Jomfruhinnen kan ikke avsløre sex

Det er stor normalvariasjon i skjedekransens utseende, - derfor kan ikke en undersøkelse av den fastslå om en kvinne har hatt samleie eller ikke.

JOMFRUHINNE: Skjedekrans er et mer korrekt begrep enn jomfruhinne, og de kan se veldig forskjellige ut. Allerede i fosterlivet får den en sentral åpning, men graden av nedbrytning kan variere. En kompakt hinne er svært sjeldent. (Illustrasjon: RFSU)
JOMFRUHINNE: Skjedekrans er et mer korrekt begrep enn jomfruhinne, og de kan se veldig forskjellige ut. Allerede i fosterlivet får den en sentral åpning, men graden av nedbrytning kan variere. En kompakt hinne er svært sjeldent. (Illustrasjon: RFSU) Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Skjedekrans, medisinsk term «hymen», ble tidligere kalt jomfruhinnen. Dette på bakgrunn av at man trodde inspeksjon av hinnen alltid kunne avsløre om kvinnen hadde hatt samleie eller ikke. Resultatet av en slik undersøkelse kan medføre store konsekvenser for utsatte kvinner.

Les også: Hvordan ser et normalt underliv ut hos kvinner?

Normal anatomi

Skjedekransen er en ringformet membran rundt vaginalåpningen.

Skjedekransen har i seg selv ingen funksjon, men er en rest fra utviklingen av de kvinnelige kjønnsorganer i fosterlivet. Skjedekransen består av fibrøst bindevev. Vanligvis brytes den ned slik at den får en sentral åpning allerede i fosterlivet, men graden av nedbrytning kan variere.

Ved totalt manglende nedbrytning dekker hinnen hele vaginalåpningen og tilstanden kalles uperforert hymen (hymen imperforatus). Dette medfører at menstruasjonen uteblir etter puberteten fordi vaginalåpningen er stengt. Tilstanden gir infeksjonsrisiko og behandles kirurgisk.

ANATOMI: Oversikt over ytre kjønnsorganer hos kvinner. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
ANATOMI: Oversikt over ytre kjønnsorganer hos kvinner. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Forskning: Kan ikke bekrefte jomfrudom

Det er lange kulturelle tradisjoner for å undersøke underlivet til kvinner, gjerne før ekteskap, for å slå fast om de tidligere har gjennomført samleie eller ikke. - Såkalt jomfrutesting. En metastudie publisert i Reproductive Health i 2017 gjennomgikk all tidligere forskning på slike metoder. Forskerne analyserte resultatene fra 17 uavhengige studier samlet. En studie undersøkte underlivet til 192 mindreårige jenter, som var seksuelt misbrukt, og sammenlignet funnene med 200 jenter uten noen seksuell erfaring. De fant at kun 2,5% av undersøkelsesfunnen var spesifikke for gruppen som hadde blitt seksuelt misbrukt. Flere av studiene påpekte at testingen i mange tilfeller ga kvinner både psykiske og fysiske skader. Dette gjelder særlig i tilfeller der mindreårige jenter undersøkes mot sin vilje. Forskerne konkluderer med at undersøkelse av jomfruhinnen ikke kan gi svar på om kvinnen tidligere har hatt samleie eller ikke:

  • Skjedekransen kan fremstå normal, med sentral åpning, selv etter samleie.
  • Skjedekransen kan også fremstå skadet, forstørret eller med arr, på tross av kvinnen aldri har hatt samleie.

På bakgrunn av dette fraråder forskerne helsepersonell å tilby jomfrutesting. Forskerne mener tilstanden til skjedekransen heller ikke bør brukes som bevis på seksuelt misbruk.

Les også legesvar: Trenger man gynekologisk undersøkelse som jomfru?

LEDER SEKSUALOPPLYSNING: Oda Molstad Johansen, leder for medisinernes seksualopplysning (MSO) Oslo.
LEDER SEKSUALOPPLYSNING: Oda Molstad Johansen, leder for medisinernes seksualopplysning (MSO) Oslo. Vis mer

Viktig tema ved seksualopplysning

Medisinernes seksualopplysning (MSO) arrangerer seksualundervisning ved blant annet asylmottak og ungdomskoler. Leder Oda Molstad Johansen forteller at skjedekransen er et viktig tema:

- Vi prioriterer alltid å snakke om skjedekransen når vi underviser. Vår erfaring er at mange ser for seg at det er snakk om en heldekkende hinne, og derfor er vi også opptatt av å ikke snakke om "jomfruhinnen", men heller forklarer utifra anatomien hvorfor jomfruhinnen er et misvisende ord. Det er også en del som tror at skjedekransen er ikke-eksisterende, - det blir også feil! At man ikke kan gjøre "jomfruundersøkelser" av kvinner er overraskende for svært mange, og det at kun rundt halvparten av kvinner blør ved første samleie er også noe vi opplever er ukjent for de aller fleste.

MSO poengterer i sin undervisning at det allikevel er en måte å finne ut om en kvinne er jomfu:

- Det er å spørre, på samme måte som for menn! Vi diskuterer også med elevene hva de definerer som sex, - og snakker om at sex er så mye mer enn penis i vagina. Ulike mennesker kan ha ulik oppfatning om hva det å "miste jomfrudommen" betyr.

LES OGSÅ: Passer hormonspiral for de som ikke har født?

Kilder:

  • Laufer, M. Uptodate: Congenital anomalies of the hymen and vagina. 2018.
  • Barber, M. Uptodate: Surgical female urogenital anatomy. 2017.
  • Olson RM, García-Moreno C. Virginity testing: a systematic review. Reproductive Health. 2017;14:61. doi:10.1186/s12978-017-0319-0.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer