Eggstokkenes funksjon er å modne egg til eggløsning, og produsere østrogen. I denne normale prosessen dannes en vannpose (cyste) omkring egget. Cyster kan også representere en unormal væskeansamling i eggstokken. Det er flere ulike typer av cyster på eggstokkene.
Funksjonelle cyster
Dette er de vanligste cyster som forekommer i en normal syklus. Vanligvis er de under 4 centimeter, men iblant kan de bli større. Disse cystene forsvinner som regel av seg selv.
Funksjonelle cyster dannes når egget modnes i første halvdel av syklus. Det dannes da et væskerom (eggpose) omkring egget som kan bli cirka 2 centimeter før det sprekker, og egget «sprøytes» ut for å bli fanget opp av eggledernes fangarmer for eventuell befruktning. Noen ganger kan eggposen bli større, over 4 centimeter, men etter hvert vil den forsvinne.
Etter eggløsning vil det på det stedet hvor egget løsnet dannes «det gule legemet» hvor gulfargen representerer pigment.
Eggstokkene
Corpus luteum cyste
Disse kan forekomme etter eggløsning, men forsvinner etter hvert.
Corpus luteum med blødning
Dette skyldes at det har oppstått blødning i eggstokken i forbindelse med eggløsning. Blodet vil etter hvert suges opp og forsvinne.
LES OGSÅ: Mellomblødning
Endometriomer
Kalles også endometriosecyster, eller sjokoladecyster. Dette er cyster som inneholder gammelt blod. Disse cystene er del av bildet ved endometriose, en godartet tilstand hvor vev som ligner livmorslimhinnen er lokalisert på feil plass. Endometriosecyster sprekker lett, og tømmer seg for et innhold som ligner på flytende, mørk sjokolade, derav navnet «sjokoladecyster». Det er ofte sammenvoksinger omkring cystene, fordi blod klistrer eggstokken fast til omgivelsene.
Teratomer
Kalles også dermoidcyster eller tvillingecyster. Teratomer er forandringer på eggstokkene som kan inneholde for eksempel tenner, hår og kjertelvev. Teratomer inneholder vev som ellers finnes andre steder i kroppen, men det representerer ikke et fosteranlegg selv om det har fått navnet «tvillingecyste».
Cystadenomer
Godartede forandringer som inneholder cyster.
Borderline-cyster
Borderline-cyster er en mellomting mellom godartede og ondartede cyster.
Adenocarcinomer
Dette er den vanligste formen for ondartede cyster på eggstokkene.
Årsak
Som regel vet man ikke hvorfor cyster oppstår. Funksjonelle cyster oppstår hyppigere hos de som bruker gestagen-prevensjon som minipiller, prevensjonsstav eller hormonspiral. Ved kunstig befruktning (som ved prøverørsbehandling) kan det dannes mange eggposer, og eggstokken kan bli sterkt forstørret. Under graviditet kan corpus luteum forekomme som en cyste.
Funksjonelle cyster er sannsynligvis ganske vanlige, og kommer og går uten å gi symptomer. Andre cyster forekommer med ulik hyppighet. Totalt sett er en kvinnes livstidsrisiko for å få en cyste som krever kirurgisk behandling 5-10 prosent. Livstidsrisiko for eggstokkreft er 1,2 prosent.
Førstegradsslektninger (datter eller søster) til de som har endometriose, har 5-10 ganger økt risiko for å få sykdommen.
Oppdages ofte tilfeldig
Magesmerter
I de fleste tilfeller gir ikke cyster symptomer, men oppdages tilfeldig ved gynekologisk undersøkelse eller ved ultralyd. Cyster kan gi symptomer hvis de sprekker (spesielt endometriosecyster), ved torsjon (vridning) eller hvis de fyller seg raskt (for eksempel ved hormonbehandling eller ved blødning).
Store cyster kan trykke på urinblæren og medføre hyppig vannlatning. Bare store cyster kan kjennes som en svulst nederst i magen. Selv store cyster vil sjelden påvirke eggstokkens hormonproduksjon, menstruasjonssyklus vil fortsette upåvirket.
Hvis det påvises en svulst til siden for livmoren, kan det også dreie seg om en muskelknute på livmoren, et betennelsesinfiltrat eller en svulst på tarmen.
Kvinnen bør kontakte lege hvis hun kjenner en svulst i nederste del av magen eller hvis magen har blitt større uten at det har vært vektøkning. Rask endring i vannlatningsmønsteret bør vurderes (tegn på urinveisinfeksjon uten bakterier i urinen og/eller hyppigere vannlatning).
Sterke, ensidige smerter som eventuelt opptrer ved fysisk aktivitet, kan skyldes torsjon av stilken til en eggstokkcyste, noe som krever øyeblikkelig kirurgi for at eggstokken ikke skal ødelegges.
Egglederbetennelse trenger rask behandling
Diagnostisering
Ultralyd er en suveren undersøkelse for å vurdere en mistenkt eggstokkcyste. Ved undersøkelsen kan gynekologen langt på vei avklare om det foreligger en cyste og hvilken type det dreier seg om. CT og MR er også anvendt for diagnose.
For å vurdere om det kan være en ondartet cyste, brukes et spesielt scoringssystem, og det undersøkes med blodprøve for kreftmarkørene CA-125 og HE-4. (CA-125 kan også være forhøyet ved endometriose og HE-4 kan være forhøyet ved røyking).
Behandling
Polycystisk ovarialt syndrom (PCOS)
Hvis det er påvist en cyste vil videre opplegg bestemmes ut ifra om kvinnen er før eller etter overgangsalderen, eventuelle symptomer, cystens størrelse og ultralydbildet, og resultatet av markørene CA-125 og HE-4. Man vil også ta hensyn til eventuelt ønske om barn, hvor man spesielt ved endometriosecyster vil være tilbakeholdende med operasjon, da det kan redusere fruktbarheten.
I tilfelle hvor man velger observasjon, kontrolleres kvinnen etter fastsatt rutine. Hvis en cyste persisterer og eventuelt vokser, vil det være aktuelt å fjerne cysten hos unge, fjerne hele eggstokken hos de noe eldre, og fjerne begge eggstokker hos kvinner etter overgangsalderen. Det er vist at p-piller kan redusere risiko for dannelse av funksjonelle cyster, men pillen kan ikke fjerne en cyste som allerede er dannet.
Operasjon på eggstokk, og eventuelt fjerning av en eggstokk, kan føre til tidligere overgangsalder. Fjerning av begge eggstokker vil føre til umiddelbar overgangsalder. Godartede cyster er ikke dødelige, og det er lite sannsynlig at en godartet cyste med tiden utvikler seg til en ondartet cyste.
Hjelp, jeg fant en kul!
Kilder:
Veileder i gynekologi 2015 (https://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk-forening/Veiledere/Veileder-i-gynekologi-2015/Benigne-ovarialcyster/)
Obstetrikk og gynekologi 2.utgave (redaktører Per Bergsjø, Jan Martin Maltau, Kåre Molne, Britt-Ingjerd Nesheim). Gyldendal Akademisk, Oslo. 2010
Gynekologi. (redaktører: Per Olof Janson , Britt-Marie Landgren) Studentlitteratur AB, Lund. 2010
