– Urininkontinens er et veldig vanlig problem, forteller Jone Trovik. Trovik er spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer, overlege og professor ved Haukeland universitetssykehus.

Hun forklarer at urininkontinens, det vil si ufrivillig lekkasje av urin, blir delt inn i to grupper. Urgeinkontinens, eller tranglekkasje, er den ene gruppen. Ved denne tilstanden tømmer blæra seg på vilkårlige tidspunkter av seg selv, også når man sitter stille og om natta.

– Den andre, og mest vanlige, tilstanden er stressinkontinens, sier hun. Stressinkontinens kalles også anstrengelseslekkasje, og er lekkasje av urin når man hoster, løper, hopper eller reiser seg fra en stol.

Trovik forteller at omkring 70 prosent av alle med urininkontinens har stressinkontinens, eller en blanding av både stressinkontinens og tranglekkasje.

Hva er urininkontinens?

Forskning viser effekt av bekkenbunnstrening

– Uansett hvilken type inkontinens man har, så er det hjelp å få, understreker Trovik.

Hun vektlegger bekkenbunnstrening, og mener dette er første trinn for begge typer inkontinens. For tranglekkasje finnes det i tillegg medisiner, og for stressinkontinens kan ulike operasjoner være til hjelp.

– Det finnes fysioterapeuter som er spesialtrente i bekkenbunnstrening, og fastlegen burde også ha en grunnleggende opplæring i knipeøvelser.

Hun forteller at vi i Norge har mye god forskning på området, med blant annet Kari Bø i spissen. Forskningen viser at bekkenbunnstrening virker.

– Mange kan faktisk bli kvitt lekkasjen, eller bli veldig mye bedre, med riktig trening, forteller Trovik.

Overaktiv blære

Bekkenbunnen bør trenes som enhver annen muskel

– Bekkenbunnstrening er som trening av all annen muskulatur, forteller Kari Bø.

Hun er fysioterapeut og professor ved Institutt for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, og en av verdens ledende eksperter på forskning innen bekkenbunnsproblematikk og -trening.

Treningen kan utføres både liggende, sittende og stående. Det er godt med forskjellige utgangsstillinger for å skape variasjon i treningen.

– Man trener bekkenbunnen riktig ved å løfte opp og trekke sammen rundt urinrør, skjede og endetarm. Sammentrekningen skal gjøres så hardt man kan, og holdes i 6–8 sekunder. Man skal gjenta sammentrekningen 8–12 ganger med en liten pause mellom, og gjenta serien 3 ganger.

Småkniping holder med andre ord ikke.

– Selvfølgelig vil noe trening alltid være bedre enn ingen trening, men for at bekkenbunnstrening skal ha en stor effekt er det viktig å utføre treningen korrekt, det vil si med maksimale sammentrekninger.

Bø er klar over at mange kvinner glemmer å trene bekkenbunnen. Ofte forteller kvinner henne at de synes det er kjedelig.

– All trening kan jo være kjedelig! slår hun fast. I begynnelsen vil det være anstrengende, og et ekstra tiltak. Derfor bør man også sette av en fast tid til det hver dag, så man ikke glemmer det.

En myte at bare eldre damer som rammes av dette

Supervisert trening gir best effekt

Det er også mange kvinner som er usikre på om de gjør øvelsene riktig.

– I starten bør man bruke tid på å finne -og gjenkjenne muskulaturen. Det er vist at de som får hjelp av en fysioterapeut med opplæring i bekkenbunnstrening, og deretter trener med fysioterapeut individuelt eller i gruppe, får best effekt av treningen, forteller Bø.

Man skal aktivere den samme muskulaturen som når man holder igjen de siste dråpene med urin på toalettet.

– Denne kunnskapen kan man bruke til å forstå hvilke muskler som skal trenes, men trening på toalettet bør ikke være framgangsmåten, da det med tiden kan påvirke nervesystemet negativt, forklarer Bø.

Mange kvinner har kroniske smerter i skjeden

Noen få lærer det aldri

Bø sier at de fleste kvinner som får supervisjon i starten, lærer å bruke muskulaturen riktig. Likevel er det noen få som aldri lærer det.

– Den største feilen vi ser, er at man trykker i stedet for å trekke opp og sammen i muskulaturen, forteller Bø.

Ved korrekt trening av bekkenbunnen vil man som regel merke effekten etter kort tid.

– De fleste opplever mer kontroll på vannlating, føler seg strammere og har mer kontakt med underlivet. Det er sterk evidens for at bekkenbunnstrening har god effekt på inkontinens, spesielt stressinkontinens, men også underlivsprolaps. Men man må trene skikkelig over tid og med god veiledning, slår hun fast.

Halvparten av alle kvinner får underlivsfremfall

Påvirker livskvaliteten

Både Trovik og Bø understreker at urininkontinens ikke er farlig i seg selv, men kan være svært ubehagelig og ha en rekke konsekvenser.

– Urininkontinens kan medføre betydelig psykiske og sosiale konsekvenser, sier Jone Trovik. For det første oppleves det som regel svært ubehagelig for kvinnen. Det er irriterende å gå med bind, og mange er redd for at urinen lekker ut, og at det blir synlig på klær eller på naboens sofa.

Hun forteller at det fører til at en del kvinner trekker seg fra sosial deltakelse.

– De slutter å trene sammen med andre, og hopper ikke lenger på trampoline med barnebarna. Det er veldig synd. I tillegg blir seksuallivet ofte påvirket. Mange kvier seg for sex, fordi de er redd for lekkasje.

Bø tilføyer:

– Det er ikke farlig å ha urininkontinens, men det er farlig å stoppe med fysisk aktivitet på grunn av urininkontinens. Da øker risikoen for en rekke livsstilssykdommer.