Menstruasjonssyklusen er en hormonell prosess hos kvinner som fører til eggløsning. Blir man ikke befruktet under eggløsning, vil syklusen fortsette og medføre menstruasjon. Eggløsningsprosessen er styrt av feed-back-mekanismer mellom eggstokkene, hypofysen og hypothalamus. Også andre hormoner enn de som er nevnt her, deltar i denne intrikate prosessen.

Lengden av en menstruasjonssyklus er antall dager mellom den første dag av menstruasjonsblødning i en syklus til inntreden av menstruasjon i neste syklus. Median-varighet av en menstruasjonssyklus er 28 dager og de fleste kvinner ligger et sted mellom 25 til 30 dager.

Menstruasjonssyklusen kan inndeles i to faser: Første del av menstruasjonssyklus, frem til eggløsningen, kalles follikkelfasen (proliferativ fase). Tiden mellom eggløsning og neste menstruasjon kalles lutealfasen (sekretoriske fase).

LES OGSÅ: Årsakene til uregelmessig menstruasjon

Follikkelfasen

Follikkelfasen begynner fra den første dagen i menstruasjonen før eggløsning. Utviklingen av eggstokkfollikler preger denne fasen, og mange kvinner har smerter under menstruasjon. Dette skyldes at hormonene i kroppen som styrer menstruasjon påvirker livmoren til å støte ut slimhinnen som ble bygget opp og dannet under den forrige menstruasjonssyklusen.

I begynnelsen av syklusen produserer hypothalamus i hjernen et hormon, GnRH, som igjen forteller hypofysen at den må begynne å produsere et hormon som heter FSH, follikkelstimulerende hormon. FSH stimulerer eggstokkene til å produsere et modent egg.

Normalt menstruasjonsblod: Farge og klumper?

Folliklene er hulrom i eggstokkene. Dette hulrommet er fylt av væske, og hver follikkel inneholder et uutviklet egg. FSH stimulerer folikkelet til å utvikle hormonet østrogen. Det vil si at østrogen nivået i kvinnens kropp er lavest ved begynnelsen av menstruasjonen, og øker ettersom folliklene blir større og dermed produserer mer østrogen. Østrogenet som øker i blodet signaliserer til slimhinnen i livmoren, endometriet, at det skal vokse. Denne slimhinnen blir tykkere og fylles med blod og næringstoffer slik at hvis kvinnen blir gravid er livmoren klar til å ta imot det befruktede egget.

Østrogenet fører også til forandringer i slimet i vagina slik at det blir lettere for sæd å bevege seg gjennom slimet. Slimet har også en støttende funksjon for sædceller slik at de kan overleve lenge inne i kvinnen og gi henne en god sjanse for å bli gravid.
Ettersom østrogenet øker i blodet, sender dette en beskjed tilbake til hypothalamus som igjen forteller hypofysen at den nå må begynne å sende ut et hormon som heter luteiniserende hormon. Dette hormonet stimulerer noe som heter granulosa celler, disse produserer progesteron og andre hormoner som fører til at follikkelen sprekker og slipper ut egget.

LES OGSÅ: Tidlige tegn på graviditet

Lutealfasen

Etter at eggløsningen har funnet sted, inntrer lutealfasen. Denne er cirka 14 dager lang hos de fleste kvinner.

Follikelen blir igjen og kalles det gule legemet, eller på det medisinske fagspråket corpus luteum. Inntil egget eventuelt er fertilisert produserer corpus luteum hormoner som hjelper egget etter at det er fertilisert. Hvis egget blir fertilisert, fortsetter corpus luteum å produsere disse hormonene frem til ca 16-20 uker inn i svangerskapet.

LES OGSÅ: HCG - graviditetshormonet

Hvis egget ikke blir fertilisert skrumper corpus luteum bort.
Bølgen av luteiniserende hormon har også en effekt på egget i dets utvikling.

Hvis kvinnen ikke blir gravid forsvinner corpus luteum, og progesteronnivået i kroppen faller. Dette sender signaliser til hjernen og livmoren og fører til menstruasjon.

LES OGSÅ: Hvordan er normal utflod?

Hvor lenge varer en menstruasjon?

Gjennomsnittlig varighet av menstruasjonen er så mellom fire til seks dager, men normalområdet hos kvinner kan være så lite som to dager opp til åtte dager.

Mange kvinner tror at eggløsningen finner sted 14 dager etter påbegynt menstruasjon, men dette stemmer bare i en 28 dagers menstruasjonssyklus. Som diskutert har de fleste kvinner en variabel syklus, og det er derfor sjelden at eggløsning finner sted nøyaktig 14 dager etter at menstruasjonen startet. Det er derimot alltid ca 12-14 dager mellom eggløsning og begynnelsen på neste menstruasjon.

Uteblitt menstruasjon, men negativ graviditetstest

LES OGSÅ: Alt om p-piller

Hvor mye er det vanlig å blø?

Den gjennomsnittlige mengden menstruasjonsblod er 30ml, og over 60 ml regnes som unormal.

LES OGSÅ: Muskelknuter på livmoren kan gi kraftigere blødninger.

Hva kan være årsaken til manglende eggløsning?

Noen kvinner opplever at de ikke får eggløsning. Anovulasjon er det medisinske ordet for dette. Manglende eggløsning er et symptom, ikke en sykdom i seg selv, og det er viktig å finne ut hva den underliggende årsaken eventuelt er.
Det er veldig mange ting som kan føre til anovulasjon, men noen av de vanligste er:

• PCOS, eller polycystisk eggstokk syndrom
• hypofysesykdom som for eksempel en svulst
• lavt stoffskifte - hypotyreose
• diabetes
• anoreksi
• eggstokksvulster eller cyster
• overgangsalder
• svangerskap utenfor livmor (ektopisk svangerskap).

Det er i tillegg til disse mange andre hormonelle, metabolske, psykologiske og onkologiske sykdommer som kan føre til anovulasjon. Det er derfor veldig viktig å komme til en lege som kan hjelpe med å behandle den underliggende årsaken slik at man gjenoppretter normal eggløsning.

LES OGSÅ: Terminkalkulator: Slik regner jørdmor og legene ut din termindato