Hva er endometriose?
Endometriose er en tilstand der endometrievev ligger feilplassert på andre steder i kroppen enn i livmoren, vanligvis på forskjellige steder i bukhulen, men kan i sjeldne tilfeller finnes på andre steder i kroppen slik som i lungene.
Hva skjer i kroppen?
Endometriet, livmorslimhinnen, er det vevet som kler innsiden av livmoren. På samme måte som endometriet påvirkes av kvinnens kjønnshormoner, vil også endometriose kunne påvirkes gjennom syklus. Det skaper en irritasjonstilstand i bukhulen, en slags inflammasjon. Det kan medføre smerter som typisk følger syklus.
På eggstokkene kan det dannes blodcyster, endometriomer, som kan sprekke og tømme blod ut i bukhulen som kan føre til sammenvoksinger. Endometriose kan finnes omkring tarmen og urinblære og gi symptomer ved avføring og vannlating.
Anja gikk med udiagnostisert endometriose i 16 år
Utbredelse
Endometriose forekommer hos 5–10 % av kvinner i fruktbar alder, dvs. fra pubertet til overgangsalderen, men forekommer sjelden etter menopausen (siste menstruasjon).
Risikofaktorer
Hvis mor eller søster har hatt endometriose, er det større risiko for også å få det. Andre risikofaktorer er at menstruasjonene startet tidlig og har vært rikelige.
På den andre siden ser det ut til at mange fødsler og etterfølgende amming gir beskyttelse.
Man regner med at årsaken til endometriose er at menstruasjonsblod finner vei fra livmoren ut i bukhulen og der fester seg på organene for videre vekst.
Andre mekanismer kan forklare at endometriose kan vokse utenfor bukhulen. Østrogen-hormonet er nødvendig for videre vekst av endometriose.
Symptomer
- Vanligste symptom på endometriose er underlivssmerter, spesielt smerter i perioden mellom eggløsning og start av menstruasjon.
- Smerter ved samleie (dyspareuni) er også et vanlig symptom.
- Det kan oppleves smerter i forbindelse med vannlating eller avføring.
- Mange kvinner kan ha endometriose uten å ha symptomer.
- Endometriose er relatert til barnløshet, cirka en tredel har problemer med å bli gravide.
- Under graviditet og amming vil de fleste ikke ha symptomer, men de kommer ofte tilbake når menstruasjonene kommer tilbake.
- Etter overgangsalderen minsker ofte plagene, ettersom aktivitet i endometriose er avhengig av østrogenstimulering.
- Kvinner med endometriose som etter overgangsalderen får østrogenbehandling, kan få tilbake endometrioseplagene.
LES OGSÅ: Akutt underlivssmerte: Hva kan det skyldes?
Diagnose
Legen kan få mistanke om endometriose ved å høre om typiske plager. Ultralyd brukes også mye, men kan ikke stille en sikker diagnose.
Her kan du lese mer: Hvordan stilles diagnosen endometriose?
Noen ganger kan legen ved en grundig gynekologisk undersøkelse påvise ømme endometrioseknuter i bunnen av skjeden. Det er stort sett bare endometriosecyster på eggstokkene som kan ses ved ultralyd, de fleste forekomster er for små til å avsløres ved denne metoden. Endometriose som er lokalisert omkring urinveier og tarm kan påvises ved MR-undersøkelse.
I de fleste tilfeller stilles diagnosen ved laparoskopi, ‘kikkhullskirurgi’ i narkose. Det kan da tas ut vevsprøve (biopsi) for å få bekreftet diagnosen. I samme inngrep kan gynekologen forsøke å fjerne mest mulig av endometriose og ev. sammenvoksinger. Da det er stor risiko for tilbakekomst av endometriose, er det vanlig å gi etterbehandling med hormoner.
Hvordan stilles diagnosen endometriose?
Behandling
Endometriose kan som sagt være helt uten symptomer, og derfor bør det være en klar hensikt med behandlingen. Behandlingsmetoden avhenger av om man ønsker å behandle smerter, fremme graviditetssjansen eller å hindre videre utvikling av sykdommen. Endometriose behandles enten med legemidler eller med kirurgi, ofte i kombinasjon
Medikamenter
Ved hormonbehandling forsøker man å stoppe menstruasjonene og/eller å redusere østrogennivået. Det vil inaktivere endometriosen, men vil virke som prevensjon, så det kan ikke brukes for å fremme fruktbarheten. De hormonbehandlinger som brukes er:
- P-piller brukt uten pause for å stoppe blødninger
- Gestagen-hormon som f.eks. p-sprøyte eller gestagentabletter
- Hormonspiral (inneholder gestagen)
- GnRH-analoger som setter kvinnen i en midlertidig kunstig overgangsalder
En slik behandling med hormoner kan lindre smerter, men øker ikke sjansen for å bli gravid. Behandlingstiden med hormoner er vanligvis mellom 6 til 9 måneder. Det er imidlertid ikke uvanlig at endometriosen kommer tilbake etter en tid. Hormonbehandlingen kan da gjentas. Det er ikke stor forskjell i effekt av de ulike hormonbehandlinger, så ofte blir det et spørsmål om bivirkninger. Det er stor forskjell i pris for de ulike behandlinger, men stort sett kan legemidlene fås på «blå resept». Ved barneønske kan tilbys prøverørsbehandling (IVF).
Behandlingen av endometriose er en spesialistoppgave. Behandlingen med hormoner gir nokså ofte bivirkninger, og tett samråd med behandlende lege er nødvendig.
LES OGSÅ: Soppinfeksjon i underlivet
Smertestillende medisiner
Ved de lettere tilfeller med smerter, kan smertestillende behandling med NSAIDs (f.eks., Ibux eller Naproxen) og paracet være tilstrekkelig behandling. Det kan være aktuell behandling ved ønske om graviditet, men kvinnen bør unngå å bruke NSAIDs i midten av syklus da det kan hemme eggløsningsmekanismen.
Kirurgi
Ved kikkhullskirurgi (laparoskopi) kan man fjerne endometriose ved å klippe det bort eller brenne det bort (elektrokoagulere).
På samme måte kan man fjerne eller løsne på sammenvoksinger / arrdannelser og på den måten lindre plager. Dersom kvinnen nærmer seg overgangsalderen, eller har helt invalidiserende symptomer, kan det komme på tale å fjerne eggstokkene og livmoren.
Ved den spesielle tilstanden adenomyose hvor endometriose sitter i livmorveggen kan hormonspiral forsøkes. Hvis det ikke hjelper og det ikke er barneønske, kan livmoren fjernes.
Kirurgi ved endometriose omkring tarm eller urinveier kan være vanskelig, og operasjon utføres ofte som samarbeid mellom gynekolog og tarm- eller urinveiskirurg på sykehus med spesialkompetanse.
Dette skjer når man fjerner livmoren
Unge jenter
I de senere årtier har man erfart at endometriose kan forekomme også hos helt unge jenter kort tid etter menarke (første menstruasjon). Hvis en jente har sterke smerter ved menstruasjon og vanlige midler mot menstruasjonssmerter ikke hjelper, eller hvis hun på grunn av menstruasjonssmerter har fravær fra skole og sosiale aktiviteter, så bør man tenke på at endometriose kan være forklaringen. Behandling for mistenkt endometriose kan forsøkes uten at man har sikret diagnosen ved laparoskopi. Det betegnes som ‘empirisk behandling’.
Endometrioseforeningen
Endometrioseforeningen er en støtteorganisasjon for kvinner med endometriose og adenomyose. Foreningen arrangerer fagmøter, gir ut medlemsblad og ønsker åbidra til folkeopplysning om endometriose og adenomyose.
Kilder:
Revisjon 10.02.2021 av Mette H. Moen, spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer, professor emireta fra NTNU og har doktorgrad på kvinnesykdommen endometriose. Kilder ved revisjon: 3) Veileder i gynekologi, Den norske Legeforening som ligger ute til høring.
Revisjon15.03.16 av: Elisabeth Lofthus, redaktør og sykepleier. Oppdatert behandlingsanbefalinger. Lagt inn bilder og linker. Kilder ved oppdatering: 1) Helsebibloteket.no 2) Helsenorge.no 3) Teksten er tildels basert på en kortere versjon, opprinnelig publisert på Lommelegen 09.07.06 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege. Daværende kilder: -Bergsjø P, Maltau JM, Molne K, Nesheim B-I. Obstetrikk og gynekologi. Gyldendal Akademisk, 2004 -Norsk gynekologisk forening. Gynekologiske veiledninger. Den norske legeforening, 2004.
