Gyenkolog svarer:

Hvem får endometriose?

Noen faktorer kan øke risikoen. Arv er en av disse.

ENDOMETRIOSE PÅ 1 MINUTT: Slik er symptomene, og årsaken til sykdommen. Video: Lommelegen Vis mer
Publisert

Endometriose er en kvinnesykdom hvor vev som ligner på slimhinnen inne i livmorhulen, endometriet, er plassert på «feil» plass, enten utenfor livmoren – vanligvis i bukhulen – eller i livmorens muskellag hvor tilstanden betegnes adenomyose.

De vanligste symptomer på endometriose og adenomyose er smerte og barnløshet.

Man antar at 5-10% av alle kvinner risikerer å få endometriose. Med så stor forekomst er det naturlig å stille spørsmålet: Hvem får endometriose? Og hvem får ikke endometriose?

Arv

Flere studier viser økt forekomst av endometriose mellom førstegrads-slektninger, det vil si mellom mor og datter eller mellom søstre. Har du en mor eller søster med endometriose, er risiko for at du selv har det 5–7 ganger økt.

Det er ikke noen klar arvegang som kan tilskrives et enkelt gen, og miljøforhold spiller også en rolle. Det ser ut som det er de alvorligste former for endometriose, for eksempel endometriose-cyster, har en familiær opphopning.

SMERTER: Endometriose kjennetegnes av smerter i nedre mage og underliv. Illustrasjon: Cadmium_Red / Shutterstock / NTB
SMERTER: Endometriose kjennetegnes av smerter i nedre mage og underliv. Illustrasjon: Cadmium_Red / Shutterstock / NTB Vis mer

Utviklingsavvik av kvinnelige kjønnsorganer

Noen kvinner er født med unormal utvikling av livmoren og/eller skjeden, så naturlig avløp av menstruasjonsblod hemmes. Menstruasjonsblodet løper i større grad ut gjennom egglederne ut til bukhulen. Det kan medføre endometriose allerede tidlig etter debut av menstruasjonen.

Østrogen

Det kvinnelige hormonet, østrogen, er sentral i utviklingen av endometriose. Østrogenproduksjonen starter i puberteten og varer til overgangsalderen. Kvinner som får østrogen etter overgangsalderen vil også kunne utvikle endometriose.

Det er til og med vist at menn som får store doser av østrogen, som var tidligere behandling for prostatakreft, kunne utvikle endometriose. Man tenker seg at østrogen kan skape omdanning av vevsrester fra fosterlivet så det utvikles til endometriose.

Alder

Sykdommen er stort sett bare til stede i fruktbar alder når kvinnen produserer østrogenhormoner, det vil si fra pubertet til overgangsalder. Før trodde man at det bare var kvinner i 20 til 30-års alderen som fikk endometriose, men i dag vet vi at selv tenåringer kan få endometriose.

Menstruasjoner

Det er flere teorier om hvordan endometriose oppstår. Den eldste teorien går ut på at menstruasjonsblod med livmorslimhinneceller finner veien gjennom egglederne ut i bukhulen og der fester seg til bukhinne, eggstokker eller tarm. Det er vist at kvinner som tidlig får første menstruasjon, og som blør rikelig ved hver menstruasjon, har økt risiko for å få endometriose.

Graviditet og amming

Observasjonsstudier kan gi mistanke om at en lang periode uten graviditet, hvor det er månedlige blødninger, kan øke risikoen. Graviditeter og amming kan muligens forsinke utviklingen.

Det er ikke vist at hormonell prevensjon kan fremkalle eller forsinke utvikling av endometriose.

Livsstil

Flere forhold som for eksempel kosthold, kaffe, røyking, vekt og trening og mulig innvirkning på risiko for endometriose har vært studert, men vi har ikke fått et klart svar. Studier har vist at kvinner med endometriose har lavere vekt og oftere er ikke-røkere enn de som ikke har endometriose.

Miljøgifter

Det har vært spekulert på om miljøgifter, spesielt dioksin, kan spille en rolle for forekomst av endometriose. Det er foreløpig ikke avklart.

Kan man beskytte seg mot endometriose?

Mye er uklart med hensyn til endometriose og det kan ikke gis klare råd om hvordan man kan beskytte seg mot sykdommen.

Teoretisk sett burde prevensjonsmidler som gir mindre menstruasjonsblødning og tidlige graviditeter være gunstig for de som har økt risiko, for eksempel fordi det er endometriose i familien.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer