Uregelmessig mensturasjon

- Uregelmessige menstruasjonsblødninger er ikke nødvendigvis et tegn på sykdom, men oftest kan det være et symptom på at det foreligger en forstyrrelse i hormonbalansen, sier Thea Steinert Lommelegens ekspert på gynekologi.

MANGE ÅRSAKER: Det finnes mange årsaker til uregelmessig mens. Foto: NTB Scanpix
MANGE ÅRSAKER: Det finnes mange årsaker til uregelmessig mens. Foto: NTB ScanpixVis mer

- Blødningsforstyrrelser kan forekomme hos alle kvinner og i alle aldre, men det er mest vanlig hos kvinner i overgangsalderen og hos unge kvinner som får menstruasjon første gang. Uregelmessige menstruasjonsblødninger er ikke nødvendigvis et tegn på sykdom i seg selv, men oftest kan det være et symptom på at det foreligger en forstyrrelse i hormonbalansen, sier Thea Steinert Lommelegens ekspert på gynekologi.

Hun forteller at kvinner med regelmessig menstruasjonssyklus har blødning én gang i måneden, fra puberteten til overgangsalderen. Ved regelmessig menstruasjon har man blødning i ca 4-7 dager, etterfulgt av en blødningsfri periode på rundt 3 uker. Det vanligste er å ha en syklus som varer i 28 dager. Eggløsningen er da på dag 14 i syklusen. En syklus kalles fortsatt normal så lenge den varer 21-35 dager, er regelmessig, smertefri og har normale blødningsmengder.

LOMMELEGENS EKSPERT: Thea Steinert Lommelegens ekspert på gynekologi Foto: Per Ervland
LOMMELEGENS EKSPERT: Thea Steinert Lommelegens ekspert på gynekologi Foto: Per Ervland Vis mer

LES OGSÅ: Overgangsalderen - hva skjer i kroppen?

Hva er årsaken til uregelmessig mens?

- Uregelmessig menstruasjonssyklus (Metroragi) er uregelmessige blødninger der det ikke er noe system i varighet eller mengden, sier Steinert.

De vanligste årsakene til uregelmessig menstruasjon er hormonforstyrrelser som følge av:

Mer sjeldne årsaker:

LES OGSÅ: Egglederbetennelse - disse symptomene må du ta på alvor

UREGELMESSIG MENS: Metroragi er uregelmessige blødninger der det ikke er noe system i varighet eller mengden Foto: Foto: NTB Scanpix
UREGELMESSIG MENS: Metroragi er uregelmessige blødninger der det ikke er noe system i varighet eller mengden Foto: Foto: NTB Scanpix Vis mer


Blødningsforstyrrelser hos unge kvinner:

  1. Uregelmessige eggløsninger. Dette er vanligste årsak.
  2. Betennelse i livmorhalsen (feks. klamydia). Gir som oftest småblødninger.
  3. Overdreven mosjon og/eller spiseforstyrrelser. Hormonbalansen kan bli satt ut av spill, og blødningene blir svake eller uteblir helt.
  4. Bivirkning av bruk av prevensjon: Småblødning i p-pille-perioden, eller som kraftige blødninger på grunn av spiral.
  5. Slimhinnepolypper i livmormunnen.

Hvorfor får noen kraftige menstruasjoner?

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Blødningsforstyrrelser hos voksne kvinner (i 40-50-årsalderen)

  1. Hormonforstyrrelser på grunn av uregelmessige eggløsninger. Når du nærmer deg 50-årsalderen, opphører eggløsningene gradvis, og det gir opphør av gestagen. For nesten alle kvinner gjelder det, at de siste 4-6 blødningene er uregelmessige, før blødningene stanser helt.
  2. Blødningsforstyrrelser etter overgangsalderen kan i sjeldne tilfeller skyldes kreft. Alle kvinner som begynner å få uregelmessige blødninger etter at menstruasjonene er opphørt, skal undersøkes for kreft.


Thea Steinert forteller at det er en rekke tilstander som gir uregelmessig menstruasjon:

Vanlige årsaker til uregelmessig mens:

  • Manglende eggløsning (dysfunksjonell eller anovulatorisk blødning) er den vanligste årsaken til uregelmessig mens, men det er en diagnose som først kan settes etter andre årsaker er utelukket.
  • Eggløsningsblødninger: Sporblødninger som kommer omkring eggløsningen.
  • Kjønnssykdommer, som klamydia og gonorè vil gi irritasjon av slimhinnen på livmorhalsen som kan føre til stadige småblødninger.
  • Polycystisk ovariesyndrom: tilstand med økt nivå av mannlige kjønnshormoner, mange små blærer (cyster) på eggstokkene. Hormonforstyrrelsen fører til manglende eggløsning, uregelmessige menstruasjoner og mange sliter med overvekt, økt behåring, kviser og nedsatt fruktbarhet.
  • Ekstrem slanking og spisevegring (anorexi) samt overdreven intens trening og stress. Disse kroppslige påkjenningene gir oftere opphold eller opphør av menstruasjonen.
  • Muskelknuter på livmoren (myomer)
  • Graviditet og spontanabort kan gi kortvarige blødningsforstyrrelser.
  • Enkelte medisiner, som hormonpreparater eller blodfortynnende, kan gi unormale blødninger.

Sjeldne årsaker:

  • Stoffskifteforstyrrelse: Påvises ved måling av stoffskiftehormoner i blodprøve (TSH og FT4) og gjenkjenning av typiske kroppslige symptomer på høyt eller lavt stoffskifte.
  • Svulst i hypofysen eller ulike genfeil. Veldig sjeldent.
  • Livmorhalskreft eller livmorkreft: Kan en sjelden gang være årsaken. Som oftest gir dette økt blødningsmengde eller blødningsvarighet, men kan også gi uregelmessig syklus. Kreft er vanligst omkring klimakteriet, det vil si den tiden man slutter å få menstruasjoner.

- Hos mange kvinner finner man ingen underliggende sykdom/ årsak, og da kaller man det for dysfunksjonell blødning. Dysfunksjonelle blødninger kan også ofte skyldes uskyldige hormonforstyrrelser fordi eggløsningen uteblir (anovulasjon), og det blir manglende samordning av den rytmiske, regelmessige utskillelsen av ulike kjønnshormoner. Hormonenes stimulering av slimhinnen i livmoren endres og gir en unormal avstøting av slimhinnen (menstruasjon), som viser seg i uregelmessige småblødninger og eventuelt langvarige eller kraftige blødninger.

Syv myter og fakta om menstruasjon

Hva bør man gjøre, når bør man søke legehjelp?

- Blødningsforstyrrelser er nesten alltid forbigående og helt godartede, men dersom du alltid har hatt en menstruasjon som er regelmessig og som plutselig endres, bør du oppsøke lege for en undersøkelse, sier Steinert.

- Det samme gjelder dersom man opplever blødning etter samleie eller anstrengelser. Infeksjons- og irritasjonstegn som svie, kløe eller endring i utflod, smerter eller feber er også en grunn til å se en lege. Særlig kvinner forbi overgangsalderen som plutselig begynner å blø igjen, må komme seg til undersøkelse, legger hun til.

LES OGSÅ: Slik foregår mammografi

Hva vil legen spørre om, og hva slags undersøkelser venter?

Sykehistorien er avgjørende for å stille diagnosen.

- Legen vil være interessert i å høre om aktivitetsnivå, stressnivå i hverdagen, symptomer som smerter, kløe, svie, feber eller utflod som tegn på infeksjon eller blødning i forbindelse med aktivitet eller samleie (kontaktblødning) som tegn på polypp eller sjeldnere tilstand som kreft, forklarer Steinert.

  • Blodprøver tas for å utelukke blodmangel og eventuelle hormonelle forstyrrelser.
  • Det foretas en gynekologisk undersøkelse for å se etter årsaker til blødningene, som for eksempel svulster og betennelser.
  • Det vil også bli tatt celleprøve av livmorhalsen for å utelukke livmorhalskreft. Ved undersøkelsen gjøres en underlivsundersøkelse hvor man tar celleprøve, eventuelt prøve for klamydia og andre kjønnssykdommer.

- Dersom fastlegen har mistanke om polycystisk ovariesyndrom, polypp eller kreft henvises man til spesialist (gynekolog). Dersom du blir henvist til gynekolog vil den samme undersøkelsen bli gjentatt i tillegg til at spesialisten også kan ta ultralyd som en del av undersøkelsen, og kan behandle i form av utskrapning og fjerne større polypper.

LES OGSÅ: Celleprøve: Gynekologisk undersøkelse som kvinner bør ta hvert tredje år

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Brynjulf Barexstein

Brynjulf Barexstein

ALLMENNLEGE

Send inn spørsmål

Behandling?

Dersom legen ikke finner noe galt etter samtale, prøver og undersøkelse er generelle råd å leve sunt, trene i passende mengder og forsøke sørge for en passende kroppsvekt. Ifølge Steinert kan dette være mulige behandlingsmetoder:

  • Man må ikke behandles for uregelmessige blødninger dersom man ikke finner noen årsak til den, men unge kvinner med blødningsforstyrrelser kan føle seg svært plaget av symptomene med langvarige og til tider smertefulle blødninger, og usikkerhet rundt når neste menstruasjon kommer. Da er den vanligste løsningen å foreslå p-piller, da disse minsker blødningsmengden og gir en forutsigbar syklus.
  • Dersom blødningsproblemet er svært plagsomt eller at det fører til blodmangel (anemi), anbefales det også som oftest med p-piller, eller evt hormonspiral (Mirena) som ofte gir opphør av menstruasjonen.
  • I tilfeller med uttalt blødning kan det forsøkes hormonsprøyter som kalles Zoladex, som gjør livmorslimhinnen tynnere og da vil den ikke blø så mye ved hver menstruasjon.
  • Kvinner med uregelmessige blødninger i perioden omkring overgangsalderen kan behandles med gestagen i de siste 2 ukene av hver menstruasjonssyklus.
  • Behandlingsmulighetene for kvinner der det er gjort funn av underliggende årsak til uregelmessige blødninger, må avgjøres individuelt av allmennlege eller spesialist/gynekolog.
  • P-piller også kan være årsaken til den uregelmessige menstruasjonen i enkelte tilfeller, og da kan det hjelpe å skifte til et annet merke med en annen sammensetning av hormoner, gjerne en p-pille med større østrogendose.
  • Dersom det ved gynekologisk undersøkelse påvises en infeksjon eller kjønnssykdom som årsak, vil blødningene normalt opphøre etter at infeksjonen er behandlet.
  • Om GU avdekker polypp eller kreft henvises kvinnen til spesialist/gynekolog. Det kan da bli aktuelt med kirurgisk behandling.
  • Dersom blodprøver avdekker forstyrrelser med stoffskiftet eller andre hormoner, eller om utredningen avdekker annen underliggende sykdom – som for eksempel autoimmun sykdom eller andre sjeldne genetiske sykdommer - vil behandlingen og videre håndtering tilpasses den enkelte kvinne alt etter funn fra videre undersøkelser viser.

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Leger på vakt
Simen Brynildsen
Ledig nå
Harald Dobloug
Ledig nå
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-

Kilder: Felleskatalogen og NEL