Overaktiv blære

Ved overaktiv blære – også kalt urgeinkontinens – oppstår plutselig sterk vannlatingstrang som kan medføre urinlekkasje.

PLUTSELIG STERK TRANG TIL VANNLATING: Ved urgeinkontinens kan den sterke trangen medføre at man ikke rekker frem til toalettet i tide. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
PLUTSELIG STERK TRANG TIL VANNLATING: Ved urgeinkontinens kan den sterke trangen medføre at man ikke rekker frem til toalettet i tide. Foto: NTB Scanpix/ShutterstockVis mer

Overaktiv blære er en form for urininkontinens. Overaktiv blære betegnes også som urgency hvor det forekommer plutselig og sterk trang til vannlating, og som urgency inkontinens når den sterke trangen fører til ufrivillig urinavgang (1).

Det er ulike definisjoner på overaktiv blære. I en større europeisk studie var definisjonen: Vannlating mer enn 8 ganger per dag og/eller to eller flere vannlatinger på natten, unormal sterk vannlatingstrang (urgency) eller urgeinkontinens.

Hva skjer i kroppen ved overaktiv blære?

Normalt har man kontroll over blærefunksjonen. Blæren fylles med urin uten at det merkes, men ved en viss fylling fører det til vannlatingstrang. Denne trangen kommer gradvis så man kan rekke å finne et passe sted å tømme blæren. Ved avslapning av muskulaturen i bekkenbunnen settes i gang et signal til at blæremuskulaturen trekker seg sammen og blæren tømmes for urin. Ved overaktiv blære fungerer ikke denne mekanismen, sterk trang kan komme med lite volum i blæren og kan være så sterk at man ikke kommer seg på toalettet. (1)

NORMAL BLÆRE: Muskulaturen i bekkenbunnen spiller en viktig rolle ved overaktiv blære. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock
NORMAL BLÆRE: Muskulaturen i bekkenbunnen spiller en viktig rolle ved overaktiv blære. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hva er årsakene til overaktiv blære?

  1. Årsaker i blæren som infeksjon, svulster, som følge av strålebehandling og aldersforandringer
  2. Årsaker i nervesystemet som nevrologiske sykdommer som Parkinsons sykdom, multippel sklerose, hjerneslag og ryggmargsskader
  3. I mange tilfeller er årsaken ukjent

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Hvor vanlig er det å ha overaktiv blære?

En norsk undersøkelse (2) har vist at cirka en firedel av alle kvinner har opplevd urinlekkasje. Herav hadde ca 11 % urgency og 36 % hadde en blanding av urgency og stressinkontinens (urinlekkasje ved fysisk aktivitet). Forekomsten øker med alderen.

Arvelighet

Det kan være en arvelig faktor ved at samme vannlatingsmønster går igjen fra mor til datter.

Slik fungerer normal vannlating

Slik fungerer normal vannlating

Symptomer

  • Ved overaktiv blære oppstår en plutselig sterk trang til vannlating, og hvis toalett ikke er i nærheten, kan det føre til urinlekkasje hvor blæren tømmer seg for mindre eller større mengder av urin.
  • De som har problemet skaffer seg gjerne oversikt over tilgjengelige toaletter når de skal på handletur eller er på ulike tilstelninger. Ved selskaper plasserer de seg så de raskt kan komme på toalettet hvis trangen melder seg.
  • Blæren tømmes hyppig for å unngå å komme i en pinlig situasjon med lekkasje. Det kan forverre situasjonen ved at blæren etter hvert rommer stadig mindre volum.
  • Noen kvier seg for seksuelt samvær fordi trangen og eventuelt lekkasjen kan oppstå i forbindelse med samleie.
  • Det kan bli nødvendig å bruke bind eller bleier og ha med undertøy for skift.
  • Inkontinensproblemet kan i stor grad påvirke livskvaliteten og hos eldre kan det bli årsak til pleiebehov.
MINDRE VOLUM: Normal blære til venstre. Hvis man hyppig tømmer blæren fordi man er redd for lekkasje, kan blæren få mindre volum, slik du ser til høyre. Dette vil bare forverre tilstanden. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
MINDRE VOLUM: Normal blære til venstre. Hvis man hyppig tømmer blæren fordi man er redd for lekkasje, kan blæren få mindre volum, slik du ser til høyre. Dette vil bare forverre tilstanden. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Kan det være noe annet?

  • Ufrivillig urinavgang kan ses ved fistler mellom for eksempel urinleder og skjede eller mellom blære og skjede, det kan forekomme som medfødte misdannelser eller etter operativt inngrep som for eksempel fjerning av livmoren. I land med dårlig tilbud ved fødsler, kan fistler oppstå etter vanskelig fødsel.
  • Hyppig vannlating kan forekomme under graviditet.
  • Urgency hvor symptomet oppstår plutselig kan skyldes svulster i bekkenet, en sjelden gang kan det være første tegn på eggstokkreft.
  • Ufrivillig urinavgang kan skyldes skade på blæren, så normal tømming ikke kan finne sted, men urinen løper ut når blæren er overfylt, såkalt overløpsinkontinens.

LES OGSÅ: Hyppig vannlating – hva kan årsaken være?

Når bør man oppsøke lege?

Inkontinens er ofte et skjult problem som den som er rammet venter lenge med å søke hjelp for. Det er ikke et problem man diskuterer med familie eller venner, og det kan føles pinlig å ta problemet opp med fastlegen. Den som er plaget må vite at inkontinens er et vanlig problem, og at det er hjelp å få. Fastlegen er den første man bør henvende seg til. Etter noen spørsmål og eventuelt undersøkelse av urin og gynekologisk undersøkelse, vil legen kunne danne seg et bilde av hvilken type inkontinens som kan foreligge.

Noen ganger kan legen starte behandling, for eksempel hvis urinveisinfeksjon er forklaringen, eller legen kan henvise til spesialist. Aktuelle spesialister kan være gynekologer, urologer, nevrologer eller det kan henvises til inkontinensklinikker som ofte finnes ved de større sykehus.

LES OGSÅ:
Stressinkontinens

Stressinkontinens

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles ut fra symptomer og ut fra undersøkelse av urinveier (urinrør og blære). Det er viktig å utelukke infeksjon eller svulster i blæren. I noen tilfeller kan det være aktuelt med nevrologisk undersøkelse. Ved en ‘urodynamisk undersøkelse’ vurderes trykkforhold i blære og urinrør under blærefylking og under lekkasje eller vannlating. Et «miksjonsskjema» er et skjema hvor man registrerer væskeinntak, tidspunkt for mengde av urin og angivelse av eventuell urinlekkasje kan være til stor hjelp for å bedømme problemets størrelse og for senere å kunne vurdere effekt av behandling.

Behandling

Det finnes ulike behandlinger:

1. Blæretrening

Blæretrening er første behandlingsforsøk hvor pasienten forsøker å undertrykke vannlatingstrangen så det blir gradvis større intervall mellom vannlatingene og blæren tilvennes et stadig større volumen. Det kan være nødvendig med justering av væskeinntaket så det ikke drikkes te eller kaffe sent på kvelden. Målet er å få til 3–5 timer mellom vannlatingene (3).

KAFFE OG TE: Unngå å drikke kaffe og te sent på kvelden. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
KAFFE OG TE: Unngå å drikke kaffe og te sent på kvelden. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

2. Medisiner

Ved farmakologisk behandling er det to prinsipper:

  • Legemidler av typen antikolinergika (darifenacin, fesosterodin, oxybutynin, solifenacin, tolterodin) virker hemmende på sammentrekning av blæremuskelen. Dessverre er det en del bivirkninger, spesielt munntørrhet, urinretensjon, tretthet, synsforstyrrelse og eventuelt forstoppelse. (1)
  • Legemiddelet mirabegron er en såkalt betastimulator som virker ved å avslappe blæremuskelen i fylningsfasen så blæren kan inneholde større urinvolumen. De viktigste bivirkninger er kvalme, diaré, rask puls og svimmelhet (4)
  • Tilleggsbehandling med lokal østrogen er vanlig etter overgangsalderen. (5)
  • Botoxinjeksjon i blæreveggen er forsøkt (5)
  • Nevromodulering er forsøkt (5)
  • Kirurgisk behandling på blæreveggen eller urinavledning gjennom en urostomi kan være siste utvei ved invalidiserende symptomer (5)

Prognose – hvordan vil det gå?

I de fleste tilfeller er det hjelp å få. Ikke alltid full helbredelse, men reduksjon av plager så livskvaliteten kan bedres. En uroterapeut (sykepleier med videreutdanning innen uroterapi) kan gi pasienten råd om bind og bleier og andre hjelpetiltak. Både medisiner og inkontinensutstyr kan rekvireres på blå resept.

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Leger på vakt
Ishita Barua
Ledig nå
Vishal Judge
Ledig nå
Britt Nakstad
Ledig nå
Harald Dobloug
Ledig nå
Simen Brynildsen
Ledig nå
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-

Kilder:

1. Hunskår S. Behandling av overaktiv blære. Tidsskr Nor Legeforen 2005, 125:2029-30
2. Hannestad YS, Rortveit G, Sandvik H, Hunskaar S. A community-based epidemiological survey of female urinary incontinence: the Norwegian EPINCONT study. Epidemiology of Incontinence in the County of Nord-Trøndelag. J Clin Epidemiol 2000; 53 (11): 1150–1157.
3. St. Olavs hospital: Urinlekkasje hos kvinner
4. Felleskatalogen. https://www.felleskatalogen.no/medisin/
5. Veileder i gynekologi, Den Norske Legeforening 2015.