Hva er adenomyose?

En form for endometriose som oppstår i livmorveggens muskulatur.

STERKE MENSSMERTER: Og store mensblødninger er symptomene. Foto: Emily frost / Shutterstock / NTB
STERKE MENSSMERTER: Og store mensblødninger er symptomene. Foto: Emily frost / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er forskjellen på endometriose og adenomyose?

Adenomyose er en form av sykdommen endometriose.

Endometriose er en tilstand hvor vev som ligner på slimhinnen som kler innsiden av livmoren, endometrium, er lokalisert utenfor livmoren, for eksempel på bukhinne, på eggstokker, på blæren eller på tarmen. Det betegnes som «ekstern endometriose.»

Adenomyose eller «intern endometriose» beskriver en variasjon av endometriose hvor det er livmorslimhinne i livmorveggens muskulatur, altså inne i livmorens vegg.

SLIMHINNEVEV I LIVMORMUSKELEN: De mørke prikkene illustrerer andenomyse. Disse kan blø ved menstruasjon og gi smerte. Illustrasjon: CHEN I CHUN / Shutterstock / NTB Norsk tekst v. Lommelegen.
SLIMHINNEVEV I LIVMORMUSKELEN: De mørke prikkene illustrerer andenomyse. Disse kan blø ved menstruasjon og gi smerte. Illustrasjon: CHEN I CHUN / Shutterstock / NTB Norsk tekst v. Lommelegen. Vis mer

Symptomer

Både endometriose og adenomyose reagerer på kroppens hormoner, spesielt på østrogen som fører til vekst av forandringene, noe som kan medføre en slags betennelsestilstand som igjen kan forklare smerter og andre symptomer som for eksempel tretthet.

De typiske symptomer ved adenomyose er menstruasjonssmerter og eventuelt også rikelige menstruasjonsblødninger. Hos noen kan adenomyose medføre hyppig vannlating fordi livmoren trykker på urinblæren. Adenomyose kan være årsak til barnløshet.

Diagnose

Det har tidligere vært vanskelig å diagnostisere adenomyose før man hadde fjernet livmoren og mikroskoperte den. I dag rår vi over flere muligheter for bildediagnostikk som ultralyd eller MR, og vi kan med bortimot 90 % sikkerhet stille en sikker diagnose (1).

LES MER: Hvordan stilles diagnosen endometriose?

Forekomst og risikofaktorer

Det er vanskelig å angi hvor hyppig adenomyose forekommer, da mange av de som er rammet ikke har symptomer, og da diagnose kan være en utfordring.

Det er beskrevet forekomst av adenomyose hos 10-60% av alle kvinner, men cirka en tredel har ingen symptomer (2). Adenomyose kan forekomme hos unge kvinner, men forekomsten øker med alderen og er høyest hos kvinner mellom 30 og 50 år (3).

Vi vet ikke sikkert hva som er årsak til at adenomyose oppstår, men det er fremsatt en rekke teorier som skader på livmoren i forbindelse med fødsel, eller inngrep utført på livmoren som kirurgisk abort eller keisersnitt. Tidlig første menstruasjon, tette menstruasjonsintervaller og mange fødsler er assosiert med adenomyose (3). Som vi også kjenner for endometriose, så er østrogen viktig for at adenomyose kan vokse.

Behandling

Den eneste som effektiv behandler adenomyose er å fjerne livmoren, men hos yngre kvinner med barneønske er det selvsagt ikke en metode man kan velge, før alt annet er forsøkt. Hormonspiralen er førstevalg som behandling, både for å dempe smerten og for å redusere menstruasjonsblødningen, og hos 20-25% vil menstruasjonen etter hvert bli helt borte.

Legemiddelet traneksamsyre kan redusere rikelige blødninger, men hjelper ikke mot smerter. En mulighet for effektivt å stoppe menstruasjonene er behandling med GnRH-analoger som midlertidig hemmer eggstokkenes østrogenproduksjon og fremkaller en forbigående kunstig overgangsalder (3). Dessverre vil nevnte metoder virke som prevensjon og kan derfor ikke brukes ved barneønske.

I helt spesielle tilfeller hvor adenomyose er lokalisert til et begrenset område av livmoren, kan man forsøke å operere forandringene bort ved laparoskopi (kikkhullsoperasjon). Det forskes på å bruke andre metoder for å få adenomyosen inaktivert. Det er viktig at behandlingen gjør det mulig for kvinnen senere å kunne oppnå og kunne gjennomføre en graviditet, som er viktigste grunn til å bevare livmoren.

Hva bør du gjøre hvis du mistenker at du har endometriose eller adenomyose?

Hvis vanlige legemidler som brukes ved menstruasjonssmerter i form av paracet eller NSAIDs (NSAIDs er en forkortelse for Non-Steroidal Anti-Inflammatory Drugs) ikke hjelper, så bør du snakke med fastlegen og eventuelt få henvisning til gynekolog som kan foreta den videre utredning og som kan igangsette videre behandling.

Er det farlig?

Husk at adenomyose er en godartet tilstand og det er ikke risiko for at adenomyose skal utvikle seg til kreft. Etter overgangsalderen vil de fleste bli kvitt smertene.

Referanser

1. Tellum T, Nygaard S, Lieng M. Noninvasive Diagnosis of Adenomyosis: A Structured Review and Meta-analysis of Diagnostic Accuracy in Imaging. J Minim Invasive Gynecol. 2020 Feb; 27(2): 408-418.e3. doi: 10.1016/j.jmig.2019.11.001. ePub 2019 Nov 8.

2. Upson K, Missmer SA. Epidemiology of Adenomyosis Semin Reprod Med. 2020 May; 38 (2-03): 89–107. Published online 2020 Oct 26. doi: 10.1055/s-0040-1718920

3. Legeforeningen: Veileder i gynekologi

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer