Hva hjelper mot PMS?

Gynekolog forteller om hvilken behandling som kan hjelpe ved premenstruelle symptomer: Informasjon om tilstanden og medisiner kan hjelpe.

SØK HJELP: Går PMS ut over livskvaliteten, bør du søke legehjelp. Foto h: mi_viri / Shutterstock / NTB
SØK HJELP: Går PMS ut over livskvaliteten, bør du søke legehjelp. Foto h: mi_viri / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

PMS betyr premenstruelle symptomer og beskriver en rekke ulike symptomer som forekommer hos kvinner i fruktbar alder i tiden mellom eggløsning og menstruasjon, 5–14 dager før ventet menstruasjon.

PMS har relasjon til hormonet progesteron som dannes i denne perioden av syklus, men nivået av progesteron er ikke forskjellig hos de som har PMS eller ikke.

Når vi ikke presis vet hva som er årsaken til PMS, så er det vanskelig å anbefale en effektiv behandlingsmetode. Vi må også tenke på at symptomene ved PMS er ulike fra kvinne til kvinne, og behandlingen må derfor individualiseres.

Informasjon til kvinne og partner

Det er viktig at du som lider av PMS forstår at det er hormonelle forandringer som skjer i kroppen i løpet av syklus som utløser de tilbakevendende symptomene. Det er du dessverre ikke herre over. Din partner bør også få denne informasjonen, eventuelt ved at dere har en felles konsultasjon hos fastlegen. Sympati i stedet for irritasjon fra partner kan være en god hjelp i en kritisk fase av syklus.

Du kan selv gjøre noe for å minske PMS-plagene. I den grad det er mulig, kan du ta hensyn til at du i noen dager ikke har full arbeidskapasitet og derfor må redusere litt på kravene.

Fysisk aktivitet, rikelig med søvn og hvile, avslapning, reduksjon av stimulerende midler som kaffe og alkohol er «kjerringråd» uten god vitenskapelig dokumentasjon, men verdt å prøve.

Reseptfrie produkter

Det er flere reseptfrie produkter som har vært testet og som har vist effekt i vekslende grad. Noen produkter kjøpes på apoteket, noen i butikker for naturkost og andre kjøpes over nettet. De brukes bare i den periode hvor det er symptomer:

  • Munkepepper (20-40 mg daglig)
  • Pyridoxin (25-100 mg daglig). Overdosering kan være skadelig
  • Magnesium (200-250 mg daglig)
  • Calcium carbonat (600 mg daglig)
  • Nattlysolje (1-2 g daglig)
  • Johannesurt (500-1200 mg daglig). Bør ikke brukes sammen med en rekke andre legemidler, for eksempel p-piller. Hør med fastlegen hvis du bruker andre legemidler.

Reseptbelagte legemidler

  • P-piller har i de fleste tilfeller ingen effekt, bort sett fra de kombinerte p-piller som inneholder gestagenet drospirenon og etinyløstradiol (Yaz®, Yasminelle® og Yasmin®). p-pille kan eventuelt tas uten pause for å unngå svingninger i hormontilførsel.
  • Bromokriptin (Parlodel® 2,5 mg) og kabergolin (Dostinex®0,5 mg) kan forsøkes ved ømme og hevede bryster.
  • Spironolakton (Spironolactone®, Spirix®) 25 mg-100 mg daglig kan forsøkes ved ømme bryster og oppblåsthet.
  • SSRI/SNRI (medisiner mot depresjon) er godt utforsket og er effektive, også om de kun tas i perioden med PMS. Hvis effekten med syklisk behandling ikke er tilstrekkelig, kan man forsøke kontinuerlig behandling uten pause. Det er forskjellig dosering for de ulike preparatene, start med lavest dose.

Sette eggstokkfunksjonen «på pause»

GnRH-analoger (Synarela®, Zoladex®, Procren®) er potente ‘antihormoner’ som fremkaller en kunstig overgangsalder ved at eggstokkene settes ut av funksjon, tilsvarende kirurgisk fjerning av eggstokker, men hvor funksjonen med eggmodning og eggløsning kan ta seg opp igjen når behandlingen med GnRH-analogen avsluttes.

Det er en effektiv behandlingsmetode, men den har en rekke bivirkninger av samme type som ses etter naturlig overgangsalder med hetetokter, søvnproblem, hodepine og reduksjon av beinmassen som medfører risiko for senere beinskjørhet og brudd. Bivirkninger kan reduseres med tilleggsbehandling, men det kan i noen tilfeller kan oppheve virkingen.

Er operasjon aktuelt?

Kirurgisk fjerning av eggstokker (‘ooforektomi’) ble før i tiden utført ved de mest alvorlige tilfeller, spesielt ved PMDD, hvor kvinnen var i livsfare (‘selvmordstruet’) når symptomene var på det verste. Det er ikke lenger aktuell behandlingsmetode, nå hvor vi har fått GnRH-analoger. Kirurgisk fjerning av eggstokker kan ha store negative konsekvenser for kvinnens fremtidige helse.

Overgangsalder

Ofte befinner kvinner med store PMS-plager seg i siste del av den fruktbare periode og kan trøstes med at symptomene forsvinner i overgangsalderen når menstruasjonene stopper. Hvis kvinnen ønsker hormonbehandling for klimakterielle plager (plager som ofte er større hos kvinner som tidligere har hatt PMS), så må man velge en hormonsammensetting som ikke øker risiko for tilbakekomst av PMS.

Referanser

1) Lommelegen.no: PMS (Premenstruelt syndrom) 2) Premenstruell tensjonssyndrom (PMS) (legeforeningen.no) 3) Lopez LM et al. Oral contraceptives containing drospirenone for premenstrual syndrome. Cochrane Database Syst Rev. 2012; (2): CD006586. doi: 10.1002/14651858.CD006586.pub4.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer