Vaginisme, hva er det egentlig?

- Vaginisme er ufrivillige sammentrekninger som lukker vagina og vanskeliggjør penetrering, sier gynekolog Jørn-Hugo Karlsen.

SMERTER: Vaginisme rammer sexlivet til noen kvinner. Foto: NTB Scanpix
SMERTER: Vaginisme rammer sexlivet til noen kvinner. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Journalist
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Vaginisme er et lite dokumentert problem. Forskjellige kilder rapporterer alt fra 25-60% av kvinner som har en eller annen form av kronisk smertetilstand i vulva på et eller annet tidspunkt i sitt liv. Og antakeligvis er underrapporteringen stor.

Ifølge Asta Eir Eymundsdottir, overlege ved kvinneklinikken SUS, er Vaginisme en smertefull spenningstilstand eller ufrivillige sammentrekninger i bekkenbunnsmuskulaturen ved berøring/forsøk på penetrasjon.

LES OGSÅ: Kvinnesykdommen PCOS

Årsaker til Vaginisme

Vaginisme rammer altså sexlivet til noen kvinner. Ifølge Karlsen er det kroppens reflekser for beskyttelse.

- Man får en kronisk smertetilstand og kroppen vil ikke ha provokasjon. Dette kan føre til ufrivillige sammentrekninger i ytre del av vagina, og det vil da bli vanskelig å gjennomføre samleie. Det kan føles som om det er for trangt, eller at noe stenger for. Man forsøker å penetrere og man føler det blir for trangt og støter mot noe, forteller gynekolog Jørn-Hugo Karlsen.

Han sier at det er viktig å finne årsaken til smertene.

- Det kan være tidligere vonde opplevelser som overgrep, psykiske lidelser eller medisinske årsaker som ligger bak, forteller han, og ramser opp:

  • Overgrep
  • Infeksjon
  • Redsel for graviditet
  • Eksem
  • Sopp
  • Depresjon
  • P-piller
  • I veldig sjeldne tilfeller kan det være kreft

- Hvis vi finner medisinske årsaker behandles dette, og antakeligvis går smertene over.

LES OGSÅ: Bakovervendt livmor kan forårsake noe smerte ved samleie

SMERTER: Forskjellige kilder rapporterer alt fra 25-60% av kvinner som har en eller annen form av kronisk smertetilstand i vulva på et eller annet tidspunkt i sitt liv. Foto: NTB Scanpix
SMERTER: Forskjellige kilder rapporterer alt fra 25-60% av kvinner som har en eller annen form av kronisk smertetilstand i vulva på et eller annet tidspunkt i sitt liv. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Slik behandles Vaginisme

Det er ikke alltid man finner årsaken til vaginisme, og ifølge Oslo Universitetssykehus stilles diagnosen ved en underlivsundersøkelse.

Behandlingsopplegget kan bestå av:

  • Lokalbedøvelse
  • Samleiepause
  • Spesielle former for fysioterapi
  • Massasje /egentøying
  • Samtalebehandling
  • Botox-behandling
  • Operasjon i skjedeåpningen.

- Dette kan være veldig komplisert eller det kan være enkelt. Sakte, men sikkert må man bryte refleksene. Nesten alle blir bra. Ofte er det snakk om yngre kvinner i sin tidlige seksuelle karriere. Man blir mer moden og mer trygg, og barnefødsel kan og endre hele bildet, sier Karlsen.

LES OGSÅ:

Har du et spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til en av våre leger.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer