Hva er blæremola?

Noen ganger kan en graviditet utvikle seg unormalt. Blæremola er en tilstand som ikke er forenelig med liv for fosteret.

GRAVID: Ved partiell blæremola kan det finnes et foster. Det dør oftest på et tidlig stadium Foto: NTB Scanpix Foto: Scanpix
GRAVID: Ved partiell blæremola kan det finnes et foster. Det dør oftest på et tidlig stadium Foto: NTB Scanpix Foto: Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Blæremola heter mola hydatidosa på latin.

Blæremola er en tilstand hvor en graviditet utvikles unormalt, helt fra unnfangelsen. Tilstanden er ikke forenelig med liv for fosteret. Fosteret vil dø ganske tidlig fordi morkaken ikke fungerer normalt. En blæremola kan se ut som en drueklase, og kalles på fagspråket trofoblasttumorer. Den er rosa, med store, væskefylte blærer. Den kan fylle hele livmorhulen.

Ifølge Norsk gynekologisk forenings veileder i onkologisk gynekologi er i underkant av 1 per 1000 fødsler i Norge som en blæremola. Det vil si rundt 50 tilfeller hver år.

LES OGSÅ: Svangerskap utenfor livmor

To typer blæremola

Det finnes to forskjellige typer blæremola:

  • Komplett blæremola: Det dannes ikke foster, morkake, fostervann og fosterhinner, slik det normalt skal.
  • Partiell blæremola: I noen tilfeller danner det seg et foster, mens det er morkaken som ikke utvikler seg normalt, og dette kalles en inkomplett mola.

Den vanligste formen er partiell mola.

Blæremola oppstår når celler som danner en del av morkaken, vokser unormalt. Fosteret dør oftest på et tidlig stadium og det vil da bli en spontanabort.

Fosteret har dobbelt sett med kromosomer fra faren ved partiell mola. - Noen ganger kan to spermier trenge inn i egget. Da vil man få to sett med kromosomer fra faren, forklarer privatpraktiserende gynekolog Jørn-Hugo Karlsen til Lommelegen.

KVALME: En kvinne med blæremola opplever ofte sterke graviditetsplager Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
KVALME: En kvinne med blæremola opplever ofte sterke graviditetsplager Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Symptomer på blæremola

Blæremola må ikke forveksles med innbilt svangerskap.

Kvinnen opplever ofte sterke graviditetsplager ved blæremola og graviditetshormoner utskilles.

Ifølge veilederen til Norsk gynekologisk forening er dette symptomene på en blæremola:

- I tillegg har kvinnen høy hCG, høyere enn normalt. Og livmoren er større enn normalt ut ifra graviditetslengde og er gjerne litt bløt i konsistensen, sier Karlsen.

HCG er ifølge Legevakthåndboken en forkortelse for humant choriongonadotropin, et hormon som produseres i syncytiotrofoblaster i morkaken. Produksjonen av hCG starter like etter eggets implantasjon i livmoren, og kan påvises i blod 6-8 dager etter befruktning.

Slik oppdages blæremola

Ofte begynner kvinnen å blø og oppsøker lege. Ved ultralyd kan man få mistanke om at det dreier seg om en blæremola. Der man skulle se et foster, ser man istedet et karakteristisk, druelignende, blærete bilde på skjermen. Ut fra dette vil det bli tatt en avgjørelse om utskrapning av livmor. Dette kan være en tung beskjed å få for paret som trodde de ville få et barn.

BLÆREMOLA: n blæremola kan se ut som en drueklase, og kalles på fagspråket trofoblasttumorer.  Foto: NTB Scanpix
BLÆREMOLA: n blæremola kan se ut som en drueklase, og kalles på fagspråket trofoblasttumorer. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Behandling av blæremola

Ved mistanke om en blæremola vil det bli foretatt en utskrapning av livmoren.

- Man tømmer livmoren med et vakuumssug og den endelige diagnosen stilles hos patologen, sier Karlsen.

- Man følger opp kvinnen ved hCG-målinger i ettertid. Hvis hele molaen er fjernet vil hCG-nivået normalisere seg, forklarer Karlsen.

Kan utvikle seg til ondartet svulst

Han forklarer at det kan være vanskelig å få ut hele molaen, og hvis noen celler blir liggende igjen kan de vokse videre og utvikle seg til en ondartet svulst. Karlsen forklarer at kvinner som etter utskrapning ikke har en fallende hCG-verdi, eller kvinner som har en stigende verdi, vil henvises til Radiumhospitalet.

Ifølge SML vil en mola som til tross for kirurgisk behandling kommer tilbake, bli behandlet med cellegiften metotrexat. Denne behandlingen er meget effektiv, og helbredelsesprosenten kan regnes som nesten 100.

I sjeldne tilfeller er en blæremola ondartet og kan spre seg til andre vev som en annen kreftsykdom. Det kalles choriokarsinom eller malign trofoblastsykdom.

- Det er få tilfeller som utvikler seg, men den kan være hissig og føre til spredning i lunger og hjerne. Likevel er det gode prognoser, og de fleste blir friske og kan få barn etterpå.

Prognose

Karlsen forteller at kvinner som er unge og kvinner som er eldre har høyere risiko for en blæremola. I tillegg er det høyere risiko for å få en ny blæremola dersom man allerede har hatt det, ca 5% økt risiko etter partiell mola.

- Man har gode prognoser ved en blæremola. Ved en partiell blæremola blir alle friske og kan få barn igjen. Ved ondartet sykdom blir de fleste friske og kan få barn igjen, sier Karlsen

Har du et spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til en av våre leger.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer