Bakteriell vaginose (BV) er en svært vanlig tilstand. Det er ikke farlig, og skyldes helt enkelt at de normale melkesyrebakteriene har minsket sterkt i mengde, og blitt erstattet av økte mengder andre bakterier, ifølge Olafiaklinikken.
Disse bakteriene gir ingen betennelse i skjeden, men kan føre til ubehagelig og illeluktende utflod. Noen vil beskrive lukten som en fiskelukt.
Tilstanden finnes hos 10-20 prosent av kvinner i fertil alder, og cirka halvparten av dem har ingen symptomer, ifølge en artikkel på legeforeningen.no.
Kvinner etter overgangsalder er ofte mer utsatt for bakteriell vaginose, på grunn av tynne slimhinner.
Symptomer på bakteriell vaginose:
- økt utflod
- litt irritasjon eller kløe
- en ubehagelig lukt
LES OGSÅ: Problemer med mye utflod med gul/brun farge og vond lukt
Derfor oppstår bakteriell vaginose
Det er fortsatt ikke kjent hvorfor bakteriell vaginose oppstår. Normalt har miljøet i skjeden en pH-verdi under 4,5, som er surt. Dette holdes ved like med melkesyreproduksjon fra melkesyreproduserende bakterier som normalt finnes i skjeden.
Bakteriell vaginose-bakterier trives ved en pH over 4,5 - et mindre surt miljø. Tilstanden er mer vanlig etter menstruasjon og samleie, fordi blod og sæd har en høy pH-verdi, som kan føre til oppvekst av bakteriell vaginose-bakterier.
Det er også mange kvinner som får bakteriell vaginose i forbindelse med samleie, spesielt med ny partner. Årsaken til dette kan være eksponering for nye bakterier. Bakteriell vaginose finnes også oftere hos kvinner som har sex med kvinner, ifølge Olafiaklinikken.
LES OGSÅ: Kan menn få bakteriell vaginose?
Slik stilles diagnosen
Mange som har hatt bakteriell vaginose tidligere, kan lett kjenne igjen plagene, men en legeundersøkelse er nødvendig for å bekrefte diagnosen.
Legen kan stille diagnosen etter en vanlig gynekologisk undersøkelse og mikroskopi av utfloden.
Tre av fire kriterier bør være oppfylt, ifølge Legeforeningen. Det er:
- Tynn homogen utflod
- pH > 4,5
- Positiv luktetest
- Clueceller ved mikroskopi av våt preparat, og ingen laktobakterier.
LES OGSÅ: Bakteriell vaginose i svangerskap
Behandling av bakteriell vaginose
Bakteriell vaginose kan gå over av seg selv, men har en tendens til å blusse opp igjen.
Vanligvis behandles bakteriell vaginose med antiseptikum eller antibiotika, enten i form av tabletter, stikkpiller i skjeden eller skjedekrem. Dette gjør at de unormale bakteriene drepes, slik at de normale melkesyrebakteriene kan komme tilbake.
Behandlingen har en effekt på cirka 70 prosent av dem som får bakteriell vaginose. I noen tilfeller kan gjentatte behandlinger være nyttig. Behandling av partner er ikke nødvendig.
Ifølge Olafiaklinikken viser studier at kvinner som bruker spiral som prevensjon, har høyere risiko for å få bakteriell vaginose. Hvis du får bakteriell vaginose ofte etter behandlinger, kan det være lurt å vurdere et nytt prevensjonsmiddel.
Kondom kan også minske risikoen for tilbakefall etter behandling.
Gravide som har BV bør behandles selv om de ikke har symptomer, fordi de har dobbelt risiko for å senabortere eller føde for tidlig. Jo tidligere i svangerskapet den abnormale floraen eksisterer, desto større er risikoen for for tidlig fødsel.
LES OGSÅ: Soppinfeksjon i underlivet