Uregelmessige blødninger med p-staven

Uregelmessig menstruasjon er en vanlig bivirkning ved bruk av p-stav, på samme måte som ved andre gestagen-prevensjonsmidler.

GYNEKOLOGENS RÅD: Mette Haase forteller om vanlig problemstilling ved P-stav. Foto til venstre: Laura Stamer Foto til høyre: Celso Pupo / Shutterstock / NTB
GYNEKOLOGENS RÅD: Mette Haase forteller om vanlig problemstilling ved P-stav. Foto til venstre: Laura Stamer Foto til høyre: Celso Pupo / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Prevensjonsstaven, p-staven, inneholder hormon av typen gestagen som likner på progesteron som produseres i eggstokkene etter eggløsning og i store mengder under graviditet.

I motsetning til p-pillen, inneholder p-staven ikke østrogen, og den kan derfor brukes av nesten alle kvinner, også de som har økt risiko for blodpropp, av de som har migrene og migrene med aura. Andre typer av gestagen prevensjon er den svake minipillen, p-piller uten østrogen (Cerazette og Slinda), hormonspiralen og p-sprøyten.

Slik virker P-staven

P-staven og andre former for gestagen-prevensjon har flere prevensjonseffekter. Eggløsning hemmes, slimet i livmorhalsen endres så sædceller ikke kan passere og slimhinnen i livmoren påvirkes så et befruktet egg ikke kan feste seg.

De tre måtene P-staven virker på medfører at prevensjonsmiddelet har meget høy sikkerhet.

Til sammenligning har den svake minipillen bare effekt på slimet i livmorhalsen, den brukes lite i dag.

Virker over lengre tid

LARC står for ‘long-acting-reversible contraception’. Det betyr at det er en prevensjonsmetode som virker over lang tid og at brukerfeil ikke er mulig, som det for eksempel er tilfelle med p-pille som kan glemmes. LARC anbefales av helsemyndighetene på grunn av den høye sikkerhet og derved den reduserte risiko for uønsket graviditet og provosert abort (1).

LARC produkter som er tilgjengelige i Norge, er p-stav og spiral, spesielt hormonspiralen. P-staven settes med lokalbedøvelse inn i huden på overarmen, og kan sitte i tre år, før evt. utskifting. I tillegg til leger, kan sykepleiere med helsesøsterutdanning og jordmødre etter opplæring administrere LARC-metodene.

LES OGSÅ: Mellomblødninger

PLASSERT I OVERAR: P-staven settes inn på innsiden av overarmen. Illustrasjon: karaliova / Shutterstock / NTB
PLASSERT I OVERAR: P-staven settes inn på innsiden av overarmen. Illustrasjon: karaliova / Shutterstock / NTB Vis mer

Bivirkninger av p-stav

Uregelmessig blødning er en vanlig bivirkning ved bruk av p-stav, som det også er tilfelle ved annen gestagen prevensjon. Effekten av kontinuerlig gestagen kan påvirke livmorslimhinnen i ulik grad, hos noen brukere medfører det mindre eller ingen blødning, mens andre kan oppleve mer blødning.

Produsenten av p-staven omtaler at cirka 20% mister menstruasjonen helt og andre 20% får hyppige og langvarige blødninger (2).

Hva bør man gjøre ved unormale blødninger med p-staven?

Hvis blødningene etter 3 måneder fortsatt er uakseptable, kan du forsøke å supplere med kombinert p-pille i de neste 3 måneder (3). Kombinasjonen av gestagen og østrogen gir bedre kontroll med blødningene.

Hvis det ikke hjelper, så er det ikke stort håp om at blødningene bedres med tiden. Da bør du overveie å fjerne p-staven. Det er et enkelt inngrep som utføres i lokalbedøvelse. Alternative prevensjonsmuligheter er spiral med eller uten hormon, og kombinert p-pille som inneholder både gestagen og østrogen.

Det har vært gitt råd om at en kvinne som ønsker p-stav, med fordel kan ha en 3-månders forsøksperiode med gestagen-prevensjons tabletter for å vurdere om hun tåler behandlingen med p-stav. Det er imidlertid ikke vitenskapelig vist at det har nytteverdi.

Det er selvsagt viktig at man utelukker andre mulige årsaker til unormale, rikelige blødninger. Det vil ofte kunne avklares ved en gynekologisk undersøkelse, best med ultralyd og eventuell prøvetaking fra livmorhals og livmorslimhinne.

Referanser:
1. Helsedirektoratet. Rundskriv Publikasjonsnummer: IS-13/2015. Utgitt: 18. desember 2015
2. Legemiddelsøk, preparatomtale
3. RELIS.no: Gjennombruddsblødninger på p-stav - forslag til tiltak?

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer