Normal menstruasjonssyklus

Første menstruasjon (menarke) inntrer vanligvis engang mellom 10 og 16 år, i gjennomsnitt ved cirka 13 år. I starten vil blødningene ofte være uregelmessig, enten med lange intervaller eller – sjeldnere – svært rikelige.

Uregelmessigheten forklares ved at det tar tid før samspillet mellom hypofysen og eggstokken er innlært. Når først regelmessig syklus er etablert med varighet mellom 25 og 35 dager (regnet fra første blødningsdag til neste første blødningsdag), så vil det vanligvis fortsette med dette innlærte systemet.

Regelmessig menstruasjonssyklus er tegn på at hypofysen utsender de nødvendige signaler til eggstokkene for at egg kan modnes til eggløsning for mulig befruktning og for produksjon av østrogen. Normale menstruasjonsblødninger er tegn på at slimhinnen i livmoren utvikler seg til å kunne ta imot det befruktede fosteranlegget (embryo).

Kjennetegn på normal og unormal utflod

Når menstruasjonene blir borte

Hos 3–4 % stopper menstruasjonen opp i mer enn 6 måneder. Da kalles det amenore på det medisinske fagspråket, og det kan ha forskjellige årsaker.

En utredning består av intervju om mulige utløsende forhold, en undersøkelse av kroppen, gynekologisk undersøkelse med ultralyd, blodprøver med hormonanalyser og i noen tilfeller kan bildediagnostikk (MR eller CT) av hypofysen bli aktuell.

Graviditet bør selvsagt utelukkes.

Årsaker til at mensen stopper

Det kan være både livsstil, psykiske og fysiske tilstander som gjør at menstruasjonen stopper helt opp. Her er de vanligste årsakene:

Livsstilsforhold

Spiseforstyrrelser (anoreksi eller bulimi) med vekttap kan være årsak til at menstruasjonen stopper opp. Hos de fleste kommer menstruasjonen tilbake når vekten normaliseres, men hos noen forblir menstruasjonen borte for godt, kanskje hos 30 %.

Spiseforstyrrelser - ulike typer

Hos idrettsjenter med intenst treningsprogram kan menstruasjonene bli borte. Kombinasjonen av trening og spiseforstyrrelse for å oppnå en slank og spenstig kropp (for eksempel innenfor turning og ballett) kan føre til det man betegner som ‘The female athlete triad’ som omfatter menstruasjonsforstyrrelser, spiseforstyrrelser og beinskjørhet på grunn av lavt østrogennivå i kroppen.

Store psykiske påkjenninger, som dødsfall i familien eller bytte av miljø, for eksempel utenlandsopphold som utvekslingsstudent, kan forbigående stoppe eggstokkfunksjonen.

Ved nevnte tilstander blir eggstokkene ikke stimulert og de går i en slags «dvaletilstand», men de kan «vekkes» til live, enten spontant eller ved behandling.

Hypofyseforstyrrelser

Svulster på hypofysen er som regel godartede, men de kan hindre at signaler utsendes til eggstokkene så det ikke modnes egg eller produseres hormoner. Ved store blødninger i forbindelse med en fødsel kan det oppstå permanent skade på hypofysen, Sheehans syndrom. Da vil melkesekresjonen og ammingen som regel ikke komme i gang, og eggstokkene går «i dvale».

Hvorfor får man brun utflod? Og er det farlig?

Skade på livmor

Ved utskrapning etter fødsel eller abort kan livmorslimhinnen bli skadet eller det kan oppstå sammenvoksinger i livmorhulen, og det blir derfor ikke blødning. Det betegnes Ashermann syndrom. Ultralyd eller undersøkelse av livmorhulen ved hysteroskopi (kikkhullsundersøkelse) kan avsløre denne tilstanden.

Skade på eggstokkene

I dag har vi gode behandlingsmetoder for kreft hos barn (for eksempel leukemi), men behandling med cellegift og eller stråling mot bekkenet kan ødelegge eggstokkene for alltid.

Noen infeksjoner kan skade eggstokkene, for eksempel kusma eller tuberkulose. Skadet eggstokk betyr at eggene er ødelagt, de erstattes ikke, og det fører til at også hormonproduksjonen stopper.

Tidlig overgangsalder

Overgangsalder kommer vanligvis ved 45–55 års alderen, men inntrer hos 1 % før 40 år og hos 1 ‰ før 30 år. Det kan skyldes kromosomforstyrrelser eller arvelige forhold, noe som iblant kan avsløres ved en kromosomanalyse.

Dette er tidlig overgangsalder

Polycystisk ovarie syndrom (PCOS)

PCOS er hormonforstyrrelse hvor menstruasjonene kan bli sjeldne (oligomenore) og eventuelt bli helt borte. Det vil ofte være kombinert med andre symptomer som uren hud, økt hårvekst og overvekt. Hormonanalyser og ultralyd av eggstokker kan bekrefte diagnosen.

Prevensjon skjuler problemet

Hvis du bruker p-piller med østrogen og gestagen vil det i de fleste tilfeller skjule problemet fordi hormonene i pillen gir normale blødninger hvis livmoren er normal. Gestagen prevensjon (‘minipiller’), p-stav, p-sprøyte og hormonspiral vil kunne stoppe blødningene. Normalt vil det komme spontane menstruasjoner 4–6 uker etter avsluttet behandling med hormonell prevensjon.

Når søke hjelp?

Hvis dine menstruasjoner stopper bør du først og fremst utelukke graviditet. Hvis du ellers føler deg frisk, så kan du se det an i seks måneder før du søker lege. Det vil bli lagt en plan for utredning, og når svar på prøvene er kommet, kan det legges en behandlingsplan hvor det også kan legges plan for å oppnå graviditet, når det blir aktuelt.

Behandling

Mange av nevnte tilstander kan behandles hormonelt så det tilføres de hormoner som kroppen ikke selv produserer, og det vil medføre normale blødninger. Noen ganger kan man kirurgisk fjerne sammenvoksinger i livmoren.

8 tips for å bli raskere gravid

Kan jeg få barn?

Spørsmålet som naturlig oppstår ved bortfall av menstruasjon er: Kan jeg bli gravid?

I mange tilfeller er det mulig, men det avhenger av hva som er årsaken til bortfall av menstruasjoner. Hvis hypofysen er skadet eller hvis eggstokkene er gått i dvale, så kan man med hormonbehandling stimulere til ny aktivitet med eggmodning og eggløsning, ofte skjer det med hormonsprøyter.

Ved PCOS kan eggløsning settes i gang med tabletter. Hvis livmoren er ødelagt, kan det være umulig å bære frem et foster, men surrogati hvor en annen kvinne bærer frem graviditeten ikke tillatt i Norge.

Transplantasjon av livmor er foreløpig bare på forsøksstadiet.

Hvis eggstokkene er ødelagte, så er eggdonasjon en mulighet, og denne behandlingen er nå tillatt i Norge.

Uteblitt menstruasjon, men negativ graviditetstest

Referanser:

1) Amenoré og oligomenoré (legeforeningen.no) 2) Polycystisk ovarialt syndrom (PCOS) – Lommelegen 3) Dette er tidlig overgangsalder – Lommelegen