Gynekolog svarer:

Hvor mye og ofte blør man med hormonspiral?

Blir mensen helt borte? Og hvor lenge blør man etter innsetting? Gynekolog har svar.

FORSVINNER MENSEN? Noen slipper helt menstruasjon etter innsetting av hormonspiral. Mange har litt blødninger. Foto: Image Point Fr / Shutterstock / NTBClick to add image caption
FORSVINNER MENSEN? Noen slipper helt menstruasjon etter innsetting av hormonspiral. Mange har litt blødninger. Foto: Image Point Fr / Shutterstock / NTBClick to add image caption Vis mer
Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hormonspiral er et populært prevensjonsmiddel for kvinner i fruktbar alder, både hos de unge og hos de som nærmer seg overgangsalderen.

Utover å være et effektivt prevensjonsmiddel, er det mange fordeler med hormonspiralen som mindre blødning, mindre smerter og beskyttelse mot unormal celledeling i livmorslimhinnen.

Dessverre opplever noen bivirkninger med hormonspiralen, spesielt blødningsproblemer av forskjellig type.

De fleste får uregelmessige småblødninger

Hos de fleste, cirka hos 90%, vil blødningene bli mindre etter innsetting av hormonspiral. De fleste vil oppleve at den normale syklus oppheves, men at det i stedet kommer uforutsigbare småblødninger.

I starten kan det være overraskende for mange som hadde håpet på mindre eller ingen blødning.

Man har forsøkt ulike behandlinger for å redusere rikelige blødninger ved bruk av hormonspiral, og med vekslende hell har man forsøkt å behandle med p-piller, NSAID som for eksempel Napren eller Ibux og Cyklokapron.

Men ikke gi opp, det blir nesten alltid bedre med tiden. Det er observert at bare cirka 5% i løpet av tre år får fjernet hormonspiralen på grunn av uakseptable blødninger.

Noen mister menstruasjonen helt med hormonspiral

Med tiden kan du oppleve helt å miste menstruasjonen. Sjansen for å bli fri for blødninger avhenger dels av hvilken type hormonspiral du har og dels av hvor lenge du har hatt den.

Leverandøren av hormonspiralene opplyser at

  • Etter 1 år har 6-16% mistet menstruasjonen
  • Etter 3 år har 12-24 % mistet menstruasjonen
  • Etter 5 år har 24-26% mistet menstruasjonen.

Hormonspiraler med høyest hormoninnhold gir høyst sjansen for bortfall av menstruasjoner. Første gangen menstruasjonen uteblir, bør du ta en graviditetstest for å utelukke at du er blitt gravid. Er den negativ, behøver du ikke å ta ny prøve.

Blødning som plutselig kommer tilbake

Det kan skje at du etter noen tid med liten eller ingen blødning plutselig får en rikelig blødning. Det kan forklares ved at hormonspiralen har mistet en del av sitt hormonlager og ikke lenger er så effektiv til å redusere blødning (men fortsatt er effektiv for prevensjon).

Andre årsaker må imidlertid utelukkes, så det anbefales ved endring i blødningsmønsteret at du får en sjekk hos din fastlege eller gynekolog.

Bytte hormonspiral - hvor lenge blør man etter innsetting?

Når hormonspiralen byttes etter 3-6 år vil blødningsmønsteret mest sannsynlig bli det samme, eventuelt mindre blødning fordi hormoninnholdet i den nye spiral er større enn i den gamle.

Mange er fornøyd med hormonspiral

Noen få opplever uakseptable blødninger med hormonspiral, men de fleste får mindre blødninger, og en stor gruppe mister helt menstruasjonene. Det kan forklare at hormonspiralene er blitt så populære blant kvinner i alle aldersklasser.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer