Over syv millioner barn har blitt født ved hjelp av prøverørsbehandling, som er den vanligste metoden for assistert befruktning. Det er snart 40 år siden Louise Brown ble født, verdens første prøverørsbaby. Etter henne, som i dag er tobarnsmor, har det blitt født mer enn syv millioner barn ved hjelp av denne metoden.
Slik blir man utredet for ufrivillig barnløshet
Ved original prøverørsbehandling blir eggceller tatt ut fra eggstokkene til kvinnen, og befruktet med sæd i et laboratorium. Noen dager senere settes det befruktede egget inn i livmoren.
Selv om metoden har fungert for mange par som har slitt med å bli gravide, fungerer det ikke for alle. Det finnes også mange andre metoder.
– Det er ikke slik at man starter med prøverørsbehandling om man sliter med å bli gravid. De fleste som opplever ufrivillig barnløshet, kan faktisk bli gravide uten prøverør, sier Peter Fedorcsak.
Fedorcsak jobber som leder ved reproduksjonsmedisinsk avdeling ved Kvinneklinikken, Oslo universitetssykehus.
Ulike årsaker til ufrivillig barnløshet
Det finnes mange forskjellige årsaker til ufrivillig barnløshet: Hormonforstyrrelser, eggløsningsforstyrrelser, skader i egglederne eller endometriose er vanlige årsaker hos kvinner.
PCOS kan gjøre det vanskeligere å bli gravid
– Flere av disse tilstandene kan medisineres. Det er viktig å gjøre en grundig utredning, og prøve ulike behandlingsmetoder, før man eventuelt forsøker prøverør. Problemet kan også ligge hos mannen – noen har for eksempel redusert sædkvalitet, forklarer Fedorcsak.
Om man har prøvd de ulike metodene som finnes, og ikke har blitt gravid etter å ha forsøkt i ett år med regelmessig samleie til riktig tid, kan prøverørsbehandling bli aktuelt.
– 35–40 prosent blir gravide med denne metoden etter ett forsøk, men de fleste må igjennom flere behandlinger. Allikevel er det alltid noen som ikke lykkes, selv etter gjentatte forsøk. Kvinnens alder kan være avgjørende, men i noen tilfeller finner man ingen konkret årsak.
Ulike metoder ved ufrivillig barnløshet
1. Barn fra nedfryst egg
Vanligvis blir flere egg befruktet ved prøverørsbehandling. Disse kan fryses ned, og oppbevares i flytende nitrogen. Senere kan eggene tines, og settes inn i livmoren til kvinnen, om hun ønsker søsken til barnet sitt.
2. Mikroinjeksjon
Noen menn har nedsatt fertilitet, og da kan denne metoden benyttes: Ved hjelp av en tynn glasspipette er det mulig å sprøyte én sædcelle inn i egget. Denne teknikken brukes på rundt halvparten av alle prøverørsbehandlinger i verden i dag.
3. Metoder ved kreft eller annen sykdom
Personer som får kreft eller annen sykdom som påvirker fertiliteten, kan få tilbud om å fryse ned eggstokker/sæd. Men for kvinner har det tidligere vært vanskelig, da det kreves langvarig hormonbehandling for å hente ut modne egg. Men i februar i år, ble det for første gang rapportert at umodne eggceller hentet fra eggstokkvev, som var frosset ned før kreftbehandling, hadde vokst og blitt så modne nok til befruktning.
4. Eggdonasjon
Prøverørsbehandling gjør det mulig å bli gravid med en annen kvinnes egg. En infertil kvinne som ønsker å bli gravid, kan lykkes ved hjelp av eggdonasjon, men dette er ikke tillatt i Norge. Hun blir da biologisk mor, men ikke genetisk mor til barnet.
5. Livmortransplantasjon
For tre år siden fikk en svensk kvinne transplantert livmoren til sin egen mor. Det betyr at hun fødte sitt eget barn, fra den samme livmoren hun selv ble født fra. Denne metoden har i ettertid blitt brukt hos kvinner som er født uten livmor.
Ikke mer sykdom blant barn født ved hjelp av assistert befruktning
Hvordan vil disse metodene påvirke barna som blir født? Ifølge Fedorcsak er de aller fleste barna sunne og friske. Om en mor har født to barn, med eller uten prøverør, ser man ingen forskjell på dem.
– Å få et friskt barn er en gave i seg selv. Omtrent fem prosent av alle barn som blir født, har en medfødt sykdom. Denne andelen er ikke høyere hos barn født med prøverørsforsøk, men kvinnene som har behov for å bruke slike metoder, har større risiko for å få et barn med medfødt sykdom. Den viktigste risikofaktoren er mors alder.
Fire prosent av alle barn som fødes i dag, kommer til verden ved hjelp av assistert befruktning. Noen blir lei av å prøve, og ønsker kanskje å sette i gang med assistert befruktning. Fedorcsak mener derimot at det bør være siste mulighet.
– Selv om mange par lykkes på denne måten, er det ikke en enkel løsning. Mange pasienter synes at denne behandlingen er veldig tung og belastende. 30 prosent faller fra, fordi det blir for tøft. En del par går også fra hverandre etter en slik prosess. Derfor er det viktig å understreke at metoden kun skal benyttes ved behov.