Kjønnsorganer er mannens og kvinnens ytre og indre forplantningsorganer. I denne artikkelen ser vi spesielt på kvinnenes kjønnsorganer.
De ytre kjønnsorganene
De ytre kvinnelige kjønnsorganene omfatter de store og små kjønnsleppene og klitoris.
Ytre og indre kjønnslepper
Kjønnslepper er to par leppeliknende hudfolder som omgir skjedeåpningen. De store/ytre kjønnsleppene (labia majora pudendi), tidligere også kalt skamleppene. Kjønnsmodne kvinner har hår på utsida og håret er ofte sterkere pigmentert enn personens hodehår.
De små/indre kjønnsleppene (labia minora pudendi) kan være delvis dekket av de store, men her er det individuelle forskjeller. Normale, friske underliv ser svært forskjellige ut. I puberteten vokser de indre kjønnsleppene. Det er helt vanlig og normalt å ha indre kjønnslepper som er lengre enn de ytre. (1)
Klitoris
Klitoris kommer av gresk klitoris, og kan oversettes som «kileren». Den sitter der de indre kjønnsleppene møtes foran. Klitoris er særlig følsomt ved berøring og har som funksjon å skape seksuell nytelse. (5)
Klitoris tilsvarer utviklingsmessig en del av mannens penis, og er på samme måte som penis dannet av erektilt vev. Det vil si at klitoris har på samme måte som penis evnen til anatomisk endring fra en slapp og myk tilstand til å fylles med blod, slik at organet blir stivt, fortykket og forstørret. Stimulering av klitoris er en viktig faktor i utløsningen av kvinnens orgasme. (2)
Skjeden
Skjeden (vagina) strekker seg fra de ytre kjønnsorganene til livmorhalsen. Den er omtrent 10 cm lang og tøyelig.
Skjeden er et avflatet 7–10 cm langt muskelrør med tverrfoldet slimhinnekledning, og går skrått oppover/bakover. Den øverste delen av skjeden omgir den såkalte livmorhalstappen (portio vaginalis), som er livmorens nederste del. Her er skjederøret utvidet (skjedehvelvingen, fornix vaginale). I skjeden blir sæden tømt ut under samleiet. (2)
Skjedekransen (jomfruhinna)
Skjedekransen, eller hymen, er det som tidligere ble kalt jomfruhinna – et svært misvisende navn. Skjedekransen er en ringformet membran rundt vaginalåpningen. Skjedekransen har i seg selv ingen funksjon, men er en rest fra utviklingen av de kvinnelige kjønnsorganer i fosterlivet. Skjedekransen består av fibrøst bindevev. Vanligvis brytes den ned slik at den får en sentral åpning allerede i fosterlivet, men graden av nedbrytning kan variere.
Undersøkelser vier at skjedekransen kan framstå normal, med sentral åpning, selv etter samleie. Skjedekransen kan også framstå skadet, forstørret eller med arr, på tross av kvinnen aldri har hatt samleie. På bakgrunn av dette fraråder forskerne helsepersonell å tilby jomfrutesting. Forskerne mener tilstanden til skjedekransen heller ikke bør brukes som bevis på seksuelt misbruk. (3)
Livmorhalsen og mormunnen
Den nederste delen av livmoren kalles livmorhalsen, og åpningen til skjeden kalles mormunnen (ostium uteri), som er munningen til forbindelseskanalen opp til livmorhulen. Åpningen er vanligvis lukket av en slimpropp, som forhindrer bakterier i å trenge opp i livmorhulen. Dette slimet blir mer tyntflytende i tiden omkring eggløsningen, slik at eventuelle sædceller lettere kan trenge inn i livmoren på sin vandring mot eggstokkene. (2)
Hos gravide blir slimproppen ekstra tykk og beskytter fosteret. At «slimproppen går» kan være et tegn på at fødselen er i gang.
Muskulaturen i skjedeveggen er svært tøyelig, og det er jo bra med tanke på fødsel.
Livmoren
Livmoren (uterus) har form og størrelse som en pære. Slimhinna inne i livmorhulen er spesielt rik på blodårer og kjertler, og er laget for å kunne gi ernæring og beskyttelse til et foster. Det er denne slimhinna som avstøtes ved hver menstruasjon.
Hulrommet i livmoren er en trekantet spalte med ett hjørne mot mormunnen og de to andre rettet mot egglederne som munner inn i livmortoppen fra hver side.
Eggleder
Fra hver side øverst i livmoren munner en eggleder (tuba uterina) inn. Egglederne, eller «tubene», som de også kalles, ender til hver side i en åpen trakt – som ser ut som fingre – over eggstokkene. Når en eggcelle løsner fra en av eggstokkene, fanges den opp av egglederen og transporteres til livmorhulen.
Eggstokkene
Eggstokkene er 3–4 cm lange. De inneholder eggceller. Eggstokkene regnes som endokrine kjertler fordi de også produserer kjønnshormoner.
Sykdommer og tilstander som kan oppstå i de kvinnelige kjønnsorganene
Her er noen:
- Kroniske smerter i underlivet
- PMS
- Soppinfeksjon i underlivet (candida)
- Livmorhalskreft
- Livmorkreft
- Kreft i eggstokkene
- PCOS
- Endometriose
- Cyster på eggstokkene
- Kløe og svie i underlivet
- Bakteriell vaginose
- Seksuelt overførbare infeksjoner
- Plager i forbindelse med overgangsalder
- Normal og unormal utflod
- Menstruasjonssmerter
- Bekkeninfeksjon
- Graviditet utenfor livmorhulen
- Spontanabort
Kilder:
Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet av legene Cecilie Arentz Hansen og Kåre Moen 01.01.200. Revisjon og utvidelse 25.10.2018 av sykepleier Elisabeth Lofthus. Kilder ved revisjon: 1) Lommelegen – hvordan ser normale underliv hos kvinner ut? 2) Store Medisinske Leksikon 3) Lommelegen, jomfruhinna kan ikke avsløre sex 4) Lommelegen – slimproppen 5) Sex og samfunn
