1. Hvilken farge har menstruasjonsblod?
Normal farge på menstruasjonsblod kan variere fra frisk rødt, til brun og svart. Fargen kan variere fra dag til dag, time til time gjennom menstruasjonen – det er helt normalt.
– Fargen på menstruasjonsblod er omtrent som fargen på blodet ellers i kroppen, kanskje litt mørkere fordi det har vært i kontakt med luft. Noen kan ha lyst menstruasjonsblod, og andre kan ha nesten svart menstruasjonsblod. Noen kan oppleve at blodet i starten og i slutten av menstruasjonen er mørkere. Fargen har ingen betydning for vurdering om det er unormal blødning, forteller gynekolog Mette Haase Moen.
2. Bør jeg bekymre meg hvis det er klumper og koagulert blod?
Har du opplevd svarte klumper i menstruasjonsblodet? Slapp av!
Hvorfor får jeg mellomblødninger?
Inne i livmoren finnes stoffer (plasmin) som hindrer at menstruasjonsblodet klumper seg (koagulerer). Men det er ikke alltid vi har nok plasmin, slik at det likevel vil danne seg noen klumper i blodet som kommer ut.
– Når det dreier seg om blod fra livmoren er det viktig at den får tømt ut gammelt blod og døde celler så en ny og frisk slimhinne kan vokse frem for å kunne ta imot et befruktet egg i neste menstruasjonssyklus. Hvis det er stor mengde blod som skal tømmes ut, vil livmoren ikke alltid klare å holde det flytende. Klumper (koagler) er altså tegn på rikelig blødning på kort tid, men i seg selv ikke noe som er bekymringsfullt, understreker Haase Moen.
3. Hvor mye menstruasjonsblod er normalt?
En normal menstruasjonsblødning inneholder fra 10–80 milliliter blod. I gjennomsnitt cirka 30 milliliter.
Det vil si et gjennomsnitt på 6 til 8 teskjeer blod for hele menstruasjonsperioden. (1)
Hvis du blør i en uke vil det si omtrent en teskje blod hver dag – sannsynligvis litt mer de første dagene, og litt mindre på slutten.
Det er ikke så lett å se hvor mye blod det egentlig er, man kan få inntrykk av at det er mer blod enn en teskje hvis man ser på et bind. I tillegg til blodet kommer det ut slim og døde celler.
4. Hva er årsaken til kraftig menstruasjon?
Kraftig menstruasjon kalles menoragi, og er definert som å blø mer enn 80 milliliter blod hver menstruasjon, og/eller ha perioder som er lengre enn 8 dager. (2)
– Hvis kvinnen mister mer enn 80 ml blod ved hver menstruasjon kan det oppstå blodmangel. Bruk av prevensjonsmidler vil påvirke blødningsmengden. Kobberspiral vil øke mengden. Hormonspiral vil redusere med cirka 80 %. P-piller som inneholder både østrogen og gestagen kan redusere mengden til ca. halvparten. Gestagen prevensjon som p-stav, minipiller og p-sprøyte vil hos de fleste gi mindre blødning, men uregelmessig, forteller Haase Moen.
Andre årsaker til store blødninger er forstyrrelser i blodets evne til å koagulere, altså mulighet for å stoppe en blødning, polypper i livmoren, bruk av legemidler som fortynner blodet og hormonforstyrrelser. Les mer:
Menstruasjon med store og kraftige blødninger
4. Når bør man oppsøke lege/gynekolog?
– Hvis en ung jente som nettopp har fått menstruasjon blør rikelig, så bør man tenke om det kan være medfødt feil ved blodets evne til å koagulere. Den vanligste blødersykdom hos jenter er er Von Willebrands sykdom, påpeker Haase Moen.
I slike tilfeller er det nødvendig å oppsøke lege.
– Ved rikelige blødninger som fører til anemi (blodmangel) eller som fører til gjennomblødning. for eksempel at man blør gjennom bind/bleier i løpet av natten, er det grunn til å søke lege for utredning.
Andre problemer med menstruasjonen kan være uregelmessige blødninger. Her kan du lese mer om det.
– Kvinner som ikke har syklus på 25–35 dager, fravær av blødning i mer enn tre måneder hos kvinner i fruktbar alder og blødning mer enn ett år etter overgangsalder bør også bestille seg time hos legen. Fastlegen vurderer om det er nødvendig med henvisning til gynekolog., påpeker Haase Moen.
Kilder:
1) NKS.uk: Heavy periods 2) Veileder i gynekologi 2021: gynekologiske blødningsforstyrrelser 3) Cdc.gov: Heavy Menstrual Bleeding last reviewed: December 20, 2017
