Gynekologen svarer:

Hvor lenge kan man ha en hormonspiral før den må byttes ut?

Det kommer an på hvilken type hormonspiral du har.

NÅR MÅ HORMONSPIRALEN BYTTES: Svaret er mellom 3-6 år - avhengig av type. Foto: JPC-PROD / Shutterstock / NTB
NÅR MÅ HORMONSPIRALEN BYTTES: Svaret er mellom 3-6 år - avhengig av type. Foto: JPC-PROD / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hormonspiralen er formet som en stamme med to armer. I stammen er det lagt inn et reservoar med hormonet levonorgestrel som hører til gruppen «gestagen».

Prevensjonseffekten er stor med 99,8% sikkerhet. En annen effekt av hormonspiralen er å redusere rikelige blødninger. 20-25% mister helt menstruasjonen.

Varighet av hormonspiralen kommer an på hvilken spiral du har

Har du fått innsatt en hormonspiral, er det viktig at du vet hvilken spiral du har fått, for det er forskjellige rutiner for de ulike hormonspiraler med hensyn til anbefalt varighet før fjerning eller bytte. Det er tre ulike størrelser og styrker av hormonspiralen, og de har forskjellig varighet.

Mirena og Levosert er de sterkeste. De skiftes ut etter 6 års bruk hvis de er brukt som prevensjon

  • Mirena brukt for å redusere blødning eller som beskyttelse av livmorslimhinnen ved østrogenbehandling bør skiftes etter 5 år.
  • Levosert brukt for å redusere blødning bør skiftes etter 6 år.
  • Kyleena brukes kun som prevensjon, skiftes etter 5 år.
  • Jaydess er den svakeste hormonspiral som kun brukes som prevensjon, den skiftes etter 3 år.

Hormonspiral og overgangsalder

Fruktbarheten reduseres hos kvinner som nærmer seg overgangsalderen. Har du fått hormonspiral innsatt etter du var 45 år, så kan du beholde den til du er sikker på at du har passert menopausen (siste menstruasjon).

Det kan være vanskelig å vurdere om fravær av menstruasjon skyldes hormonspiral da 20-25 % av brukerne mister menstruasjonen eller om det er menopause.

GYNEKOLOG ELLER FASTLEGE: En lege kan sette inn ny hormonsprial. Foto: Alamy Stock Photo / Maria Kraynova / NTB
GYNEKOLOG ELLER FASTLEGE: En lege kan sette inn ny hormonsprial. Foto: Alamy Stock Photo / Maria Kraynova / NTB Vis mer

En hormonanalyse (måling av FSH og østradiol) kan gi en viss informasjon, spesielt hvis det er testet to ganger med noen ukers mellomrom.

Kvinnen rådes til å beholde hormonspiralen til ett år etter menopausen. Da kan hun også få tid til å vurdere om hun ønsker østrogenbehandling for mulige klimakterieplager, og hormonspiralen kan da bli en nødvendig del av behandlingen

Fjerning av hormonspiral

Det er vanligvis meget enkelt å fjerne spiralen ved å dra i trådene. Noen ganger kan trådene ha trukket seg opp i livmoren og legen må fiske litt for å få hente dem ned. Hvis fjerning av spiral er vanskelig og smertefull, så er det mulig å få det utført under lett narkose.

Fruktbarhet etter fjerning av hormonspiral

Mulighet for å bli gravid vender tilbake umiddelbart etter at spiralen er fjernet. Hvis graviditet ikke er ønsket, bør det brukes annen prevensjon. Ny hormonspiral kan innsettes umiddelbart etter at den gamle er fjernet.

Langtidseffekt av hormonspiral

Kvinner som bruker hormonspiral har et effektivt prevensjonsmiddel som samtidig reduserer blødningsmengden. Observasjoner har vist at brukerne har sterkt redusert risiko for kreft i livmorslimhinnen (endometriecancer), og denne effekten kan holde seg i mange år etter at hormonspiralen ble fjernet.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer