Behandling av endometriose

Behandlingen er først og fremst hormonbehandling, men noen ganger kan kirurgi bli aktuelt.

HJELPER: Mange har nytte av gestagenpiller eller hormonspiral. Andre kan ha så store plager at en operasjon blir løsningen. Foto: areeya_ann / Photoroyalty / Shutterstock / NTB
HJELPER: Mange har nytte av gestagenpiller eller hormonspiral. Andre kan ha så store plager at en operasjon blir løsningen. Foto: areeya_ann / Photoroyalty / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Endometriose er en kvinnesykdom hvor vev som likner på slimhinnen inne i livmorhulen, endometriet, er plassert på ‘feil’ plass, enten utenfor livmoren, vanligst i bukhulen eller på eggstokker, eller i livmorens muskellag hvor tilstanden betegnes adenomyose. De vanligste symptomer er smerter og ikke bli gravid ved barneønske.

Endometriose beskrives som en «inflammasjonssykdom», det vil i en slags kronisk betennelsestilstand.

Man antar at 5-10% av alle kvinner risikerer å få endometriose som krever behandling. Behandlingen kan dels være kirurgisk, dels medisinsk med legemidler, og ofte en kombinasjon.

Behandling ved mistanke om endometriose

Det vanligste symptom ved endometriose er smerter, mest typisk som menstruasjonssmerter eller sykliske smerter som kommer og går, eller smerter som kan være kroniske. Det er en flytende overgang mellom det som anses for vanlige menstruasjonssmerter og smerter som skyldes endometriose.

Menstruasjonssmerter behandles i første omgang med legemidler av typen NSAID som for eksempel Ibux eller Naproxen, ofte i kombinasjon med Paracet. Hvis det ikke hjelper, er neste steg å behandle med kombinerte p-piller som med fordel kan tas uten pause for å stoppe menstruasjonene helt.

Spesielt i starten kommer det ofte gjennombruddsblødninger. Da er det er godt råd å stoppe med pillene i tre dager og så fortsette. Etter ett år med kontinuerlig p-pille, vil de fleste være blødningsfri.

Slik er symptomene, og årsaken til sykdommen. Behandling er som regel hormonbehandling, men noen ganger er det nødvendig med en operasjon. Video: Lommelegen Vis mer

Sikker diagnose settes ved kikkhullsbehandling

Hvis ovennevnte behandlinger ikke har ønsket effekt, vil det være aktuelt å få en sikker diagnose. Det betyr i de fleste tilfeller laparoskopi, som er en kikkhullsoperasjon, hvor man forsøker å fjerne all synlig endometriose under operasjonen som utføres i full narkose.

Etterbehandling

For å redusere risiko for tilbakekomst av endometriose vil man i mange tilfeller etterbehandle med hormoner. Hvis det er barneønske, skal man ikke gi hormonbehandling som vil virke som prevensjon, men avvente uten behandling. Det er større sjanse for graviditet rett etter operasjon.

Spesifikke behandlinger for endometriose

Når diagnosen er klarlagt, er det flere behandlingsmåter. Endometriose er avhengig av østrogen for vekst og vedlikehold. Felles for hormonbehandling er å redusere østrogennivået og/eller stoppe blødninger. Her har vi forskjellige muligheter for å behandle smerter:

  • P-piller: kombinerte piller med både østrogen og gestagen. De bør tas uten pause for å stoppe menstruasjonen. Ved gjennombruddsblødninger holdes tre dagers pause.
  • Gestagenbehandling med tabletter eller hormonspiral. Iblant kombineres de to behandlinger.
  • Prevensjonssprøyte som settes månedlig til menstruasjonen er stoppet. Det kan kombineres med et svakt østrogen for å hindre bivirkninger
  • GnRH-analoger som nasalspray eller depot-injeksjon under huden. Det skaper en kunstig overgangsalder og bør derfor kombineres med et svakt hormonpreparat av samme type som brukes i overgangsalderen for å forebygge risiko for benskjørhet og andre bivirkninger.

Disse hormonbehandlingene har dokumentert effekt, men har forskjellige bivirkninger. Det kan være nødvendig å prøve seg fram for å finne noe som passer den enkelt kvinne. Effekten vurderes etter 3–4 måneder.

Hvis ønsket effekt ikke oppnås eller hvis bivirkninger er uakseptable, kan det bli aktuelt å prøve noe annet. Ved god effekt, kan behandlingen pågå i mange år, kanskje helt til overgangsalderen. Det er anført at en tredel ikke har effekt av hormonbehandling, uten at man presis vet hva som er årsak.

Barneønske

Ved barneønske skal det ikke gis hormoner da alle hormonpreparater virker som prevensjon. De fleste med endometriose (60-70%) har ikke problemer med å oppnå graviditet, men noen må ha hjelp, for eksempel ved prøverørsbehandling (IVF) hvor kvinner med endometriose har gode muligheter for vellykket resultat. Det er viktig at kvinnen ikke blir for gammel før hun forsøker å bli gravid.

KAN OPERERES: Noen velger å fjerne livmoren, for å få det bedre. Illustrasjon: rob9000 / Shutterstock / NTB
KAN OPERERES: Noen velger å fjerne livmoren, for å få det bedre. Illustrasjon: rob9000 / Shutterstock / NTB Vis mer

Adenomyose

Hvis endometriosen sitter i livmorens muskellag som adenomyose er førstevalg av behandling en hormonspiral. Hvis kvinnen ikke har håp eller ønske om graviditet, kan man overveie å fjerne livmoren, men oftest vil man bevare eggstokker så hun ikke kommer i brå overgangsalder.

Endometriose på andre organer

Endometriose kan ramme andre organer som tarm eller urinveier. Her er behandlingen vanligvis kirurgi hvor gynekologen opererer sammen med tarm- eller urinveiskirurg.

Hvis behandling ikke hjelper

I noen tilfeller hjelper verken kirurgi eller legemidler på smerter. Da kan det bli aktuelt med henvisning til et smerteteam for videre utredning og behandling. De fleste kvinner med smerter relatert til endometriose vil få merkbar bedring etter overgangsalderen.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer