Hva er stressinkontinens?
Stressinkontinens er den vanligste formen for urininkontinens. Den kjennetegnes av ufrivillige små lekkasjer urin når man hoster, ler, løfter tungt, løper, hopper, nyser og andre aktiviteter eller bevegelser der man strammer bukpressen/magemuskulaturen.
Hva er årsaken?
Det skyldes som oftest at muskler, sener, nerver og vev i bekkenbunnsområdet som omgir urinblæren og urinrøret er blitt svekket. Graviditet, fødsel, kirurgi, overvekt og kronisk forstoppelse, kronisk hoste, overgangsalder og aldring er blant forhold som kan bidra til utvikling av stressinkontinens.
Hvem rammes av stressinkontinens?
Man tror at minst 1 av 10 kvinner i Norge har behandlingstrengende stressinkontinens. Men her finnes det mørketall. Mange kvinner går ikke til legen med sine problemer, men løser lekkasjeproblemet ved å skaffe seg bind eller bleier.
Slik fungerer normal vannlating
Menn rammes også av stressinkontinens, kanskje særlig etter operasjoner på prostata.
Kan det av og til gå over av seg selv?
Ja. Noen ganger kan stressinkontinens være forbigående.
LES OGSÅ: Urinveisinfeksjoner
Hvilke plager har man ved stressinkontinens?
- Noen er engstelige for lukt, redde for at andre skal merke at de bruker bind/bleier, og for flekker på klærne.
- Inkontinensbind kan også være hemmende ved trening, som for eksempel ved løping.
- Kvinnene kan være engstelige for å ha uhell med lekkasjer på upassende tidspunkt.
- Dette fører til at mange slutter med aktiviteter de tidligere har likt: sosiale aktiviteter med venner, trening, dans, og til og med lek med barn eller barnebarn.
- Noen kan trekker seg unna seksuelle aktiviteter og avvise tilnærmelser, i angst for å lekke urin under seksuelle aktiviteter. Dette kan oppfattes av partneren som om hun ikke lenger er interessert i ham.
- Urinlekkasjer kan i verste fall føre til depresjon og isolasjon, og føre med seg en rekke andre negative følelser av skam og lav selvfølelse.
Myter om stressinkontinens
- Stressinkontinens er en sykdom for gamle damer og er en naturlig del av det å bli eldre. Dette er feil. Kvinner i alle aldre kan ha stressinkontinens og det er ikke en normaltilstand.
- Stressinkontinens kan ikke behandles. Feil. Stressinkontinens kan faktisk i de aller fleste tilfellene enten bedres eller helbredes fullstendig.
- Stressinkontinens rammer bare kvinner. Feil. Menn rammes også av dette.
GU – Gynekologisk undersøkelse
Hvem skal man oppsøke?
Det er mange forskjellige leger som kan behandle urininkontinens. Det naturlige første skritt er å gå til fastlegen din. Han eller hun vil etter undersøkelse, og etter å ha stilt de nødvendige spørsmål og gjort de nødvendige testene, vurdere om du skal henvises videre til en spesialist. Dette vil være enten en gynekolog eller en urolog.
Hvilke behandlingsmuligheter finnes det?
Bekkenbunnstrening og operasjon er behandlingsmulighetene.
Bind
Hvis man har stressinkontinens kan man ha behov for bind som hjelpemiddel. Det finnes mange forskjellige typer absorberende bind og bleier som er spesielt utviklet for dem med urininkontinens. Disse er gode hjelpemidler, og for dem med kun små lekkasjer kan dette være tilfredsstillende. De gjør imidlertid ikke noe med årsaken til urinlekkasjen.
Skjedeinnlegg
Det finnes innretninger som kan legges inn i skjeden og løfte urinrøret, for eksempel Conveen Kontinensbue. Dette kan hjelpe – i hvert fall i påvente av operasjon.
Vektreduksjon og røykekutt
Vektreduksjon kan ha en effekt for overvektige. Røykeslutt kan også ha effekt.
Bekkenbunnstrening
Dette er en veldig viktig del av behandlingen. Bekkenbunnsøvelser gjør noe med selve årsaken til lekkasjene: Nemlig svekkelsen av muskulaturen.
Gjennom bekkenbunnsøvelser gjør du bekkenbunnsmusklene sterke og hjelper til med å holde blæren og de nærliggende organene på plass i bukhulen. Noen ganger trenger kvinner hjelp av elektrisk stimulering eller biofeedback for å identifisere og få kontroll over bekkenbunnsmusklene. Du kan lese mer om bekkenbunnsøvelser her.
Hyppig vannlating - hva kan årsaken være?
Kirurgi:
Alle slags operasjoner for stressinkontinens går ut på det samme: Å støtte opp under blære/urinrør, og få disse i riktig posisjon over bekkenbunnsmusklene.
En operasjon kan ha god effekt, TVT-operasjon er mest brukt.
TVT
TVT er forkortelsen for "Tension free vaginal tape". Denne nye operasjonsmetoden har blitt nesten enerådende som operasjon mot urininkontinens ved de aller fleste sykehus i Norge. En operasjonsvariant er TVT-O.
I motsetning til tidligere operasjoner, kan denne gjøres i kun lokal bedøvelse, og det innebærer også at det kan gjøres poliklinisk (Det vil si inn og ut samme dag).
Kirurgene går inn gjennom en liten åpning i fremre skjedevegg. Bak urinrøret legger de løst inn et bånd laget av prolen. Begge endene dras opp mot buken rett bak skambenet.
Under inngrepet er pasienten våken, det har også en annen fordel: Gjennom å be pasienten hoste med full blære kan dette båndet strammes inntil full kontroll over lekkasjer er oppnådd.
Operasjonstiden er kort: Det er gjort på 20 minutter.
Undersøkelser har med denne operasjonsmetoden anslått at ca. 85 % blir kvitt sine urinlekkasjer. Noen få (mindre enn 5 %) får problemer med å tømme blæren etter operasjonen. Det er ellers lite komplikasjoner forbundet med operasjonen. Operasjonen er enkel og kan utføres på de aller fleste pasienter uansett alder og helsetilstand.
Hvem skal ha operasjon?
Operasjon er sjelden førstevalget av behandling. Først ser man om man kan komme til målet med andre, såkalte ikke-invasive behandlingsmetoder. Dersom det ikke hjelper, vil legen sammen med deg vurdere om du bør opereres.
Kilder og revisjon:
Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet av Ann Cathrin Reichelt, lege 15.01.2004, deretter oppdatert av Alf Kristoffer Ødegaard, lege 01.12.2018 og revidert av gynekolog Mette Haase Moen, 03.01.2019. Revisjon av Elisabeth Lofthus, sykepleier 14.12.2021.