PMS (premenstruelt syndrom)

PMS innebærer plagsomme psykiske og fysiske symptomer i perioden før menstruasjon.

PMS: Fra dag 12 i syklusen til menstruasjonen starter kan man oppleve PMS-symptomer. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
PMS: Fra dag 12 i syklusen til menstruasjonen starter kan man oppleve PMS-symptomer. Foto: NTB Scanpix / ShutterstockVis mer

PMS er forkortelsen av premenstruelt syndrom, premenstruelle spenninger, også kalt premenstruell tensjon.

PMS innebærer plagsomme psykiske og/eller fysiske symptomer i perioden før menstruasjonen utover det som er å regne som normalt.

Hva er PMS?

De aller fleste av menstruerende kvinner opplever noe sykliske plager i forbindelse med sin menstruasjonssyklus, og slike plager er å regne som normale. For noen få kvinner, mellom 5-8%, er disse plagene så uttalte at det påvirker hverdagen og livskvaliteten i betydelig grad, og dette er da kjent som premenstruell tensjon eller premenstruelt syndrom (PMS).

Hva er årsaken til at noen kvinner får PMS?

Den eksakte årsaken til plagene ved PMS er ikke kjent, men det er sannsynligvis snakk om en avvikende respons på de hormonelle svingningene som naturlig skjer i kroppen hos menstruerende kvinner. Dyrestudier har vist at svingninger i kjønnshormoner blant annet påvirker hvordan signalstoffer oppfører seg i hjernen.

Når opptrer PMS?

Symptomene ved PMS opptrer i tidsrommet mellom eggløsning og menstruasjon, og skal definisjonsmessig først komme etter 12. dag i syklusen og forsvinne kort tid etter at menstruasjonen har startet (dag 1 i syklusen er dagen da menstruasjonen startet) - følgelig skal det være en symptomfri uke mellom menstruasjon og neste eggløsning. PMS sees ikke etter overgangsalderen (menopause).

Hvor vanlig er PMS?

PMS sees hos omtrent 5-8% av menstruerende kvinner, og er vanligst i 30- og 40-årsalderen. Mindre plager i forbindelse med menstruasjonen sees hos rundt 90% av kvinner, men dette er normalt og kvalifiserer ikke for diagnosen.

Hvilke symptomer har man?

Symptomene ved PMS er ikke godt definerte, men det finnes typiske symptomer og antallet av disse og hvilke symptomer som hver enkelt kvinne opplever kan variere ganske mye fra person til person. Plagene kan innebære både fysiske (somatiske) og psykiske plager.

Psykiske plager kan innebære:

Fysiske plager kan innebære:

  • Hodepine
  • Brystspreng og -ubehag
  • Generelle smerter i kroppen
  • Økt appetitt og vektøkning
  • Hevelser og oppblåsthet
PSYKISKE PLAGER: Anspenthet og irritabilitet er det folk vanligvis forbinder med PMS, men du kan ha andre psykiske og fysiske plager. Illustrasjon: NTB Scanpix / Shutterstock
PSYKISKE PLAGER: Anspenthet og irritabilitet er det folk vanligvis forbinder med PMS, men du kan ha andre psykiske og fysiske plager. Illustrasjon: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Kan det være noe annet? (differensialdiagnoser)

  • Psykiske lidelser, spesielt depresjon, kan noen ganger ligne psykiske symptomer som kan sees ved PMS
  • Endometriose kan ofte gi sykliske smerteplager og er derfor en viktig differensialdiagnose til PMS

Hvordan stilles diagnosen?

Symptomene PMS-rammede opplever varierer og kan være veldig lite spesifikke, og kan derfor fort bli feiltolket som andre tilstander eller som en forverring av eksisterende diagnoser. For å kunne stille diagnosen må man altså først utelukke at det dreier seg om andre årsaker og påvise en sammenheng mellom symptomene og menstruasjonssyklusen.

Symptomene skal være assosierte med nedsatt funksjonsevne og skal vanligvis opptre rundt 2 uker før menstruasjonen og forsvinne kort tid etter menstruasjonen har startet.

Blodprøver og andre tilleggsundersøkelser er normalt ikke nødvendig, men kan bli aktuelt for å utelukke andre årsaker.

Finnes det behandling for PMS?

Det finnes behandlingsalternativer for PMS og PMS-relaterte plager. Samtale med lege og informasjon til pasienten om tilstanden kan for mange være nok hjelp i seg selv, men ved mer uttalte plager vil det kunne bli aktuelt å forsøke ulik medikamentell behandling.

Behandlingen med best dokumentert effekt er såkalte SSRI (selektive serotonin-reopptakshemmere), som for eksempel fluoksetin. Disse medikamentene har en påvist effekt både på de psykiske og de somatiske symptomene.

Andre mulige behandlingsalternativer er:

  • Behandling med P-piller
  • Hormonspiral Spironoktalon har vist effekt mot psykiske symptomer samt oppblåsthet og brystsmerter
  • Magnesium har vist effekt mot hevelser i kroppen
  • Vitamin B6 og E har vist mulig effekt
  • For noen kan trening og stressmestring være til nytte.
  • Andre vanndrivende medikamenter, progesteronkrem og nattlysolje er eksempler på ting som ikke har dokumentert effekt mot PMS.

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Brynjulf Barexstein

Brynjulf Barexstein

ALLMENNLEGE

Send inn spørsmål

Oppfølging og prognose

Man skal følge opp oppstart av medikamentell behandling, og en kontroll noen måneder etter oppstart er derfor å anbefale. Dersom medikamentet ikke har en overbevisende effekt bør det seponeres og man bør prøve finne en annen behandling, og om man må velge, helst en behandling rettet mot det mest plagsomme symptomet.

Hos noen vil plagene ved PMS kunne lede til komplikasjoner som familiære konflikter, redusert arbeidsevne og økt selvmordsfare. Siden plagene ved PMS er forbundet med menstruasjonssyklus vil de avta mot overgangsalderen.

Denne artikkelen er i sin helhet oppdatert og utvidet, juni 2018 av lege Rune Erlandsen. Kilder ved revisjon: 1) legeforeningen.no - veileder i gynekologi 2) lvh.no 3) bmj.com Artikkelen er baret på kortere artikkel 30.06.06 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege.