Hva er normal eggløsning?

Eggløsning er en prosess som skjer en gang i hver menstruasjonssyklus, og som er nødvendig for å kunne bli gravid.

UTVIKLING AV EGG: Utviklingen av eggstokkfollikler (rosa) til et modent egg som sendes ut i egglederen. Det gule legemet (gul) vil produsere hormoner som hjelper det befruktede egget. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
UTVIKLING AV EGG: Utviklingen av eggstokkfollikler (rosa) til et modent egg som sendes ut i egglederen. Det gule legemet (gul) vil produsere hormoner som hjelper det befruktede egget. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Eggløsning betyr frigjøring av et egg som er i stand til å bli befruktet. Et modent egg frigjøres fra den til enhver tid dominante eggstokken. Hos de fleste kvinner frigjøres et egg fra henholdsvis den venstre og høyre eggstokken annenhver måned.

Når skjer eggløsning?

Mange kvinner tror at eggløsningen finner sted 14 dager etter påbegynt menstruasjon, men dette stemmer bare i en 28 dagers menstruasjonssyklus. De fleste kvinner har en variabel syklus, og det er derfor sjelden at eggløsning finner sted nøyaktig 14 dager etter at menstruasjonen startet. Det er derimot alltid ca. 12–14 dager mellom eggløsning og begynnelsen på neste menstruasjon.

LES OGSÅ: Gynekolog: Åtte tips som kan gjøre deg raskere gravid

Hvilke symptomer kan eggløsning gi?

Så hvordan kan man vite at man har eggløsning?

Det finnes mange metoder for dette. Noen kvinner kan fysisk kjenne en smerte i eggstokken hvor egget kommer fra. Smerten kan være mild eller litt mer intens, og den kan vare i opptil 24 timer. Noen kvinner føler seg litt oppblåste i magen. Man kan oppleve at brystene blir tyngre og ømme og får en mer klumpete konsistens.

Mange kvinner opplever også en økt sexlyst under eggløsning, og det er påvist at menn finner kvinner mer attraktive når de er i denne perioden.

Livmorhalsslimet endrer seg

Det mest effektive signalet er forandring i livmorhalsslimet. Utfloden din forandrer seg gjennom syklusen. Ved eggløsning blir slimet gjennomsiktig og seigt. Man kan trekke slimet ut i en tråd, og når man tørker seg med toalettpapir ser man ofte at det gjennomsiktige slimet ligger utenpå dopapiret. Slimet kan ha en konsistens og et utseende som minner om rå eggehvite. Hvis man vil bli gravid er dette et tegn på at eggløsningen er i gang – ha samleie når du har denne type utflod. Noen kvinner ser et lyserødt/rosa skimmer i utfloden, og dette er helt normalt.

Basaltempratur – kroppstemperaturen øker

I tillegg til disse tegnene, øker kroppstemperaturen hos kvinner med opp til 0.5 grader celsius dagen etter eggløsning. Basaltemperatur kan variere hver måned, så hvis man vil bruke denne metoden må man måle temperaturen hver dag, hver syklus.

BEFRUKTNING: Etter eggstokken har ført det modne egget over i egglederen, kan det bli befruktet med sædceller. Det befruktene egget vandrer videre til livmorveggen og fester seg deg. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
BEFRUKTNING: Etter eggstokken har ført det modne egget over i egglederen, kan det bli befruktet med sædceller. Det befruktene egget vandrer videre til livmorveggen og fester seg deg. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Hvor lenge lever sædceller etter utløsning?

Den største sjansen for å bli gravid er dagene rundt eggløsning. Sædceller kan leve i opptil 6 dager.

Hvor lenge varer eggløsning?

Et egg lever mellom 24–36 timer.

LES OGSÅ: Terminkalkulator: Slik regner jordmor og legene ut din termindato

Hva kan være årsaken til manglende eggløsning?

Noen kvinner opplever at de ikke får eggløsning. Anovulasjon er det medisinske ordet for dette. Manglende eggløsning er et symptom, ikke en sykdom i seg selv, og det er viktig å finne ut hva den underliggende årsaken eventuelt er. Det er veldig mange ting som kan føre til anovulasjon, men noen av de vanligste er:

Det er i tillegg til disse mange andre hormonelle, metabolske, psykologiske og onkologiske sykdommer som kan føre til anovulasjon. Det er derfor veldig viktig å komme til en lege som kan hjelpe med å behandle den underliggende årsaken slik at man gjenoppretter normal eggløsning.

LES OGSÅ: Slik blir du utredet for ufrivillig barnløshet

Får jeg menstruasjon hvis jeg ikke har eggløsning?

Manglende eggløsning kan medføre at man ikke har menstruasjon i det hele tatt, eller at man får en veldig lett menstruasjon.

LES OGSÅ: HCG – graviditetshormonet

Menstruasjonssyklus

Lengden av en menstruasjonssyklus er antall dager mellom den første dag av menstruasjonsblødning i en syklus til inntreden av menstruasjon i neste syklus. Median varighet av en menstruasjonssyklus er 28 dager og de fleste kvinner ligger et sted mellom 25 til 30 dager. Menstruasjonssyklusen kan inndeles i to faser: Første del av menstruasjonssyklus, frem til eggløsningen, kalles follikkelfasen (proliferativ fase). Tiden mellom eggløsning og neste menstruasjon kalles lutealfasen (sekretoriske fase).

Eggløsningsprosessen er styrt av feed-back-mekanismer mellom eggstokkene, hypofysen og hypothalamus.

LES MER: Menstruasjonssyklusen, dette styrer eggløsningen

Kilder: Creightonmodel

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer