Hovedoppgaven til en hormonspiral er å gjøre det vanskelig for spermier å bevege seg i livmoren. I tillegg skal den påvirke livmorslimhinnen, slik at det blir mindre gunstig for en eventuelt befruktet eggcelle å feste seg der.

Men hormonspiralen har også en annen effekt - den reduserer styrken og hyppigheten av menstruasjonsblødninger.

Derfor blir hormonspiral ofte brukt til behandling av kraftige menstruasjoner som kan komme i forbindelse med overgangsalderen.

Koster cirka 1200 kroner - som prevensjonsmiddel

En hormonspiral koster cirka 1200 kroner og varer i minst fem år før du må bytte.

Kvinner mellom 16 og 20 år får økonomisk støtte for å dekke hele eller deler av kostnadene for p-piller, p-plaster, p-ring, p-stav, hormonspiral eller kobberspiral, mens eldre kvinner må betale selv.

Dersom spiralen settes inn i prevensjonsøyemed, og ikke på grunn av medisinsk indikasjon, kan kvinnen selv betale for spiralen. Det samme gjelder hos fastlegen, ifølge Helsedirektoratet.

LES OGSÅ: Blødning fra skjeden

Når er hormonspiralen et implantat?

Hormonspiral er en standard behandling mot kraftige menstruasjonsblødninger, ifølge gynekolog Ottar Kåre Rekkedal ved Mjøskirurgene i Gjøvik.

– Når det blir satt inn enn hormonspiral for å dempe blødninger eller for behandling av endometriose, er det da satt inn som et implantat - og det skal ikke pasienten ikke skal betale for, sier Rekkedal.

Ved medisinsk indikasjon, som for eksempel ved blødningsforstyrrelser, kan det ikke kreves pasientbetaling for spiralen. I disse tilfellene skal spiralen dekkes av spesialisthelsetjenesten, ifølge Helsedirektoratet.

– Hvis hormonspiral blir satt inn i privatpraksis, må kvinnen selv betale for det. Regelen for gratis implantat gjelder kun på sykehus, presiserer Rekkedal.

LES OGSÅ: Hvorfor får noen kraftige menstruasjonssmerter?

Ulik praksis på sykehusene

Selv om regelen fra Helsedirektoratet er klar, er det likevel ikke alle sykehusene som følger opp, viser en undersøkelse Lommelegen-redaksjonen har gjort. Vi har henvendt oss til fire store sykehus i Norge. Praksisen varierer.

Hvis problemet er kraftige menstruasjonsblødninger, og hormonspiral velges som behandling, dekker både St. Olavs hospital i Trondheim og Oslo universitetssykehus spiralen.

Kvinnene som får innlagt hormonspiral i gynekologisk poliklinikk på Kvinneklinikken i Bergen og på Stavanger Universitetssykehus, må derimot betale for en spiral som skulle ha vært gratis.

Etter å ha blitt konfrontert med Helsedirektoratets regler, finner Kvinneklinikken i Bergen ut at de har misforstått spørsmålet.

– Alt utstyr som brukes til nødvendig helsehjelp dekkes av sykehuset. Kvinner som får innlagt hormonspiral i gynekologisk poliklinikk på grunn av blødningsforstyrrelser, betaler altså ikke for denne. Men dersom kvinnen har tatt abort og ønsker at vi skal sette inn spiral i etterkant av inngrepet for å forhindre ny graviditet, da må hun selv dekke spiralkostanden, opplyser Kvinneklinikken på Haukeland universitetssjukehus i en epost.

På Kvinneklinikken i Stavanger tar de betalt for hormonspiral ved blødningsforstyrrelser.

– Kvinner som kommer til gynekologisk poliklinikk betaler det som forskriften gir føringer for - som egenandel, og eventuelt bandasjemateriell og bedøvingsmidler. Det er ingen kostnader knyttet til utredning og undersøkelse. Ved blødningsforstyrrelser kan det være behov for medikamentell behandling - som for eksempel hormonspiral. Legen skriver da ut en resept, som kvinnen tar med seg til apotek, sier avdelingssjef ved Kvinneklinikken i Helse Stavanger, Erik Andreas Torkildsen, og utdyper:

– Ved gynekologisk poliklinikk kan kvinnen få satt inn hormonspiral - og får tilbud om å kjøpe denne direkte fra poliklinikken for å slippe besøk på apotek i forkant. Formålet er å gjøre forløpet mer pasientvennlig.

LES OGSÅ: Hormonspiral - kan stoppe forstadiet til livmorkreft

Sykehusene kan ikke avgjøre hva pasienter skal betale

– Har sykehusene lov til å ta betalt for hormonspiral ved blødningsforstyrrelser, selv om Helsedirektoratet sier noe annet?

– Sykehusene har ikke selv anledning til å avgjøre hva og i hvilke tilfeller pasienter skal betale for polikliniske helsehjelp. Det er hjemlet i forskrift om betaling fra pasienter for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, sier avdelingsdirektør Steinar Mathisen i Helsedirektoratet.

– Dersom det blir brakt på det rene at et helseforetak har feil praksis av regelverket for pasientbetaling, kontakter vi HF-et og ber dem endre sin praksis. Vi vil også informere det regionale helseforetaket i slike tilfeller, opplyser Mathisen.

LES OGSÅ: Hva er reglene for egenbetaling av medisin?

Ny forskrift

Forskrift om betaling fra pasientar for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten (FOR-2016-12-20-1848) trådte i kraft 1. januar 2017. I forskriften står reglene for hva spesialisthelsetjenesten kan kreve av egenandel og pasientbetaling av pasienter, som mottar poliklinisk helsehjelp.

Pasienter som mottar poliklinisk helsehjelp skal ikke betale egenandel eller pasientbetaling for mer enn det som følger av denne forskriften.

Som hovedregel kan det ikke kreves betaling av pasienten for selve implantatet når pasienten mottar poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, ifølge Helsedirektoratet.

Før 1. januar 2017 var reglene som gjaldt pasientbetaling og egenandeler for poliklinisk helsehjelp hjemlet i forskrift om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp, som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak (FOR-2007-12-19-1761).