man også opplever tung pust eller kvalme. Samtidig vil man være engstelig og redd.
Det finnes ulike typer hjertekrampe. Ved den vanligste formen for hjertekrampe kommer smertene ved fysisk anstrengelse, og forsvinner igjen ved hvile eller bruk av nitroglyserin. Smertene kan også bli trigget av kulde, følelsesmessig stress og opphisselse, eller etter et stort måltid.
Hvis det tas EKG (hjerteprøve) under et anfall av hjertekrampe, kan det vise et mønster som tyder på dårlig blodtilførsel til hjertet. Utenom anfallene er prøven normal.
LES OGSÅ: Dette sier kolesterolet om helsen din
Årsaker til angina
Årsaken til hjertekrampen er at en del av hjertemuskelen får for lite blodtilførsel, og dermed oksygen. Angina pectoris skyldes åreforkalkning i de blodårene som fører blod til hjertemuskelen. Åreforkalkningen gjør at en eller flere blodårene blir for trange.
Når behovet for oksygen i hjertemuskelen øker, kommer det ikke nok blod gjennom de trange årene. Da oppstår det symptomer som press, sammensnøring, klem eller smerter i brystet. Behovet for oksygen øker når hjertet må slå fortere eller hardere enn vanlig. Det skjer når vi anstrenger oss eller blir opphisset. Den vanlige formen for angina pectoris, "anstrengelsesangina" (se lenger ned), oppstår nettopp i slike situasjoner.
Åreforkalkning kommer med alderen. Sjansen for å få mye og tidlig åreforkalkning øker hvis du:
- røyker
- har høyt blodtrykk
- har diabetes
- har høyt kolesterol
- er lite fysisk aktiv.
- Arv spiller også en rolle.
Ulike typer angina pectoris
Det finnes forskjellige former for hjertekrampe:
- Anstrengelsesangina: Symptomene kommer ved fysiske anstrengelser, psykiske påkjenninger eller ekstreme temperaturer. De går over etter hvile, eller få minutter etter at du tar nitroglyserin. Dette er den vanlige formen for angina, og kalles også for stabil angina pectoris.
- Mikrovaskulær angina: Skyldes sykdom i de helt små blodårene i hjertet.
- Variantangina (spasmeangina, Prinzmetals angina): En sjelden form for angina som skyldes at blodårene til hjertemuskelen plutselig trekker seg sammen og blir trange (spastiske sammentrekninger). Symptomene kommer uavhengig av fysisk aktivitet, men kommer typisk i hvile og gjerne tidlig på morgenen.
- Ustabil angina (truende hjerteinfarkt): Dette er en alvorlig og akutt form for hjertekrampe som kan føre til hjerteinfarkt. Du har ustabil angina hvis du har:
- Brystsmerter fra hjertet for første gang.
- Brystsmerter som kjennes annerledes enn de du har hatt før. For eksempel er smertene værre, eller varer lengre.
- Brystsmerter som ikke går bort etter at du har hvilt deg og tatt nitroglyserin.
- Brystsmertene som varer i mer enn 20 minutter.
- Brystsmerter i hvile.
Hvordan får du diagnosen?
Diagnosen angina kan ofte stilles ut fra sykehistorien og tilstedeværelsen av typiske symptomer. Legen stiller spørsmål om plager, utløsende faktorer og familiebelastning. Legen vil også gjøre en undersøkelse og ta blodprøver for å vurdere blant annet blodtrykk, kolesterolnivå, stoffskifte og om det er tegn til diabetes. Det blir også tatt et EKG i hvile, men det er ikke alltid at denne undersøkelsen kan påvise hjertesykdom. Da kan det være nødvendig med ytterligere undersøkelser.
Hvis diagnosen er uklar eller det er aktuelt med hjerteoperasjon eller utblokking av kransårene, vil fastlegen henvise deg til videre undersøkelser. En vanlig undersøkelse er et såkalt "arbeids-EKG". Det tas da et EKG mens du er fysisk aktiv. Ofte skal du sykle på en ergometersykkel.
Undersøkelsen utføres for å se om du får anginasymptomer under belastning, og om mønsteret på EKG forandrer seg samtidig. Andre aktuelle undersøkelser kan være hjerte-CT, ekkokardiografi og kransåreangiografi.
LES OGSÅ: Hva er normal puls?
Differensialdiagnoser
Andre sykdommer som kan gi lignende symptomer som angina pectoris:
- Herpes zoster (helvetesild)
- Costokondritt (betennelse i brusken rundt ribbena)
- Lungebetennelse
- Spiserørsbetennelse
- Spiserørsspasme
- Spiserørsruptur
- Muskelsmerter i brystveggen, skuldre eller rygg.
- Magesår
- Galleveissykdom
LES OGSÅ: Hva er normalt blodtrykk for ulike aldre?
Mistet far og bror i hjerteinfarkt. Så oppfant Per Erik en ny medisin som kan redde liv
Behandling og forebygging
Livsstil
Når du har fått diagnosen hjertekrampe, er videre livskvalitet og livslengde blant annet avhengig av hvilken livsstil du velger.
Gunstig for prognosen er:
- Slutte å røyke
- Sunt kosthold med mye fiber, mindre mettet fett, rikelig med fisk og fiskeoljer
- Regelmessig fysisk aktivitet. Fysisk trening som ledd i hjerterehabilitering reduserer risikoen for plutselig død, selv hos personer med langt framskreden åreforkalkning.
- Gå ned i vekt hvis du er overvektig
- Drikke mindre alkohol
- Redusere stress
LES OGSÅ: Antidepressiva for røykeslutt - ble oppdaget ved en tilfeldighet hvor godt det virket.
Medisiner
- Acetylsalisylsyre reduserer risikoen for å få hjerteinfarkt og er aktuelt for de fleste som har angina.
- Kolesterolsenkende medisiner (statiner) reduserer sykeligheten og dødeligheten hos pasienter med hjertekrampe, og brukes også av mange anginapasienter uten svært forhøyet kolesterol.
- Betablokker og kalsiumblokker er medikamenter som demper puls og blodtrykk, og kan også ha en god effekt på lengre sikt.
Det er vanlig å bruke en eller flere medisiner fast for å forebygge anfall med hjertekrampe. Hovedgruppene av slike medisiner er betablokkere, kalsiumblokkere og langtidsvirkende nitroglyserin, men det kan også være andre preparater. Her er det viktig at du lytter til legen din, som sørger for at du får den riktige kombinasjonen av medisiner. Sørg for å informere legen om eventuell bivirkninger, ofte finnes det alternative preparater du kan forsøke.
LES OGSÅ: Metabolsk syndrom
Kirurgi - blokke ut årer
Hvis du har hjertekrampe som ikke lar seg kontrollere med medisiner, er kirurgisk behandling en mulighet. De trange årene kan bli utvidet med en ballong som skyves inn i til det trange stedet. Under røntgenkontroll blir ballongen blåst opp og åren blokket ut med en stent. En stent er et ekspanderende nettverk av metall som er med på å hindre en ny forsnevring på samme sted. Stenten er ofte kledd med medisin som motvirker forsnevring.
En annen mulighet er en bypass-operasjon. Blodårer fra leggen blir brukt til å lede blodet utenom de trange stedene i blodårene i hjertet. Dette er et større inngrep, hvor din brystkasse blir åpnet under full bedøvelse.
Akutt behandling av anfall med hjertekrampe
Ta nitroglyserin straks du merker anginasymptomene kommer, og hvil deg. Alle som har angina bør ha nitroglyserin med seg. Nitroglyserinet brukes når symptomene kommer, men også for å forebygge symptomer 3-5 minutter før situasjoner som erfaringsmessig fører til hjertekrampe.
Nitroglyserin finnes i tabletter som legges under tunga, og i spray som sprayes under tunga. Dosen kan gjentas etter 5 til 10 minutter. Hvis medisinen ikke virker, må du kontakte lege. Nitroglyserin kan noen ganger føre til hodepine, varme, rødme og i verste fall besvimelse, særlig hvis du nettopp har begynt å ta nitroglyserin eller hvis du har tatt en stor dose.
Hvis du har symptomer på ustabil angina, bør du ringe 113 øyeblikkelig.
Ring lege eller 113 hvis du har:
- Anginasymptomer for første gang.
- Anginasymptomer som kjennes anderledes enn de du har hatt før
- Anginasymptomer som ikke går bort etter at du har tatt nitroglyserin
- Anginasymptomer som varer i mer enn 20 minutter
- Anginasymptomer som kom mens du var i ro
Kilder
Denne saken ble basert på en kortere sak skrevet i 2003 av legene Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen. Indremedisiner Nina Bryhn har oppdatert og utvidet artikkelen i sin helhet 12.08.2016. Therese Wenger har oppdatert og utvidet artikkelen i sin helhet 22.03.2023. Kilder ved siste oppdatering: Store medisinske leksikon: hjertekrampe. Sundhed.dk - lægehåndbogen: Angina pectoris
Forskere: Dette kan du gjøre for å bremse demens
