Underlivsprolaps kalles også underlivsfremfall, skjedefremfall eller cytocele. Dette er en svært utbredt tilstand – halvparten av alle kvinner får det i løpet av livet, og omfanget varierer. Men det er få som snakker høyt om det.
– Ofte er det en kombinasjon av flere faktorer som fører til underlivsfremfall. Å føde vaginalt er en stor belastning for kvinnens underliv, og vanligste årsak til fremfall. Denne risikoen øker om man føder flere barn, og om man har tøffe fødsler eller at barnet blir forløst med tang, sier Katariina Laine, overlege ved fødeavdelingen, Oslo universitetssykehus.
Les også: Hvordan ser et normalt underliv ut hos kvinner?
Symptomer og plager ved underlivsprolaps
Vanlige symptomer ved underlivsfremfall er følelsen av at noe «faller ut» av skjeden. Noen har også andre plager samtidig som urinlekkasje eller treg avføring. Underlivsprolaps kan også by på utfordringer når det gjelder sex på grunn av vaginale strukturendringer som kan gjøre sex smertefullt. Psykologisk stress kan også følge med.
Underlivsfremfall er ingen alvorlig sykdom, men for mange kvinner gir det betydelig nedsatt livskvalitet.
– Det er mange grunner til at man kan få fremfall – høy alder er en risikofaktor i seg selv. Noen kan føde mange barn uten å få disse plagene, mens andre ser ut til å være lettere disponert. Hva slags vevtype man har kan også være en avgjørende faktor.
Les også: Vaginisme - hva er det egentlig?
Mange har underlivsfremfall uten at de vet det
Dersom man har underlivsfremfall, vil plagene forverres om man er overvektig, da buken presses nedover i større grad. Kronisk hosting, forstoppelse eller arbeid/idrett som innebærer tunge løft, kan også øke trykket i buken.
– Mange har nok en oppfatning av at fremfall som regel oppstår hos eldre kvinner, men også yngre kvinner kan få det, sier Laine.
Mindre fremfall er ganske vanlig, og i en del tilfeller har ikke disse kvinnene plager i det hele tatt.
– Kvinner som har fremfall uten symptomer, får ofte vite det når de tar celleprøven. Da vil gynekologen spørre om kvinnen har plager. Om man ikke har plager, kan de utvikle seg over tid, og da er det viktig å oppsøke hjelp.
LES OGSÅ: Bakovervendt livmor - har det noen betydning?
Bekkenbunnstrening kan forebygge til en viss grad
Laine understreker at bekkenbunnstrening er viktig for alle kvinner – uansett alder. God muskelkraft og kondisjon er bra for helsen.
– Bekkenbunnstrening er bra som forebyggende behandling, men ved større underlivsfremfall vil det ikke være tilstrekkelig. Det er allikevel lurt å vedlikeholde bekkenbunnsmuskulaturen; dersom man skal opereres for fremfall, vil resultatene bli bedre om man har trent disse musklene.
LES OGSÅ: Normal og unormal utflod
Les også: Urinveisinfeksjoner
Hvorfor er det tabu å snakke om underlivsfremfall?
Men hvorfor er det egentlig slik at det er så tabu å snakke om underlivsplager, slik som fremfall?
– Det er ikke lett å finne en forklaring på hvorfor så mange kvinner synes at dette er tabu. Det kan være fordi vi i dag har så store forventninger knyttet til hvordan det er å bli mor. De fleste gleder seg i lang tid, og det kan være vanskelig å akseptere at det ikke ble slik man trodde på forhånd.
Akutt underlivssmerte - hva kan det skyldes?
Laine tror at mange kvinner har vanskeligheter med å snakke om at fødselen ikke gikk så bra som den skulle. De som sliter med inkontinens synes ofte at det er veldig pinlig, og mange våger ikke engang å ta det opp med legen.
– Ofte må vi spørre kvinnene direkte om de klarer å holde på urin og avføring. Det er utrolig trist at terskelen for å si det, er så høy. Jeg oppfordrer alle kvinner til å snakke om dette med legen sin – vi er der for å hjelpe.
Behandling ved underlivsfremfall
Dersom man har store plager på grunn av fremfall, vil operasjon være det beste alternativet. Det er en forholdsvis enkel operasjon, som utføres av gynekologer hver dag.
– For de fleste er det ikke nødvendig med langvarig sykemelding. De fleste kommer seg raskt på beina igjen, og har lite plager i ettertid.
Hva er en normal menstruasjons-syklus?
– Det er anbefalt å prøve andre behandlingsalternativer før man opererer. Det er ikke fordi inngrepet er omfattende, men man må være forsiktig med tunge løft i ukene etter operasjonen, fordi vevet må gro ordentlig. Det er også slik at omtrent 20 prosent får tilbakefall, sier Ingrid Volløyhaug, overlege ved gynekologisk avdeling ved St Olavs Hospital.
Et alternativ til operasjon er å sette i en silikonring, som holder på plass fremfallet. Disse ringene tilpasses hos en gynekolog, også er det vanlig å komme til kontroll minst én gang for å se at ringen passer.
– Dersom ringen sitter riktig, skal det ikke merkes at den er der. Deretter er det vanlig at ringen kontrolleres hos fastlege/privat gynekolog én gang i året. Dersom det oppstår ubehagelig utflod, blødning eller annet, må ringen kontrolleres. Hos noen kan ringen falle ut, eller det kan være vanskelig å finne en ring som passer, og da er ikke dette et alternativ, forklarer Volløyhaug.
(Intervjuene er fra 2018)
