Endometriose er en kvinnesykdom hvor vev som ligner på slimhinnen inne i livmorhulen, endometriet, er plassert på «feil» plass, enten utenfor livmoren – vanligvis i bukhulen – eller i livmorens muskellag hvor tilstanden betegnes adenomyose.
De vanligste symptomer på endometriose og adenomyose er smerte og barnløshet.
Man antar at 5-10% av alle kvinner risikerer å få endometriose. Med så stor forekomst er det naturlig å stille spørsmålet: Hvem får endometriose? Og hvem får ikke endometriose?
Symptomer ved endometriose: Sterke smerter er det typiske
Smertefull menstruasjon – hva kan årsaken være?
Arv
Flere studier viser økt forekomst av endometriose mellom førstegrads-slektninger, det vil si mellom mor og datter eller mellom søstre. Har du en mor eller søster med endometriose, er risiko for at du selv har det 5–7 ganger økt.
Det er ikke noen klar arvegang som kan tilskrives et enkelt gen, og miljøforhold spiller også en rolle. Det ser ut som det er de alvorligste former for endometriose, for eksempel endometriose-cyster, har en familiær opphopning.
Utviklingsavvik av kvinnelige kjønnsorganer
Noen kvinner er født med unormal utvikling av livmoren og/eller skjeden, så naturlig avløp av menstruasjonsblod hemmes. Menstruasjonsblodet løper i større grad ut gjennom egglederne ut til bukhulen. Det kan medføre endometriose allerede tidlig etter debut av menstruasjonen.
Østrogen
Det kvinnelige hormonet, østrogen, er sentral i utviklingen av endometriose. Østrogenproduksjonen starter i puberteten og varer til overgangsalderen. Kvinner som får østrogen etter overgangsalderen vil også kunne utvikle endometriose.
Det er til og med vist at menn som får store doser av østrogen, som var tidligere behandling for prostatakreft, kunne utvikle endometriose. Man tenker seg at østrogen kan skape omdanning av vevsrester fra fosterlivet så det utvikles til endometriose.
Hvordan stilles diagnosen endometriose?
Dette skjer når man fjerner livmoren
Alder
Sykdommen er stort sett bare til stede i fruktbar alder når kvinnen produserer østrogenhormoner, det vil si fra pubertet til overgangsalder. Før trodde man at det bare var kvinner i 20 til 30-års alderen som fikk endometriose, men i dag vet vi at selv tenåringer kan få endometriose.
Menstruasjoner
Det er flere teorier om hvordan endometriose oppstår. Den eldste teorien går ut på at menstruasjonsblod med livmorslimhinneceller finner veien gjennom egglederne ut i bukhulen og der fester seg til bukhinne, eggstokker eller tarm. Det er vist at kvinner som tidlig får første menstruasjon, og som blør rikelig ved hver menstruasjon, har økt risiko for å få endometriose.
Graviditet og amming
Observasjonsstudier kan gi mistanke om at en lang periode uten graviditet, hvor det er månedlige blødninger, kan øke risikoen. Graviditeter og amming kan muligens forsinke utviklingen.
Det er ikke vist at hormonell prevensjon kan fremkalle eller forsinke utvikling av endometriose.
Livsstil
Flere forhold som for eksempel kosthold, kaffe, røyking, vekt og trening og mulig innvirkning på risiko for endometriose har vært studert, men vi har ikke fått et klart svar. Studier har vist at kvinner med endometriose har lavere vekt og oftere er ikke-røkere enn de som ikke har endometriose.
Miljøgifter
Det har vært spekulert på om miljøgifter, spesielt dioksin, kan spille en rolle for forekomst av endometriose. Det er foreløpig ikke avklart.
Kan man beskytte seg mot endometriose?
Mye er uklart med hensyn til endometriose og det kan ikke gis klare råd om hvordan man kan beskytte seg mot sykdommen.
Teoretisk sett burde prevensjonsmidler som gir mindre menstruasjonsblødning og tidlige graviditeter være gunstig for de som har økt risiko, for eksempel fordi det er endometriose i familien.
Sterke menssmerter eller endometriose? Dette er forskjellen
