Polycystisk ovarialt syndrom (PCOS)

PCOS kan medføre redusert fruktbarhet, overvekt, økt behåring og insulinresistens. Dette er behandlingen.

CYSTER I EGGSTOKK: Ved PCOS produseres det cyster i eggstokken. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
CYSTER I EGGSTOKK: Ved PCOS produseres det cyster i eggstokken. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

PCOS er en forkortelse av Polycystisk ovariesyndrom, en sykdom som kan ramme kvinner.

Ved diagnosen polycystisk ovariesyndrom (PCOS) er hormonene i kroppen er i ubalanse. Østrogener, androgener og progesteron er tre typer hormoner fra eggstokkene som påvirkes mest. Dette fører til at eggcellene i eggstokkene ikke får modnet skikkelig, men blir til væskefylte hulrom (cyster) og eggløsningen uteblir. Disse hormonene påvirker kroppen på flere måter, blant annet menstruasjonen, eggløsningen, hårveksten på kroppen og i ansiktet.

LES OGSÅ HOS KK.NO: PCOS sykdommen du ikke oppdager før du vil ha barn

Risikofaktorer for å utvikle PCOS

  • Lite fysisk aktivitet, overvekt og fedme: ”trigger” PCOS.
  • Vektoppgang forverrer symptomer og uttrykk av PCOS.
  • Flere kvinner i familien har sykdommen.

EGGSTOKK: 3D illustrasjon av en eggstokk (lys) og eggleder. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
EGGSTOKK: 3D illustrasjon av en eggstokk (lys) og eggleder. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Symptomer på PCOS

Diagnose:

Diagnosen blir stilt på bakgrunn av sykehistorien og den kliniske undersøkelsen. Du kan bli henvist til ultralydundersøkelse for å sjekke om du har cyster på eggstokkene. Diagnosen bør stilles i samarbeid mellom fastlege og en gynekolog.>

Den medisinske diagnosen stilles utfra følgende kriterier:

  1. PCO: På ultralyd sees flere væskefylte cyster i eggstokkene. Dette kalles polycystisk ovarium.
  2. PCOS: I tillegg minst to av følgende problemer:
    - Menstruasjonsforstyrrelser (lang tid mellom menstruasjonene - ti menstruasjoner per år eller mindre)
    - Kliniske og/eller biokjemiske tegn på hyperandrogenisme. For eksempel sjenerende hårvekst på kroppen eller akne.

Veilederen i Gynekologi påpeker at man bør være forsiktig med å sette PCOS diagnose på kvinner yngre enn 19 år. uregelmessig mens, cyster på eggstokkene og forbigående hyperandrogenisme forekommer fysiologisk og er vanlig i tenårene

PCOS: Til høyre en normal eggstokk, med eggceller som modnes og føres videre til eggleder. Til høyre PCOS - her utvikles ikke eggcellene, men forblir i eggstokken og utvikles til cyster. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
PCOS: Til høyre en normal eggstokk, med eggceller som modnes og føres videre til eggleder. Til høyre PCOS - her utvikles ikke eggcellene, men forblir i eggstokken og utvikles til cyster. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Differensialdiagnoser til PCOS

Symptomene på PCOS kan ligne noen andre sykdommer:.

  • Svulster på eggstokkene
  • Svulster på binyrene
  • Cushing syndrom
  • "Late onset 21-OH-lase defect"
  • PCO (Cyster på eggstokkene uten andre symptomer)
ØKT HÅRVEKST: PCOS kan gi skjemmende hårvekst i ansikt. Det finnes ulike typer behandling for dette. Bilde av kvinne med PCOS. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
ØKT HÅRVEKST: PCOS kan gi skjemmende hårvekst i ansikt. Det finnes ulike typer behandling for dette. Bilde av kvinne med PCOS. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Behandling generelt

  1. Vektreduksjon: Overvektige vil lettere få regelmessige eggløsninger dersom de går ned i vekt. Vektnedgangen gjør det også enklere å bli gravid. Selv et beskjedent vekttap kan hjelpe. ”Jo-jo” slanking bør unngås.
  2. Hårfjerning: Ved skjemmende hårvekst kan du selv fjerne hår med barbering, kremer og voksbehandling. Permanent fjerning av hår er mer tidkrevende. Dette kan gjøre med elektrolysebehandling - be lege om informasjon. Det finnes også en reseptbelagt krem du kan be legen om, for å fjerne hår i ansiktet.

Legemidler hvis du ikke vil bli gravid

P-piller kan være løsningen for problemer med uregelmessige menstruasjoner, uønsket hårvekst, kviser og ingen ønsker om å bli gravid, kan legen foreslå at du begynner med p-piller. Hvis p-pillene ikke har hjulpet, eller du sliter med mye hårvekst, kan du prøve antiandrogen behandling.

LES OGSÅ: PCOS øker risiko for svangerskapsdiabetes

Behandling og legemidler hvis du ønsker å bli gravid

Omtrent 75 av 100 kvinner med PCOS strever med å bli gravide. Men det betyr ikke at du ikke vil kunne få barn. Mange kvinner lykkes i å få barn, med eller uten behandling.

Metformin: Hvis du ønsker å bli gravid, kan legemiddelet metformin bidra til kontroll av menstruasjonen og redusere uønsket hårvekst. Metformin brukes vanligvis mot diabetes 2. Metformin reduserer blodsukkeret, men det synes også å hjelpe noen kvinner med PCOS. Du får trolig mer regelmessige menstruasjoner hvis du tar metformin. Bivirkninger kan være kvalme, halsbrann og diare.

Klomifen: Klomifen stimulerer til eggløsning. Etter to, tre eller fire behandlingssykluser med klomifen, får rundt 6 av 10 kvinner med eggløsningsproblemer eggløsning, og om lag 1 av 10 blir gravide. Tre ganger flere kvinner blir gravide med klomifen enn uten behandling. Klomifen gir bivirkninger, men sjelden alvorlige. Du kan gå opp i vekt og bli hoven.

Lapraskopi: Har du polycystisk ovariesyndrom og klomifen ikke har gitt ønsket resultat, kan en kikkhullsoperasjon (laparoskopi) hjelpe. En kirurg lager da en rekke små hull i eggstokkene. Dette får eggstokkene til å frigjøre egg.

IVF: For de fleste kvinner med tette eggledere vil in vitro-fertilisering (IVF), også kalt prøverørsbefruktning, være det beste alternativet. Hvis egglederne er hovne og fulle av væske, kan operasjon av egglederne forut for IVF øke sjansen for å få et barn.

LES OGSÅ: Behandling for kviser

Prognose:

Forventet levealder er som gjennomsnittet.
Utsiktene til å bli gravid er gode, men graviditetsrate selv etter behandling er noe under normalbefolkningen.

Kilder: Norsk gynekologisk forening: Veileder i generell gynekologi 2015, Helsebiblioteket/BMJ, Nasjonal veileder i endokrinologi 2015

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer