En hormonspiral er et tre centimeter lite plastrør formet som en T som legges inn i livmora. I livmora avgir spiralen ut hormonet levonorgestrel, som forhindrer at befruktede egg fester seg. Utskillingen av hormonet skjer lokalt og svært lite hormoner går ut i resten av kroppen. I motsetning til for eksempel P-piller som har en systemisk virkning.

Les mer: Alt om hormonspiral

Fjerner forstadiet til livmorkreft

På Universitetet i Tromsø har professor Anne Ørbo i flere år forsket på hormonspiral og livmorkreft. Sammen med forskerteamet i Tromsø, har hun påvist at hormonspiral stopper utviklingen av kreft hos kvinner som har forstadiet til kreft i livmorhulen. De har vist at hormonspiralen var effektiv mot forstadier i ett hundre prosent av tilfellene.

Bare i Norge utvikler tre tusen kvinner forstadiet til kreft hvert år. Mer enn sju hundre av disse vil få kreft uten behandling. Derfor anbefaler Ørbo hormonspiralen ikke bare som prevensjon, hun anbefaler den også til kvinner som nærmer seg overgangsalderen.

-Jeg vil absolutt anbefale hormonspiral også til kvinner som ikke lenger har behov for prevensjon, men da som kreftforebyggende middel, sier forskeren.

Norsk gynekologisk forening sier det er flott at de har fått norske studier som viser at utvikling fra noen av dem med hyperplasi (forstadium) til livmorslimhinnekreft kan forebygges ved bruk av hormonspiral.

Den vanligste type livmorhulekreft (såkalt endometrioid) er oftest hormonfølsom. Vi vet at endidig østrogenbruk gir økt risiko for slik kreft og at gestagenbruk (hormonet på spiralen) motvirker den økte risiko, sier leder av foreningen, Jone Trovik.

LES OGSÅ: Blødning fra skjeden

Overraskende få velger spiral

- Vanligste bivirkning av hormonspiral er småblødninger. Det er ikke farlig men kan være plagsomt. At menstruasjonen hos endel stopper helt opp (kanskje hos halvparten av brukerne etter et halvt års bruk) vil for mange oppleves positivt, men for noen (spesielt hvis de ikke er informert om muligheten på forhånd) oppleves det negativt, forteller Trovik.

Likevel, norske kvinner foretrekker P-piller - som gir flere bivirkninger og komplikasjoner, ikke minst gir p-piller risiko for blodpropp. I fjor brukte over 180.000 kvinner mellom 15 og 50 år en form for prevensjon. Av disse var det over åtte av ti som foretrakk P-piller. Under åtte prosent begynte med hormonspiral i fjor. Noe som faktisk var en nedgang fra 2004, da elleve prosent av norske kvinner valgte hormonspiral.

- Det er vanskelig å si hvorfor ikke flere velger hormonspiral. Det er jo en del som har en forestilling av at alt som har med hormoner å gjøre er farlig. Og da er det det samme hvilke hormon og hvor mye. Så er det de som har hørt om andre kvinner som går opp i vekt eller blir påvirket psykisk. Andre igjen er redd for at den skal være vond å sette inn, sier gynekolog Rune Mork Braut.

Professor Anne Ørbo skjønner heller ikke hvorfor så få kvinner velger hormonspiral.

- Hormonspiral er et fantastisk produkt som er alt for lite brukt. Kanskje er det lettere å skrive ut P-piller enn å sette inn en spiral. Kanskje kvier mange seg for ubehaget med å sette den inn.

Norsk gynekologisk forening, mener også at flere kvinner burde velge hormonspiral.

- Det er en veldig god prevensjonsmetode. Like god sikkerhet (unngår graviditet) som sterilisering. Den gir ikke økt risiko for underlivsinfeksjon og har positiv effekt hos mange kvinner med kraftige menstruasjonsblødninger, sier leder og gynekolog Jone Trovik.

LES OGSÅ: Prevensjon: Kobberspiral

Reversibel

Det er først og fremst kvinner som har født, kvinner i trettifem - førti års alderen som kommer for å få spiral.

- De ønsker ofte en sikker, enkel og trygg prevensjon som de kan bruke de neste ti-tjue årene, til de kommer i overgangsalderen. Den krever ingen spesielle kontroller eller oppfølging. I tillegg er den reversibel og enkel å fjerne om man finner ut at man ønsker et barn til. Og blødningene er betydelig redusert med hormonspiral, sier gynekolog Mork Braut. Han har satt inn hormonspiraler siden de kom på markedet.

Kan gjøres hos fastlegen

Noen steder må du i forkant få resept på spiral og hente på apoteket før innsetting.

Andre grupper som fint kan bruke spiral ifølge Helsedirektoratet er:

• kvinner uavhengig om de har født eller ikke
• kvinner som ammer
• kvinner som har tatt abort – umiddelbart etter
• kvinner med KMI (kroppsmasseindeks) mer enn 30
• kvinner med diabetes
• kvinner med migrene
• kvinner med kontraindikasjon på østrogen
• kvinner med hiv

To ulike hormonspiraler i Norge

Det er over tjue år siden vi fikk den første hormonspiralen på markedet, Mirena. I fjor kom den andre - Jaydess - som er en litt "lettere" variant.

- Forskjellen på de to, er at Jaydess er mindre og tynnere, og anbefales til de som ikke har født, eller andre som har trang livmorhals. Den inneholder mindre hormoner og varer i tre år. I motsetning til Mirena som varer fem år. Mirena kan også brukes mot blødninger, noe Jaydess ikke kan, sier gynekolog Mork Braut.

Gratis for unge

Norske helsemyndigheter gjorde i januar i år også spiral og p-stav gratis for alle under sytten år, og svært billig for de mellom sytten og tjue. Både internasjonalt og nasjonalt anbefales såkalte langtidsvirkende reversible prevensjonsmetoder (LARC) fordi de er lettere å bruke og har få bivirkninger. For de som må betale innsettinga av spiralen selv, koster selve hormonspiralen 1100 -1200 kroner, i tillegg kommer gynekologens pris, som varierer.

Les også: Derfor får du ikke mensen

Har du spørsmål om svangerskap, fødsel eller barseltid? Ta kontakt med vår jordmor Marit Karlstrøm eller gynekolog Liv Bente Romundstad