Sterke menssmerter eller endometriose? Dette er forskjellen

Endometriose er en kronisk sykdom som rammer 6-10% av alle yngre kvinner. Sterke menssturasjonssmerter bør utredes.

SMERTER I UNDERLIVET: Underlivssmerter er et vanlig symptom ved endometriose. Bilde: New Africa / Shutterstock / NTB
SMERTER I UNDERLIVET: Underlivssmerter er et vanlig symptom ved endometriose. Bilde: New Africa / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Endometriose er en kronisk tilstand hvor livmorens slimhinnevev finnes feilplassert andre steder i kroppen, utenfor livmoren. Typisk sitter vevet rundt eggstokkene, egglederne og bukhinna. Av og til er tarmene, urinblæra eller andre organer involvert.

Vanlige menstruasjonssmerter

Å ha milde smerter ved menstruasjonen er svært vanlig, og det behøver ikke bety at man har endometriose. Menstruasjonssmerter kommer gjerne en dag eller to før menstruasjonen, og blir verre ettersom blødningen blir kraftigere, før den avtar igjen. Smertestillende medisin, som paracetamol, er ofte en god hjelp.

Smerter ved endometriose

De vanligste symptomene ved endometriose er sykliske underlivssmerter, typisk omkring menstruasjonen. Smertene kan variere fra milde, til svært sterke smerter, hvor alminnelige smertestillende ikke er nok.

På lengre sikt kan man utvikle kroniske smerter som er konstant til stede. Disse smertene fører ofte til uttalt trøtthet, søvnforstyrrelser og endring i appetitt.

Les gynekolog Mettes liste over symtomer ved endometriose.

Hvordan vite om man har endometriose?

- Endometriose oppleves svært individuelt for alle, men det finnes noen «klassiske» symptomer som gjerne går igjen hos flere, forteller Elisabeth Raasholm Larby, styreleder i Endometrioseforeningen.

Som regel er de forbundet med sterke smerter under menstruasjon og eggløsning, dette kalles sykliske smerter.

- Hvordan kjennes endometriosesmerter ut?

- Noen beskriver smertene som stikkende, andre synes de er brennende. Noen merker at de er ulmende, andre opplever dem som mer brå. Ifølge noen kan smertene sammenlignes med fødselsveer, og dette er en beskrivelse vi ser går igjen hos pasientgruppen, forteller Raasholm Larby.

Elisabeth Raasholm Larby, styreleder i Endometrioseforeningen. Foto: Ane Undhjem Løvereide/Endometrioseforeningen
Elisabeth Raasholm Larby, styreleder i Endometrioseforeningen. Foto: Ane Undhjem Løvereide/Endometrioseforeningen Vis mer

Kontakt lege ved mistanke om endometriose

Menstruasjonssmerter har en glidende overgang fra det som antas å være normale menstruasjonssmerter til det som er unormalt og som bør utredes.

Hvis smertene er så store at det går ut over skolegang, arbeidsliv eller fritidsaktiviteter, eller hvis det ikke er effekt av vanlige smertestillende legemidler som NSAID og paracet, så bør man søke lege.

- For å vite helt sikkert om man har endometriose, vil man ofte ha behov for å gjennomføre en liten operasjon, som vi kaller laparoskopi. Her går man inn med et kamera i magen, og ser etter endometriosevev. Finner man dette, vil man også under operasjonen kunne fjerne vevet, og det kan i seg selv gi lindring, forteller Raasholm Larby.

Flere blir feildiagnostisert

Ifølge Endometrioseforeningen tar det i Norge gjennomsnittlig syv år å få stilt diagnosen endometriose. Det kan være flere årsaker til dette.

Smerter rundt menstruasjonen er vanlig blant hele den kvinnelige befolkningen, og det kan være vanskelig å avgjøre hva som er «unormalt» sterke smerter, da opplevelsen av smerter er subjektiv.

Mange av symptomene kan også være til stede ved andre sykdommer, for eksempel irritabel tarm eller ME, og noen opplever derfor å få en annen diagnose før man finner ut av at det dreier seg om endometriose.

Råd hvis du ikke blir tatt på alvor

- Blir man ikke tatt på alvor av helsepersonell, er det viktig å huske på at man i Norge har rett til å bytte fastlege, be om en annen vurdering av en annen gynekolog, og at man ikke må gi opp håpet. Det finnes mange kompetente leger der ute, som hjelper pasienter med disse plagene hver dag, råder Raasholm Larby.

Hun tipser også om at det for noen kan hjelpe å ta med seg pårørende til legetimen, slik at man ikke er alene om å motta informasjon eller forklare helsetilstanden sin.

- Ellers vil jo vi som pasientforening oppfordre alle som sliter og ikke får hjelp å ta kontakt med oss, så forsøker vi å gi råd i de individuelle tilfellene, avslutter Raasholm Larby.

Hvis du ikke blir gravid

Ved barnløshet vil man vanligvis vente med å oppsøke lege til man har forsøkt å bli gravid i ett år, men hvis kvinnen er klar over at hun har endometriose, og spesielt hvis hun ikke er helt ung, så bør paret få tidlig henvisning til utredning og behandling.

Endometriose skaper betennelse

Men hvorfor er det slik at smertene er sykliske ved endometriose?

Endometriosevev blir påvirket av kvinnelige kjønnshormoner på samme måte som slimhinna i livmoren. Når kvinnen har menstruasjon, vil også endometriosevevet blø. Blødningen vil irritere bukhinna.

Det vil også oppstå betennelse omkring endometriosevevet. Dette kan medføre sammenvoksninger og cystedannelser i form av små, blodfylte knuter i bukhinna, eller større cyster i eggstokkene.

Betennelsen kan i tillegg påvirke nervene i nærheten, og medføre smerter. Hvis betennelsen oppstår omkring egglederne, kan den forårsake tette eggledere og arrdannelse, og kvinnen kan oppleve det vanskelig å bli gravid.

Kan man bli frisk av endometriose?

En av tre opplever spontan bedring av seg selv. Endometriose regnes likevel som en kronisk sykdom, hvor mange opplever økende plager fram til overgangsalderen. Etter overgangsalderen, hvor kvinner slutter å få menstruasjon, blir plagene vanligvis bedre for de fleste.

Graviditet og amning minsker endometriosesmerter. Effekten av hormonbehandling og operasjon er som regel god. Det er ofte tilbakefall, og det kan være nødvendig med gjentatte behandlinger for å redusere plagene.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer