Hva er PMS og hva er tegnene?

PMS kan ha over 200 forskjellige kroppslige og psykiske symptomer.

RAMMER BÅDE FYSISK OG PSYKISK HELSE: Både oppblåsthet i magen og svingende humør er noen av symptomene. Foto: goffkein.pro / New Africa / Shutterstock / NTB
RAMMER BÅDE FYSISK OG PSYKISK HELSE: Både oppblåsthet i magen og svingende humør er noen av symptomene. Foto: goffkein.pro / New Africa / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

De fleste kvinner merker på kropp og sjel at menstruasjonen nærmer seg. Hos 20-30% er symptomene så uttalte at det går ut over livskvalitet, og tilstanden betegnes da PMS. Forkortelsen PMS står for premenstruelle symptomer.

Når i syklusen har man PMS?

PMS starter i perioden mellom eggløsning og dagene før ventet menstruasjon, altså 5 til 14 dager før menstruasjonen begynner, og forsvinner når menstruasjonen er kommet i gang – for så å gjenta seg i neste syklus.

Symptomer på PMS

Det er beskrevet over 200 forskjellige symptomer. Det kan dreie seg om psykiske og/eller kroppslige symptomer.

De vanligste psykiske symptomene er: irritasjon, sinne, nedstemthet, konsentrasjonsproblemer, følelse av å være ute av kontroll, indre uro, glemsomhet, søvnproblemer og tretthet.

De kroppslige (somatiske) symptomene kan være: ømme bryster, oppblåsthet, vektøkning, væskeoppsamling, endret avføring (både løs avføring og forstoppelse kan forekomme), hjertebank, hetetokter, hodepine, svimmelhet og endret appetitt eller lyst på spesielle spiser som for eksempel lakris eller søtsaker.

Det er vanligvis de samme symptomer som gjentar seg fra syklus til syklus hos kvinnen. For å betegnes PMS må minst ett av symptomene medføre økonomiske eller sosiale konsekvenser.

Hva er PMDD?

Ved den alvorligste formen som betegnes PMDD (Premenstrual dysphoric disorder) har kvinnen selvmordstanker og eventuelt selvmordsforsøk. Denne formen er beskrevet å forekomme hos 2 %, og tilstanden regnes som en psykiatrisk lidelse.

Endrer PMS seg gjennom livet?

PMS forekommer i den periode av livet hvor kvinner er fruktbar med månedlig eggløsning og produksjon hormonet progesteron.

PMS forekommer ikke før pubertet og ikke etter overgangsalderen.

Under graviditet og under amming er symptomene borte, inntil menstruasjonssyklus kommer tilbake.

Hva bør man gjøre?

De fleste hormonelle prevensjonsmidler stopper eggløsning og produksjon av progesteron, men det kunstige hormonet gestagen som er i alle prevensjonsmidler kan gi PMS-lignende symptomer, men disse vil da forekomme som konstante symptomer.

Hvis du er i tvil om du har PMS, så kan du føre skjema over symptomer i to måneder. Hos legeforeningen.no finnes skjema med de ulike symptomer

Nedenfor kan du finne mer informasjon om behandling av PMS:

Referanser:

1) Premenstruelt tensjonssyndrom – PMS – Lommelegen 2) Premenstruell tensjonssyndrom (PMS) (legeforeningen.no)

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer