Slik er brystet bygd opp

Brystene inneholder 15-20 -rom- eller sektorer med melkekjertler. Sektorene er atskilt av fettvev og bindevev. Hver kjertel har en melkegang som går ut til brystvorten. Rundt kjertlene ligger celler som minner om muskelceller, og som har evnen til å trekke seg sammen og presse ut melken når man ammer.

I illustrasjonen nedenfor kan du se sektorene med melkekjertler tegnet med hvitt, mens fett-og bindevevet er farget gult.

Brystvorten inneholder alle melkegangene, som kan ses som knappenålsstore inndragninger på tuppen av brystvorten. Her finnes også rikelig med følsomme sanseceller. Den brunlige huden rundt brystvorten inneholder også små talgkjertler, synlige som små knupper i huden. De produserer et fettlignende stoff som skal smøre og beskytte brystvorten.

Lymfen (grønn) går med lymfebanene fra brystet hovedsakelig til lymfeknuter i armhulen, men det går også noen lymfebaner inn mot midten av brystkassen.

Før puberteten er brystene uutviklet og nokså like hos gutter og jenter. Men gutter har bare noen få melkeganger og ingen melkekjertler. Når jenter begynner å produsere kvinnelige kjønnshormoner i puberteten, utvikles kjertlene og melkegangene, og det samler seg fett i brystet.

De fleste former for brystkreft utgår fra melkegangene. Hvis brystkreft sprer seg, skjer spredningen først og fremst gjennom lymfeårene til lymfekjertlene i armhulen. Herfra kan kreften spre seg videre til skjelettet, lungene og leveren.