Gynekolog:

Prevensjon for kvinner i 40-årene

Hvilken prevensjon passer, hva kan man bruke og ikke bruke i det siste tiåret du er fruktbar? Gynekolog Mette har svar.

SPIRAL ELLER P-PILLER: Hvor lenge? Foto: V: Beate Panosch H: TatianaMara Begge: Shutterstock / NTB
SPIRAL ELLER P-PILLER: Hvor lenge? Foto: V: Beate Panosch H: TatianaMara Begge: Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Kvinner har behov for prevensjon i størsteparten av den fruktbare periode, i gjennomsnitt 30–35 år av sitt liv. Valg av prevensjonsmetode varierer i de ulike faser av kvinnens liv.

Med økende alder kan det ha oppstått sykdommer som det må tas hensyn til ved valg av prevensjonsmetode, og iblant kan hormonell prevensjon også være behandling for nyoppstått gynekologisk sykdom.

Sikker prevensjon frem til overgangsalder

De fleste kvinner som har passert 40 år vil være ferdig med barnefødsler og ønsker en enkel og sikker prevensjon frem til de kommer i overgangsalderen.

Alder i seg selv er ikke hindring for valg av prevensjonsmetode. Med alderen er det imidlertid økt risiko for blodpropp, hjerte-kar sykdommer, kreft og underlivssykdommer som endometriose, adenomyose, muskelknuter på livmoren, blødningsforstyrrelser og hormonendringer. Det må tas med i overveielser ved valg av prevensjon.

Mange bruker en prevensjonsmetode som de bare kan fortsette med, forutsatt at de er friske. Andre bør velge en metode av hensyn til øket risiko for bivirkninger med økende alder. Noen kan ha vært uten prevensjon i en periode og får så ny partner og behov for prevensjon.

Kan kvinner i 40 årene bruke p-piller?

Det kommer an på helsa di. Hvis det foreligger forhold som kan øke din risiko for bivirkninger, så bør du ikke bruke den kombinerte p-pille som inneholder både østrogen og gestagen.

Disse bør ikke bruke vanlig kombinert p-pille:

  • har risiko for blodpropp
  • har hatt blodpropp eller hjerneslag
  • røyker
  • er overvektig
  • har diabetes
  • har migrene (med aura eller uten aura)
  • har høyt blodtrykk
  • har hatt brystkreft

Hvis du er helt frisk, kan du fortsette med p-pille. Det kan ha ekstra fordeler utover å gi deg sikker prevensjon. P-pillen kan forebygge blødningsforstyrrelser og hormonforstyrrelser som er vanlig i årene før menopausen (siste menstruasjon). Det kan være god symptombehandling for eventuell endometriose eller adenomyose.

P-pillen gir lett økt risiko for brystkreft, men sterkt redusert risiko for eggstokkreft og livmorkreft i mange år etter avsluttet behandling.

GYNEKOLOGEN: Mette Haase MOen har lang erfaring som gynekolog. Foto: Laura Stamer
GYNEKOLOGEN: Mette Haase MOen har lang erfaring som gynekolog. Foto: Laura Stamer Vis mer

Andre prevensjonsmidler

Hormonell prevensjon uten østrogen finnes i ulike former, og de kan stort sett brukes av alle kvinner, uansett alder eller eventuell sykdom, bort sett fra tidligere brystkreft hvor all hormonell prevensjon bør unngås.

Hormonspiral

Hormonspiralen vil ofte være et førstevalg til kvinner som starter med prevensjon i 40 års alderen fordi det medfører ekstra gevinst i form av mindre blødning og forebygging av blødningsforstyrrelser som er vanlig før menopausen. Hormonspiralen er sannsynligvis effektiv i minst syv år.

P-stav

P-staven og gestagen-piller øker ikke risiko for blodpropp. Noen kvinner oppgir metoden på grunn av uregelmessige blødninger, mens andre vil oppleve mindre eller ingen blødning.

P-sprøyte

P-sprøyten reduserer østrogenproduksjonen og har vært i søkelyset med hensyn til negativ påvirkning av skjelettet. Hvis en kvinne har brukt p-sprøyte og er fornøyd med metoden, kan det gis ekstra tilskudd av østrogen.

Minipiller

De svake gestagenpillene, som tidligere ble kalt minipiller, inneholder bare en liten mengde av gestagen som stort sett kun har lokal effekt på slimet i livmorhalsen og derved hindrer adgangen for sædceller. Pillen må tas meget regelmessig. Den er ikke så sikker som annen gestagen-prevensjon eller p-piller, men kvinner i 40 årene har sterkt redusert fruktbarhet, så de kan sannsynligvis ha full effekt av denne, ofte glemte, prevensjonsmetoden.

Kobberspiral

Kvinner som ikke kan eller som ikke ønsker å bruke prevensjon med hormoner, for eksempel de som har hatt brystkreft, kan tilbys en kobberspiral. Blødningsmengden kan øke, spesielt i starten, men ellers har kobberspiralen ingen bivirkninger.

Når kan du slutte med prevensjon?

En gammel regel er at du kan slutte med prevensjon når det har gått et år siden menopausen, altså et år uten blødninger. Med stor sannsynlighet har du vært steril lenge før menopausen, men man kan aldri være helt sikker.

Hvis menstruasjonen uteblir, bør du sikre at du ikke er gravid, uansett om du bruker prevensjon eller ikke. En hormonanalyse kan si noe om mulig overgangsalder hos de som bruker gestagen prevensjon, men ikke hos de som står på p-pille.

Har du en hormonspiral, kan det vært lurt å beholde den, selv om du sannsynligvis er kommet i overgangsalder. Spiralen kan ha en funksjon i forbindelse med østrogenbehandling av klimakterielle plager.

Litteratur

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer