Har du bakteriell vaginose?

Tilstanden er den hyppigste årsaken til unormal utflod hos kvinner, men mange får ikke symptomer i det hele tatt.

Bakteriell vaginose er svært vanlig blant kvinner. Det er ikke farlig, men må ofte behandles.  Foto: Scanpix
Bakteriell vaginose er svært vanlig blant kvinner. Det er ikke farlig, men må ofte behandles. Foto: Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Bakteriell vaginose (BV) er en svært vanlig tilstand. Det er ikke farlig, og skyldes helt enkelt at de normale melkesyrebakteriene har minsket sterkt i mengde, og blitt erstattet av økte mengder andre bakterier, ifølge Olafiaklinikken.

Disse bakteriene gir ingen betennelse i skjeden, men kan føre til ubehagelig og illeluktende utflod. Noen vil beskrive lukten som en fiskelukt.

Tilstanden finnes hos 10-20 prosent av kvinner i fertil alder, og cirka halvparten av dem har ingen symptomer, ifølge en artikkel på legeforeningen.no.

Kvinner etter overgangsalder er ofte mer utsatt for bakteriell vaginose, på grunn av tynne slimhinner.

Symptomer på bakteriell vaginose:

LES OGSÅ: Problemer med mye utflod med gul/brun farge og vond lukt

Derfor oppstår bakteriell vaginose

Det er fortsatt ikke kjent hvorfor bakteriell vaginose oppstår. Normalt har miljøet i skjeden en pH-verdi under 4,5, som er surt. Dette holdes ved like med melkesyreproduksjon fra melkesyreproduserende bakterier som normalt finnes i skjeden.

Bakteriell vaginose-bakterier trives ved en pH over 4,5 - et mindre surt miljø. Tilstanden er mer vanlig etter menstruasjon og samleie, fordi blod og sæd har en høy pH-verdi, som kan føre til oppvekst av bakteriell vaginose-bakterier.

Det er også mange kvinner som får bakteriell vaginose i forbindelse med samleie, spesielt med ny partner. Årsaken til dette kan være eksponering for nye bakterier. Bakteriell vaginose finnes også oftere hos kvinner som har sex med kvinner, ifølge Olafiaklinikken.

LES OGSÅ: Kan menn få bakteriell vaginose?

Slik stilles diagnosen

Mange som har hatt bakteriell vaginose tidligere, kan lett kjenne igjen plagene, men en legeundersøkelse er nødvendig for å bekrefte diagnosen.

Legen kan stille diagnosen etter en vanlig gynekologisk undersøkelse og mikroskopi av utfloden.

Tre av fire kriterier bør være oppfylt, ifølge Legeforeningen. Det er:

  • Tynn homogen utflod
  • pH > 4,5
  • Positiv luktetest
  • Clueceller ved mikroskopi av våt preparat, og ingen laktobakterier.

LES OGSÅ: Bakteriell vaginose i svangerskap

Behandling av bakteriell vaginose

Bakteriell vaginose kan gå over av seg selv, men har en tendens til å blusse opp igjen.

Vanligvis behandles bakteriell vaginose med antiseptikum eller antibiotika, enten i form av tabletter, stikkpiller i skjeden eller skjedekrem. Dette gjør at de unormale bakteriene drepes, slik at de normale melkesyrebakteriene kan komme tilbake.

Behandlingen har en effekt på cirka 70 prosent av dem som får bakteriell vaginose. I noen tilfeller kan gjentatte behandlinger være nyttig. Behandling av partner er ikke nødvendig.

Ifølge Olafiaklinikken viser studier at kvinner som bruker spiral som prevensjon, har høyere risiko for å få bakteriell vaginose. Hvis du får bakteriell vaginose ofte etter behandlinger, kan det være lurt å vurdere et nytt prevensjonsmiddel.

Kondom kan også minske risikoen for tilbakefall etter behandling.

Gravide som har BV bør behandles selv om de ikke har symptomer, fordi de har dobbelt risiko for å senabortere eller føde for tidlig. Jo tidligere i svangerskapet den abnormale floraen eksisterer, desto større er risikoen for for tidlig fødsel.

LES OGSÅ: Soppinfeksjon i underlivet

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer