Mensen som skjellsord:

Gutter, ikke spør om dette: «Har du mensen eller?!»

- Kan skje på grunn av uvitenhet, men har også en mørkere side, påpeker forfatter og TV-profil.

- Det er en myte at jenter blir i så himla dårlig humør når de har mensen, forteller Silje Sirnes Winje. Foto: Even Aarebrot
- Det er en myte at jenter blir i så himla dårlig humør når de har mensen, forteller Silje Sirnes Winje. Foto: Even Aarebrot Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

En nylig undersøkelse av Respons Analyse på vegne av bistandsorganisasjonen CARE Norge viser at 22 prosent av spurte menn har kommentert humøret til noen linket til mensen, og 40 prosent av kvinnene har opplevd å få slike kommentarer:

«Har du mensen eller?!»

– Dette er et eksempel på et spørsmål som bør legges død. Å kutte ut slike kommentarer er et konkret tiltak ALLE kan bidra med for å bryte ned mensen-tabuet, skriver CARE på sine nettsider.

Noe både unge jenter og voksne kvinner opplever

Forfatter av boka «Alt om mensen» og TV-profil Silje Sirnes Winje, kunne ikke vært mer enig.

Da hun skrev boka om mensen, intervjuet hun mange kvinner som research. Hun spurte også kvinnene om de hadde opplevd å få spørsmålet «Har du mensen eller?!» fra gutter og menn.

– Faktisk hadde alle jeg intervjuet opplevd dette! Det er noe som både unge og eldre nevnte, og opplever voldsomt mye. Det er jo en myte at jenter blir i så himla dårlig humør, og blir så vanskelig å ha med å gjøre, når de har mensen, sier Sirnes Winje.

Ta følelser på alvor

I forbindelse med mensen vil de fleste jenter kunne oppleve en til to dager med forbigående følelsesmessige eller kroppslige symptomer.

- Listen over hva en kan oppleve er lang. Noen vil kanskje kjenne på fysiske symptomer som hodepine, ømme bryster, slapphet, oppblåst mage og tap av energi. Mens andre jenter kan kjenne på irritabilitet og humørsvingninger. Vi opplever disse dagene veldig ulikt. Uansett er rådet å ikke kommentere dette. Ta følelser på alvor, råder Sirnes Winje.

Maktspråk

Hun påpeker at det i utgangspunktet uskyldige spørsmålet "har du mensen?", også kan ha en mørkere side.

- Det kan være maktspråk! I en diskusjon kan det kanskje være fristende å avfeie jenters argumenter med et slikt spørsmål. Da viser man at en ikke tar jenters tanker og følelser på alvor overhodet, sier Sirnes Winje

Ikke nødvendigvis noe man sier for å være slem

Men det betyr ikke at alle guttene som sier dette gjør det for å ramme jentene, det kan rett og slett være manglende kunnskap.

– Det er ikke så rart at dette oppstår, gutter og menn er sjelden inkludert i samtaler om mensen og har dermed lav kunnskap om dette. Mange steder deles skoleklasser fortsatt opp i to, når man skal ha undervisning om menstruasjon. Jentene snakker med helsesøster, og guttene holdes utenfor. Fedre med døtre har også et ansvar for å ikke melde seg ut av samtalen.

Sirnes Winje mener det beste våpenet mot myter er å snakke om det.

– Det er viktig å få tettet igjen kunnskapshullet om egen kropp og menstruasjon. Kunnskapen bør ikke bare gå fra mor til datter, og bli snakket om i små rom. Man må løfte temaet og snakke mer om det. Skolen må tørre å undervise mer om det – til både jenter og gutter, og jentene kan også knuse slike myter ved å snakke åpent om det, avslutter den engasjerte forfatteren.

Skammer seg. Bryt tabuet!

– Vi ser at over halvparten av norske jenter skammer seg rundt det å ha mensen fra allerede første dagen de får det, sier Susanne Lende, i Care Norge.

Hun viser til at deres undersøkelse tydeliggjør også at dette heller ikke er noe som går over i voksen alder.

– Det skal ikke være slik! Jenter og kvinner skal ha et naturlig forhold til egen kropp og menstruasjon. Når jenter og kvinner kjenner på skam, bidrar det til et tabu som må brytes. Vi ser et stort behov for å snakke høyt om dette, og forventer at det blir iverksatt tiltak som kan forebygge skammen. Blant annet sørge for å opplyse både jenter og gutter fra tidlig alder, slik at mensen ikke er flaut verken for de som har det eller de som er rundt, sier Lende.

Susanne Lende, Care Norge. Foto: Ylva Seiff Berge/CARE Norge
Susanne Lende, Care Norge. Foto: Ylva Seiff Berge/CARE Norge Vis mer

Hun understreker at så mange kvinner skal kjenne på skam er uakseptabelt og helt unødvendig, og hun har flere tanker om hva uvitenheten beror på.

– Vi snakker rett og slett for lite om mensen, både i skolen og i offentligheten. Vi trenger mer og bedre seksualundervisning, for både gutter og jenter, påpeker Lende.

Kan påvirke humøret

De fleste kvinner merker på kropp og sjel at menstruasjonen nærmer seg. At mensen kan påvirke humøret er derfor et faktum, men det gjelder langt fra alle kvinner, og det betyr på ingen måte at mensen er hovedårsak til all irritasjon og humørforandringer hos kvinner.

Noen er også særdeles plaget. Ifølge gynekolog Mette Haase Moen, som har skrevet en artikkel på Lommelegen om PMS. Men det er bare en mindre andel kvinner som opplever sterke plager.

– Hos en mindre andel, 20-30%, er symptomene så uttalte at det går ut over livskvalitet, og tilstanden betegnes da PMS. Forkortelsen PMS står for premenstruelle symptomer.

Myter om mensen

UNICEF Norge har laget en liste med 10 vanvittige myter om mensen, som du også kan lese på Lommelegen.

Generalsekretær Camilla Viken forteller at det finnes mange myter om mensen i verden, men også vi i Norge kan være med å bidra å redusere myter om mensen.

– Menstruasjon må normaliseres. Vi kan være med å gjøre det mindre tabubelagt å snakke om mensen, både i Norge og resten av verden, ved å snakke åpent om menstruasjon, «mensenskam», «mensenfattigdom», og den økonomiske byrden de som menstruerer må leve med for å håndtere sin menstruasjon. Det bør vi gjøre hver gang sjansen byr seg, både hjemme, blant venner og i sosiale medier, sier Viken.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer