I utviklingsland opptrer gynekologiske fistler som regel i forbindelse med fødsel. I Norge er forekomsten sjelden etter fødsel, men sees som en komplikasjon av operasjon.
- Forekomsten er lav etter fødsler, men sees oftere som komplikasjon etter operasjoner i bekkenet, for eksempel etter å ha fjernet livmoren eller etter operasjon på tarm. Det kan komme etter annen behandling, for eksempel strålebehandling mot underlivet. Noen sykdommer kan også gi fistel, som tarmbetennelse, såkalt inflammatorisk tarmsykdom, sier Jone Trovik, leder av Nasjonal Behandlingstjeneste for Gynekologiske Fistler, som er lokalisert ved Haukeland universitetssykehus.
De fleste tilfellene behandles ved Haukeland tilstanden behandles i Norge. Rundt 20-30 kvinner blir behandlet ved avdelingen i året.
LES OGSÅ: Åtte vanlige spørsmål og svar om urinlekkasje
Hull i blære eller tarm
Gynekologiske fistler er en unormal åpning fra blære eller tarm til underlivet, som fører til ukontrollert lekkasje av urin eller avføring.
- Plagene avhenger av type fistel, men er det et hull fra urinveiene vil urin renne ukontrollert ut i underlivet, og hvis det er fra tarm vil avføring og tarmgass komme ukontrollert ut i underlivet.
- Det gir mye besvær for kvinner som rammes. Urinlekkasjen er verre enn ved for eksempel stressinkontinens, der lekkasjen kommer idet kvinnen hoster eller hopper. Her renner den absolutt hele tiden, det vil si stor lekkasje, sier Trovik.
Ifølge Trovik kan dette føre til gynekologiske fistler:
- Fødsel
- Strålebehandling mot underlivet
- Operasjon i underlivet
- Sykdom som tarmbetennelse
LES OGSÅ: Rektovaginal fistel
Hyppigere forekomst i utviklingsland
I u-land er gynekologiske fistler stort sett knyttet til utilstrekkelig fødselsomsorg, og forekommer i rundt 1 per 1000 fødsler.
- Skaden kommer etter at kvinnen har ligget med rier i mange døgn, babyens hode er for stort til et gjerne uutviklet tenåringsbekken, og dette fører til store skader hos kvinnen. Babyen dør som oftest og hos kvinnen blir det gjerne store defekter i urinblære og skjede, samt andre skader som nerveskader til bena. Disse kvinnene har store lidelser. I varmt klima er hygienen vanskelig, og de blir utstøtt av samfunnet. De fleste blir forlatt av ektefellen og lever et aldeles elendig liv, forteller Trovik.
I i-land er gynekologiske fistler relativt sjeldne.
Trovik forteller at sammenlignet med fistler i utviklingsland er i-landsfistler mindre i størrelse (diameter på hullet/åpningen), samt at det finnes hjelpemidler som bind og andre muligheter for hygiene og klesvask enn det de har i utviklingsland.
LES OGSÅ: Urinlekkasje: hva finnes av behandlingstilbud?
Risikogrupper
I u-land er det førstegangsfødende, ofte unge tenåringsgravide, som har størst risiko for å få gynekologiske fistler. Kvinner som har født svært mange barn og er gravid med en gutt (guttebabyer er gjennomsnittlig litt større enn jentebabyer), er også i risikogruppen, ifølge Trovik.
I Norge øker risikoen for gynekologiske fistler etter disse behandlingene eller sykdommene:
- Kreftoperasjoner. Er mer omfattende, mer vev som skal fjernes, og da er det størst risiko for at det kan bli skade på blære eller urinledere, enn operasjoner for godartede tilstander.
- Stråling. Mengden stråling som er gitt betyr også en del for risiko. Man prøver å lage stråleområdet slik at mest mulig treffer kreftsvulsten og minst mulig blære og tarm når det ikke er der kreften er.
- Kreftoperasjon og stråling. Hvis stråling er tilleggsbehandling til operasjon mot kreft, gis mindre stråledose enn hvis kreften ikke kan opereres ut og det er stråling som er hovedbehandlingen. Ved siste tilfelle vil risiko for å utvikle fistel bli større. Fistel etter stråling kan komme mange år senere enn selve behandlingen, mens fistel etter operasjon/fødselsskade kommer kort tid etter skaden (1-2 uker).
- Sykdom. Type tarmbetennelse er også betydningsfull; Crohns sykdom har større risiko for fistelkomplikasjoner enn Ulcerøs kolitt.
Behandling
Om kvinnen blir helt frisk avhenger av hvorfor hun har fått fistel, forteller Trovik.
- Ved fistel som komplikasjon til fødsel eller kirurgi kan vi operere og lukke fistelen. Hos en tidligere frisk kvinne vil man regne med å få lukket fistelen, og at kvinnen blir helt frisk. Type operasjon avhenger av hvor fistelen sitter.
- Skyldes fistelen inflammatorisk tarmsykdom, vil dette behandles med medisiner først. Får man grunnsykdommen (tarmbetennelsen) i ro, kan fistelen opereres. Den underliggende tarmsykdom er imidlertid ikke borte. Det er en langvarig/nærmest kronisk tilstand, og ved oppblussing av betennelse vil hun ha stor risiko for å få nye fistler.
- Strålefistler er de vanskeligste å behandle. Vevet som er strålt har liten groevne. Så om vi syr igjen et hull, vil det være stor risiko for at det åpner seg igjen, og da kan det godt bli større.
Den mest realistiske behandling for strålefistler er derfor at de får permanent urin-/avføringsavledning, altså «pose på magen».
I Norge er noen av utfordringen å sette den riktige diagnosen.
- Med de små diameter fistel er nok noe av det utfordrende for å få behandling at man faktisk får påvist fistel, og finner den. Vi gjør derfor alltid undersøkelse i full narkose slik at vi kan lete nøye etter selv bittesmå hull, sier Trovik.
Hun anbefaler kvinner som lurer på om de kan ha fått fistel, om å få fastlegen til å henvise til Nasjonal Behandlingstjeneste for Gynekologiske Fistler for vurdering.
- Av de kvinner vi undersøker har rundt 80 prosent fistel, mens 1 av 5 ikke har fistel, men annen årsak til urin- eller avføringslekkasje.
Har du et spørsmål? Send inn ditt spørsmål til vår gynekolog Liv Bente Romundstad.