Assistert befruktning defineres som befruktning utenfor kroppen eller inseminasjon. Tidligere ble også assistert befruktning (IVF eller ICSI) kalt prøverørsbefruktning, dette er en vanlig måte å hjelpe ufrivillig barnløse til å bli foreldre.
- Hvis du har hatt ubeskyttet samleie regelmessig i 12 måneder uten å bli gravid, har du diagnosen “ufrivillig barnløs”, sier Hans Ivar Hanevik, avdelingsleder ved Fertilitetsavdelingen Sør i Porsgrunn.
En utredning vil avgjøre hvilken behandling som egner seg best.
- Kort fortalt er fertilitetsbehandlingen en stige der det blir mer og mer invasiv og teknologisk behandling, sier Hanevik.
Vanligvis vil dette være trinnene i behandlingen, forklarer han:
- Behandling med medisiner. – Som regel vil man gi medisiner for å forsikre seg om at kvinnen har eggløsning. Denne behandlingen overvåkes av gynekolog ved ultralyd og blodprøver.
- Inseminering. – Mild medisinering for å gi eggløsning etterfulgt av at man setter inn preparert sædprøve via et plastrør.
- Prøverørsbehandling. – Dersom alternativ 1 og 2 ikke er aktuelle eller lykkes går man videre på prøverør. Ved IVF skjer befruktningen utenfor kvinnens kropp, i stedet for inne i egglederne hvor den normalt skjer. Legene setter deretter befruktede egg, som nå kalles embryo, inn i kvinnens livmor, slik at de kan vokse.
Hormonstimulering
Betegnelsen assistert befruktning omfatter flere metoder, som alle innebærer hormonstimulering av kvinnen samt en eller annen form for bearbeidelse av sædcellene og/eller eggene. Ifølge Oslo universitetssykehus Reproduksjonsmedisinsk seksjon er standardmetoden ”in vitro fertilisering” (IVF). Metoden går ut på at befruktningen skal skje utenfor kroppen i stedet for inne i egglederen hvor den normalt skjer. For at dette skal kunne gjøres, må man stimulere til eggmodning og bestemme tidspunktet for eggløsning, og ta eggene ut av eggstokkene rett før eggløsning.
- Ved prøverørsbehandling må man stimulere eggstokkene kraftig, ved den hensikt å få ut flere egg enn det egget som kommer ved en normal menstruasjonssyklus, sier Hans Ivar Hanevik.
Dette gjøres ved hormonstimulering via injeksjoner og/eller nesespray. Det er ifølge Helsenorge en krevende behandling, spesielt for kvinnen på grunn av hormonene hun blir utsatt for.
Neseprayen begynner man med ca. en uke før ventet menstruasjon. De fleste bruker spray i ca. 2 uker før de begynner med hormonsprøyter. Hensikten med nesesprayen er å dempe kvinnens egenproduksjon av kjønnshormoner. Denne egenproduksjonen kan ellers føre til eggløsning før planlagt egguttak.
LES OGSÅ HOS KK: IVF-behandling i Norge (KK og Lommelegen er begge eid av Aller Media)
Egguthenting
Kvinnen og mannen møter normalt sammen. Han skal levere sædprøve i avdelingen den dagen, og skal ikke ha hatt sædutløsning de siste 2–3 dagene, ifølge Oslo universitetssykehus Reproduksjonsmedisinsk seksjon.
Egguthentingen foregår ultralydveiledet gjennom skjeden. Hver eggpose punkteres, innholdet (follikkelvæsken) suges ut og undersøkes i mikroskop for om den inneholder egg.
- Gjennomsnittlig henter vi ut rundt ti egg, alt fra null til 20, forklarer Hanevik.
Etter at egguthentingen er over, Hun kan ikke kjøre bil den dagen. Selve egguthentingen foregår i våken tilstand. Kvinnen får smertestillende under inngrepet som tar 5–20 minutter, avhengig av antall follikler og hvor lett eggene lar seg hente ut.
Befruktning
Befruktning kan skje ved to metoder:
- Ved IVF tilsettes egget ca. 100000 sædceller
- Ved ICSI (intracytoplasmatisk spermie injeksjon) føres èn enkelt sædcelle inn i hvert egg.
ICSI brukes ved betydelig nedsatt sædkvalitet eller hvis tidligere IVF-behandling har gitt dårlig eller manglende befruktning. Etter befruktningen dyrkes embryoer ytterligere en til seks dager. På dagen for embryotransfer overføres ett eller to embryo til livmoren. Antall embryo som blir overført er avhengig av kvinnens alder, antall tidligere forsøk og embryokvalitet.
- Egget befruktes i laboratorium. Enkelt forklart enten ved at man legger eggene i en skål og heller sædceller over, eller ved at man tar tak i hvert enkelt egg og stikker sædcellen inn i egget. Overtallige embryo, som har tilstrekkelig god kvalitet, fryses ned slik at disse kan overføres tilbake til livmor ved en senete anledning. Et prøverørsforsøk telles som ett til fryseren er tom, sier Hanevik.
LES OGSÅ: Slik fungerer graviditetstester
Befruktning med donorsæd
Hos noen par kan assistert befruktning med donorsæd være aktuelt. Ifølge Oslo Universitetssykehus er sædgivere friske menn mellom 25-45 år, har god fysisk og psykisk helse, og ingen arvelig sykdom. Sædgivere er identifiserbare. Det betyr at barn født etter behandling kan få opplysninger om givers identitet etter fylte 18 år. For hvert par velger klinikken en egnet giver. Det tas hensyn til parets utseende, herunder øye- og hårfarge, høyde, vekt og etnisitet.
LES OGSÅ: Gynekologens råd: Slik blir du raskere gravid
Kostnad ved assistert befruktning
Det er ifølge Hans Ivar Hanevik en forhøyet egenandel for assistert befruktning ved offentlige sykehus i Norge.
- Pasienter som skal ha prøverør bør sette av rundt 20.000 kroner. Dette fordi medisinene er dyre, sier han.
Regnestykket kan se omtrent slik ut:
- Priser for stimulering av eggløsning og inseminering varierer og det er best å sjekke med det enkelte behandlingssted.
- Ved IVF eller ICSI får du dekket inntil 3 forsøk fra det offentlige.
- I utgangspunktet betaler både kvinnen og partner egenandel ved oppmøte.
- I tillegg kommer utgifter til medisiner. Pasientene må legge ut for innkjøp av medikamenter selv og i etterkant søke om å få de medisinutgifter som overstiger 16.642 kroner refundert på eget HELFO-kontor. I snitt bruker man rundt 10.000 kroner i medisiner på et forsøk. Det vil si at du betaler rundt kr 20.000 kroner (16.642 + 3 x 1500), resten skal du få refundert.
Dette ifølge Helsenorge.