Blæremola heter mola hydatidosa på latin.

Blæremola er en tilstand hvor en graviditet utvikles unormalt, helt fra unnfangelsen. Tilstanden er ikke forenelig med liv for fosteret. Fosteret vil dø ganske tidlig fordi morkaken ikke fungerer normalt. En blæremola kan se ut som en drueklase, og kalles på fagspråket trofoblasttumorer. Den er rosa, med store, væskefylte blærer. Den kan fylle hele livmorhulen.

Ifølge Norsk gynekologisk forenings veileder i onkologisk gynekologi er i underkant av 1 per 1000 fødsler i Norge som en blæremola. Det vil si rundt 50 tilfeller hver år.

LES OGSÅ: Svangerskap utenfor livmor

To typer blæremola

Det finnes to forskjellige typer blæremola:

• Komplett blæremola: Det dannes ikke foster, morkake, fostervann og fosterhinner, slik det normalt skal.
• Partiell blæremola: I noen tilfeller danner det seg et foster, mens det er morkaken som ikke utvikler seg normalt, og dette kalles en inkomplett mola.

Den vanligste formen er partiell mola.

Blæremola oppstår når celler som danner en del av morkaken, vokser unormalt. Fosteret dør oftest på et tidlig stadium og det vil da bli en spontanabort.

Fosteret har dobbelt sett med kromosomer fra faren ved partiell mola. - Noen ganger kan to spermier trenge inn i egget. Da vil man få to sett med kromosomer fra faren, forklarer privatpraktiserende gynekolog Jørn-Hugo Karlsen til Lommelegen.

Symptomer på blæremola

Blæremola må ikke forveksles med innbilt svangerskap.

Kvinnen opplever ofte sterke graviditetsplager ved blæremola og graviditetshormoner utskilles.

Ifølge veilederen til Norsk gynekologisk forening er dette symptomene på en blæremola:

• Vaginal blødning
• Smerter
• Kvalme
• Tidlig preeklampsi (svangerskapsforgiftning)

- I tillegg har kvinnen høy hCG, høyere enn normalt. Og livmoren er større enn normalt ut ifra graviditetslengde og er gjerne litt bløt i konsistensen, sier Karlsen.

HCG er ifølge Legevakthåndboken en forkortelse for humant choriongonadotropin, et hormon som produseres i syncytiotrofoblaster i morkaken. Produksjonen av hCG starter like etter eggets implantasjon i livmoren, og kan påvises i blod 6-8 dager etter befruktning.

Slik oppdages blæremola

Ofte begynner kvinnen å blø og oppsøker lege. Ved ultralyd kan man få mistanke om at det dreier seg om en blæremola. Der man skulle se et foster, ser man istedet et karakteristisk, druelignende, blærete bilde på skjermen. Ut fra dette vil det bli tatt en avgjørelse om utskrapning av livmor. Dette kan være en tung beskjed å få for paret som trodde de ville få et barn.

Behandling av blæremola

Ved mistanke om en blæremola vil det bli foretatt en utskrapning av livmoren.

- Man tømmer livmoren med et vakuumssug og den endelige diagnosen stilles hos patologen, sier Karlsen.

- Man følger opp kvinnen ved hCG-målinger i ettertid. Hvis hele molaen er fjernet vil hCG-nivået normalisere seg, forklarer Karlsen.

Kan utvikle seg til ondartet svulst

Han forklarer at det kan være vanskelig å få ut hele molaen, og hvis noen celler blir liggende igjen kan de vokse videre og utvikle seg til en ondartet svulst. Karlsen forklarer at kvinner som etter utskrapning ikke har en fallende hCG-verdi, eller kvinner som har en stigende verdi, vil henvises til Radiumhospitalet.

Ifølge SML vil en mola som til tross for kirurgisk behandling kommer tilbake, bli behandlet med cellegiften metotrexat. Denne behandlingen er meget effektiv, og helbredelsesprosenten kan regnes som nesten 100.

I sjeldne tilfeller er en blæremola ondartet og kan spre seg til andre vev som en annen kreftsykdom. Det kalles choriokarsinom eller malign trofoblastsykdom.

- Det er få tilfeller som utvikler seg, men den kan være hissig og føre til spredning i lunger og hjerne. Likevel er det gode prognoser, og de fleste blir friske og kan få barn etterpå.

Prognose

Karlsen forteller at kvinner som er unge og kvinner som er eldre har høyere risiko for en blæremola. I tillegg er det høyere risiko for å få en ny blæremola dersom man allerede har hatt det, ca 5% økt risiko etter partiell mola.

- Man har gode prognoser ved en blæremola. Ved en partiell blæremola blir alle friske og kan få barn igjen. Ved ondartet sykdom blir de fleste friske og kan få barn igjen, sier Karlsen

Har du et spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til en av våre leger.