Fire myter om overgangsalderen

Når er man egentlig i overgangsalderen, og hva hjelper?

OVERGANGSALDEREN: Kan bringe med seg mange ubehagelige plager. Foto: fizkes / Shutterstock / NTB
OVERGANGSALDEREN: Kan bringe med seg mange ubehagelige plager. Foto: fizkes / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hetetokter, nattesvette, humørsvingninger og nedsatt sexlyst er noen av symptomene som kan ramme ved overgangsalderen.

Men når er man egentlig i overgangsalderen, når slutter den, og hva kan man gjøre for å lindre plagene? Vi oppklarer her noen vanlige myter som mange leger møter på kontoret.

Myte 1: Overgangsalderen starter den dagen menstruasjonen slutter

Svar: Feil.

Overgangsalderen kommer ikke fra den ene dagen til den andre, men er en periode som varer noen år. I starten får du uregelmessige menstruasjoner med vekslende sykluslengde. Samtidig med dette kan du oppleve hetetokter, nattesvette og andre symptomer som søvnvansker, humørsvingninger, nedsatt sexlyst, tørrhet i skjeden og vektøkning.

I gjennomsnitt varer denne perioden omkring fire år, før menstruasjonen opphører helt. For noen starter symptomene så mye som ti år før den siste menstruasjonen. Den siste menstruasjonen kalles menopause. Når du har være uten menstruasjon i ett år er overgangsalderen per definisjon forbi.

De fleste kvinner slutter å menstruere når de er mellom 51 og 53 år.

Myte 2: Hormonbehandling i overgangsalderen er farlig

Svar: Det avhenger av flere faktorer

Det finnes flere alvorlige tilstander forbundet med østrogenbehandling, men risikoøkningen er for de fleste kvinner svært liten.

Hormonbehandling kan i liten grad øke risikoen for brystkreft. Noen år etter avsluttet behandling vil risikoen for å utvikle brystkreft være den samme som før behandlingen startet.

Når det gjelder forskningen rundt hjerte- og karsykdom er det litt mer komplisert. Det er vist at hormonbehandling inntil 10 år etter menopause kan beskytte hjertet, men øke risikoen for hjerneslag og blodpropp i de dype venene i leggen.

Om hormonbehandling er det riktige for deg avhenger av flere faktorer, og er en beslutning som skal tas sammen med legen din. Hvis du har visse andre sykdommer, som for eksempel brystkreft, leversykdom, eller hjertekrampe, vil legen ikke anbefale hormonbehandling.

Hormonbehandling er bare aktuelt hvis du er svært plaget av symptomene ved overgangsalderen, for eksempel ved uttalte hetetokter, blødningsforstyrrelser, søvnproblemer eller redusert livskvalitet. Det er viktig at du snakker med legen din om hvilke virkninger -og bivirkninger du kan forvente.

Myte 3: Sexlivet slutter etter overgangsalderen

Svar: Feil!

Sexlivet fortsetter selvfølgelig etter overgangsalderen. Noen kvinner kan imidlertid oppleve nedsatt sexlyst i forbindelse med overgangsalderen, eller når den er forbi. Plager som blødningsforstyrrelser, hetetokter, tørrhet i skjeden og psykiske endringer kan påvirke lysten til å være intim ytterligere. Men selv om nedsatt sexlyst er vanlig, så er det ikke noe man bare skal akseptere, hvis det påvirker livskvaliteten eller samlivet.

Hvis tørrhet i skjeden er et problem kan dette behandles effektivt med lokal østrogen. Lokalbehandling med østrogen øker ikke risiko for bryst- eller endometriekreft. Et glidemiddel kan også hjelpe mot problemet. Smerter ved samleie kan skyldes betennelse, og forsvinner da ved behandling.

Snakk med lege eller gynekolog hvis den nedsatte sexlysten varer i lang tid. For noen kan det være aktuelt å bli behandlet lokalt med testosteron. Det regnes som en effektiv måte å bedre seksualfunksjonen etter overgangsalderen, men kan gi bivirkninger i form av akne, hårtap og økt kroppsbehåring.

Myte 4: Bare hormontilskudd kan hjelpe mot symptomene

Svar: Feil!

Endringer i livsstilen, som fysisk trening og bedre kost, kan bedre velvære og livskvaliteten, og hjelpe med å takle symptomer som hetetokter, humørsvingninger og dårlig søvn. Mosjon kan også bidra til å forebygge osteoporose og redusere risikoen for fall.

Hvis du er overvektig kan et vekttap på 10 prosent være nok til å lindre plagene. Motsatt kan en økning av vekta og fedme øke symptomene. Å holde seg normalvektig er derfor anbefalt for å kunne håndtere plagene ved overgangsalderen.

Tenk også over hvordan du sover og kler deg. Unngå å sove i for varmt soverom, og ha på tøy i flere lag, så du lett kan ta av deg et lag ved en hetetokt.

Noen opplever forverring av symptomene ved inntak av kaffe, alkohol og kraftig krydret mat. Hvis dette er tilfellet for deg, er det en fordel å unngå dette.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer